Christian Erichsen, som jobber med reklameproduktet Rad (Responsible Advertisment), er kritisk til den nye Freecoin-modellen. Jeg mener han ikke forstår dens styrke, skriver Freecoin-gründer Tom Ottmar.

Modellen er ganske enkel: Folk mottar en belønning for å respondere på annonser. Belønningen kan de så bruke til å skaffe seg ting på nettet, f.eks. avisartikler bak en betalingsmur eller alle slags produkter og tjenester.

Egentlig foregår det i motsatt rekkefølge. Brukeren kommer til en artikkel eller et produkt som det må betales for. Hun klikker på betalingsknappen og får opp en liste over annonser. Ved å klikke på en av disse, tjener hun «Freecoins» - en digital valuta - som hun umiddelbart betaler med. Det tar kort tid og er svært enkelt. 

I stedet for å tjene sine Freecoins der og da, vil mange sikkert sette av litt tid i sofaen en gang i blant til litt Freecoin-innsamling. Så har man til neste gang.

Hva oppnår man med modellen? Jo, mer enn det ser ut til ved første øyekast.

Brukerne tjener penger omtrent som man samler tomflasker eller Pokémons. De får tilført gratis kjøpekraft. Dermed får de råd til å skaffe alt de ønsker av journalistisk innhold. Avisene og andre selgere skal bare plassere en «Kjøp med Freecoin» -knapp på sidene sine, så får de plutselig inn en kundegruppe med masse mynt.

Annonsørene får også tilbud om noe revolusjonerende nytt: Annonsehandlinger. Før brukeren får utdelt sin Freecoin-belønning, må hun gjøre noe. Det kan være å se en video fullt ut, svare på spørsmål, abonnere på nyhetsbrev el.l.

Oftest vil det være å gå til annonsørens produktside og klikke på en knapp nederst på siden. Dermed vet annonsøren hundre prosent sikkert at kunden har sett og foretatt seg det de ønsket. 

Når en bruker først må se reklame for å få gratis penger, vil hun ha nyttig eller gøyal reklame. For å få det, oppgir hun alder, kjønn og geografisk plassering. Hun forteller hva hun er interessert i ved å kaste vekk uspennende annonser. Systemet lærer. Hun er verifisert med e-postadresse og telefonnummer.

Christian Erichsen er skeptisk, fordi særlig den unge generasjonen er mer ute etter å gjøre noe godt for verden enn å berike seg selv.

Erichsen kan ikke ha sett at Freecoin-modellen er utviklet nettopp for å redde verden, dvs. sikre demokrati, kultur, informasjonsflyt og mangfold - ved å skape en ny inntektskilde for alle som sliter med å få betalt for sårbare, ofte ikke-kommersielle produkter. 

Den redder verden ved at folk som ikke har lommene fulle av penger likevel får råd til å skaffe seg informasjon og opplevelser.

Den redder også nettet som medium ved å (i teorien) få en slutt på den vanvittige sløsingen. Bare 1 av 500 annonsevisninger gir et klikk. Resten oppleves av brukeren som irriterende støy, overvåking, unødig nedlasting av data og bruk av plass. Er det rart at så mange blokkerer annonser? Freecoin-annonser vil ingen blokkere, fordi de ikke er der før du trenger dem og fordi de gir deg noe tilbake.

Vi tilbyr også en «donér»-knapp. Folk kan gi Freecoins til tjenester, organisasjoner, artister etc. som de verdsetter. Wikipedia er f.eks. en aktør som kunne trengt denne. Redd Barna en annen. Joda, Freecoin prøver hardt å redde verden.

Christian Erichsen forteller at deres responsibel ad-løsning sliter med skeptiske annonsører fordi man blander et ideelt formål med selve reklamebudskapet. Den utfordringen har ikke Freecoin.

Brukeren får opp en liste over relevante annonser, velger en som interesserer og utfører en handling for annonsøren. Annonsene vises alene, ikke sammen med tvilsomt innhold. Hun får en premie og sitter igjen med en positiv opplevelse hvor all fokus ligger på annonsøren.

Så stiller også Erichsen seg kritisk til fenomenet betalingsmur. Han mener at det å tegne abonnement bare for å lese en artikkel eller to er en dårlig modell og etterlyser mikrobetaling.

Jeg er hjertens enig og Freecoin er nettopp én løsning. Freecoin ER mikrobetaling. Man klikker på en annonse, mottar en Frecoin og - vipps - så er man forbi muren. Det tar bare sekunder om man vil. Vi tilbyr forresten en fiks ferdig betalingsmur som et hvert nettsted kan ta i bruk i løpet av få minutter. Det er et produkt i seg selv.

Skulle et abonnement likevel friste eller man vil kjøpe noe dyrere, kan man fortsatt bruke Freecoins. Da må man spare litt først eller gjøre noe som gir høyere belønning.

Det å se en video gir flere Freecoins enn å bare titte på en nettside. Svare på et spørreskjema gir mange flere. Å dra til CC Vest på lørdag gir enda flere. Å prøvekjøre en Volvo gir Freecoins i bøtter og spann. Vi har planer om å koble sammen den digitale og fysiske verden. Slik systemet er lagd, er det ganske trivielt. Er det noen som ser muligheter der?

På ett punkt skal jeg imidlertid gi Erichsen fullstendig rett. Annonsører er skeptiske typer. Det samme er mediehus. De er vant til ting slik de er. De vil ha styringen selv. De tør ikke satse på noe som er annerledes og som ikke er størst og best og velprøvd.

Det er sunn skepsis, men de lever farlig. Det er lett å disrupte dem. Dersom Freecoin tar av, trengs ikke lenger byråer eller analytikere. Freecoin åpner en direkte kanal til kundene, hvor enn de befinner seg.

Avisene blir også overflødige, alle kan publisere selv og tjene penger på innholdet sitt uten deres hjelp. Ikke si at jeg sa dette, det er bare tanker.

Jeg forventer ingen drahjelp fra hverken annonsører eller mediehus. Disrupsjon kommer gjerne nedenfra og ved at man gjør noe annerledes og enklere. Freecoin kan starte med annonsører som ikke finner seg tilrette med dagens løsninger eller ikke per i dag er annonsører.

Våre «knappesteder» kommer i starten ikke til å være mektige mediehus, men aktører som i dag ikke tjener noe særlig på Ad Sense eller på andre måter. Mange knappesteder er trolig samtidig også potensielle annonsører - og omvendt. Jeg vurderer å introdusere en provisjonsmodell. Freecoin kan dessuten gå globalt fra dag en, systemet er lagd for det. Jo, det ligger noen muligheter her - for alle som vil henge seg på.

Babyen er nyfødt, men straks driftsklar