Sommeren her. Det er blitt varmt i været, og fra Hong Kong har jeg merket meg at temperaturen på digitaliseringsdebatten i Norge også har vært høy i det siste. I Hong Kong er folk også opptatt av fremtiden, av hvordan næringslivet kommer til å utvikle seg og hvilke forretningsmodeller som kommer til å vokse frem som en konsekvens av at stadig større deler av økonomien digitaliseres.

Likevel virker det på meg som om det har skjedd noe litt rart med debatten i Norge. Mens folk i Hong Kong diskuterer konsekvensene av digitalisering, handler den norske debatten om digitalisering om debatten om digitalisering. Det er ikke en skrivefeil. Det er veldig meta.  

Skal man henge med fremover må man ha selvtillit på at man gjør de riktige tingene. Det får man ved å bruke data for å forstå hvor virksomheten er på vei, og man må tørre å ta valg som tar innover seg den farten og forandringen de aller fleste bransjer og virksomheter står overfor.

De som har selvtillit rundt sin forretningsmodell bruker ikke tiden sin på å debattere debatten om digitalisering. De tar grepene som fører til nødvendige forandringer, de gjør det fort, og basert på data og innsikt som gir selvtillit til å holde eller øke markedsandeler.

Der de store før spiste de små er det nå de raske som spiser de trege. Når teknologi, mennesker og samfunn forandres, er det eneste fornuftige at forretningsmodeller også forandres - ellers forsvinner de.

Av Mary Meekers årlige oppsummeringen ser vi at den globale internett trenden har solid brukervekst med rundt 10 prosent. Solid i internett-tall, enorm sammenlignet med for eksempel vestlige økonomier. Så fokuserer da også Meeker i år på to land som står for mye av den globale veksten: India og Kina. Kinas og Indias økonomier vokser i dag med rundt 6,7 prosent mot USAs 1,6 prosent. PWC slår fast i sin siste rapport at Kina og India vil være de to største økonomiene innen 2050. Mens de gamle stormaktene putrer avgårde på tomgang og gammel moro, kommer nye fremvoksende økonomier bakfra i en rasende fart.

Mens India kanskje akkurat nå er aller mest spennende, byr et blikk mot Kina på en slags fasit for hvordan det kan gå med naboen i vest.

Kina er med sine 1.3 mrd mennesker et mobil først-marked. Og Kina er et kontrollert marked. Verdens nest største og aller raskest voksende økonomi er nærmest et stort kontrollert testmarked for innovasjon og teknologi.

Her er noen nøkkelfakta:

  1. Det er 1,3 milliarder mobiler i Kina

  2. 695 millioner mobiler er aktive på internett. Dette tallet øker med mer enn 75 millioner i året

  3. 700 millioner aktive kontoer i sosiale medier, nesten dobbelt så mange som hele den amerikanske befolkningen.

  4. Og kanskje aller mest spennende: 70 prosent av befolkningen som er på nett bruker mobilen til å betale.

Med et slikt marked, og et slikt datagrunnlag er det lett å forstå hvorfor Kina har fantastisk selvtillit. Lokalt marked er stort nok til skalering. De fem største byene teller over 100 millioner mennesker. Den digitale befolkningen er fordelt gjennom alle demografiske lag, både når det gjelder alder og inntekt. Kina er så mobile first at mobilnummer nå er linket til nasjonal ID. Mobilnummer er standard for å logge inn på alle applikasjoner. Men du trenger egentlig bare WeChat. WeChat er helt sentral for alt som skjer på mobil med betalingsløsninger og QR kode-scanning integrert på tvers av alle tilbydere på plattformen. En sømløs opplevelse på en og samme plattform på tvers av alt du gjør, for alle, hele tiden.

De røde konvoluttene, eller som de sier; lai see eller hóngbāo, er en pengegave kinesere gir hverandre i forbindelse med høytider. I 2014 digitaliserte like gjerne WeChat denne tradisjonen, og i forbindelse med årets kinensiske nyttårsfeiring ble det sendt over 14 milliarder digitale, røde konvolutter gjennom WeChat. Det er mye penger digitalisert, miljø spart og ikke minst en tradisjon modernisert.

Lurer du på hvilke nye funksjoner meldings appen du bruker mest i dag kommer til å lansere fremover, er det bare å se på hva som allerede finnes i WeChat.

Med storskalafordeler ingen andre kan drømme om eksperimenterer nå Didi med Didi Bus, hvor du reserverer et sete på en buss til byen dagen før, i Beijing, som har 20 millioner innbyggere. Didi som for øvrig utkonkurrerte Uber fra Kina. Som jeg har skrevet her tidligere registrerer Didi 10 millioner kjøreturer i døgnet i Kina. Uber har 2 millioner på verdensbasis. Med 5 ganger så mange daglige datapunkter som bakgrunn for å drive sin forretning får Didi en fart og evne til å forandre seg med markedet få kan konkurrere mot.

Det er lett å la seg imponere av farten til Kina og deres evne til forandring når man jobber i nabolaget. Hva skjer når de stokker beina enda bedre og begynner å lansere flere testede og skalerbare tjenester utenfor grensene? Vil det funke? Vil Kina overta alt?

Jeg skal ikke påberope meg å ha svaret, men årsakene til veksten er åpenbare: Alt forandrer seg. Farten er høy. Datapunkter gjør at du tar bedre valg. Norske bedrifter har ikke fordelen av et digert hjemmemarked. Da må man enten satse internasjonalt med en gang, eller skaffe seg gode partnere som kan hjelpe til med å navigere i ny teknologi og skalere opp raskt. Google har snakket mye om “voice” og “vision” for noen uker tilbake. Det viktigste med dette er ikke at alle sjefer i Norge skaffer seg VR-briller, men et godt råd er å forsøke å forstå hva disse endringene kan det bety for din bedrift? Den innsikten gir selvtillit.

Legg fra deg tanken om at du alltid kan gjøre det bedre selv. Det er mye lurere å utnytte andres tjenester og kompetanse til å styrke din egen kjernevirksomhet, med andre ord ri på de stores utviklingskraft, fokuser på data og finn markedet hvor rask skalering er en naturlig del av et produkts livssyklus. Da kommer ikke fremtiden ikke bare til å handle om å overleve, men å vokse.