Oslo er blant de byene i verden som har kommet lengst i sitt arbeid med bærekraftig omstilling. Ulike byråd har allerede gjennom en årrekke lagt til rette for nye, klimavennlige teknologier. Og nå også for en ny type klimakommunikasjon:

‒ Vi har som eksterne rådgivere fått lov til å utfordre til å tenke nytt. Holdningskampanjer har vist seg å komme til kort i klimasaken. Skal vi unngå avmakt, må klimakommunikasjon fokusere på atferdsendring, ikke holdningsendring. Det har Oslo kommune tatt konsekvensen av, sier Beate Nossum, byråleder i Footprint.

Sammen med Redink har byrået bistått Klimaetaten i utmeislingen av kommunikasjonsstrategien og implementeringen av den. Der de aller fleste andre klimakampanjer fokuserer på farer og skadevirkninger 20-30-40 år fram i tid, har innholdsstrategien for Klimaetaten fokusert på hvordan de små valgene du tar i dag, har en positiv og umiddelbar effekt på hverdagen din ‒ i tillegg til å gjøre en jobb for klimaet.

Rå resultater
Strategien har vært så vellykket at Klimaetaten nylig ble nominert til European Excellence Awards ‒ Europas største kommunikasjonspris.

‒ Kommunikasjonen har rett og slett lykkes med å gjøre klimakampen relevant for folks hverdag her og nå, sier avdelingsdirektør Birger Baug i Redink, og gir noen eksempler:

‒ Sykler du i stedet for å kjøre bil, blir kroppen sunnere, lufta renere og skoleveien for barna tryggere. Monterer du solceller på taket, er det bra både for miljøet og lommeboka. Når du kaster en full, grønn pose betyr det at biogassbussen din kan kjøre 250 meter til. Når bedriften din bytter fra varebil til ellastesykkel, sparer de både tid og penger. Når byggeplassene elektrifiseres, blir det mindre støy. Eksemplene på hvor godt klimatiltak for framtiden korrelerer med hverdagsforbedringer her og nå, er mange, og det er de historiene som er blitt fortalt på klimaoslo.no, sier han.

‒ I tillegg er mantraet at befolkning, næringsliv og kommune sammen kan få til store ting. Vi kan både gjøre en jobb for klimaet og drive moderne byutvikling ‒ samtidig. Så langt ser historiene ut til å ha truffet befolkningen svært godt. I løpet av de første 18 månedene etter oppstart, har 400 000 mennesker, godt over halve Oslos befolkning, vært inne på minst én artikkel eller video på klimaoslo.no. Flere Facebook-poster har hatt en klikkrate på over 20 prosent og til sammen er 37 filmer sett i til sammen 300 000 minutter. En av dem, om hvordan man skal vaske plasten før den kastes i den blå posen, er alene sett av 50 000 mennesker og delt av mange hundre. Så langt virket det med andre ord som om folk hungrer etter kommunikasjon som gjør noe med avmakten mange har kjent på i lang tid.

Stor støtte i befolkningen
Sporene i atferd tar lengre tid å avdekke, men har allerede begynt å vise seg. Oslo-folk kjøper mer elbiler og elsykler enn noensinne, flere monterer solceller på taket og benytter seg av ulike klimavennlige støtteordninger fra kommunen. Stadig større deler av næringslivet tar grønne grep, melder seg inn i kommunens initiativ «Næring for klima» og ønsker å snakke om engasjementet sitt utad. Teorien om at handlingsendring kommer før holdningsendring ser med andre ord ut til å holde vann.

‒ Den årlige klimaundersøkelsen viser at støtten til kommunens ambisiøse klimamål er stor, hele 75 prosent mener de er viktige eller svært viktige. I tillegg mener 63 prosent at klimatiltakene vil gjøre byen bedre å bo i, sier kommunikasjonssjef Merete Agerbak-Jensen i Klimaetaten.

Undersøkelsen viser også at støtten til et mest mulig bilfritt sentrum stor og vedvarende i over halve befolkningen, til tross for tidvis svært høylytt motstand. For naturlig nok vekker kommunens mange tiltak også motkrefter.

‒ Det er ikke lett for noen å endre vaner. I noen grupper blir dermed motstanden også mer høylytt, men alle undersøkelser viser at hovedtrenden går i stikk motsatt retning: Oslos befolkning setter rett og slett pris på å kunne bidra mot klimatrusselen, sier Agerbak-Jensen.

Lyst til å lære mer om hvordan du kan bruke god kommunikasjon til å endre folks atferd? Beate Nossum og Birger Baug holder foredrag om nettopp dette temaet på Content Marketing-dagen 2019.