Nylig har EU vedtatt en stor regulering som omhandler persondata og personvern. Nå holder de også på med en revidering av det vi kjenner som «Cookie-direktivet». Kort fortalt foreslår EU et strengere lovverk - et lovverk som gjelder for alle i Europa, ikke med nasjonale tilpasninger slik vi har hatt muligheten så langt. Regelverket skal etter planen tre i kraft i 2018.

Fram til nå har norske bedrifter hatt grei skuring, fordi vi har oppført oss ordentlig og ikke misbrukt mulighetene i særlig grad. Det samme gjelder ikke i resten av Europa. Det gjør at EU strammer inn, og det vil også ramme oss i Norge.  For dem som har business utenfor Norge, betyr dette likere konkurransevilkår. For dem som kun fokuserer på det norske markedet vil innstrammingene bli store og kostbare.

Det kan virke som om det pågår et maktspill også internt i EU, da det er ulike deler av byråkratiet som forvalter ulike reguleringer.

De som forvalter cookie-direktivet i dag, føler at de taper makt og anseelse hvis de fjerner «sine» lover, mens politikerne svever i en drøm om at personvern i alle former og alt sitt omfang bare er av det gode. Da jeg var i Brussel i våres, sammen med de andre europeiske lederne i IAB Europa, kom det klart frem at næringsinteressene var det lite gehør for i byråkratiet. Personvern var en hellig menneskerettighet som sto over alt.

Da vi nevnte for politikerne at de faktisk er i ferd med å vedta lover som gjør at europeiske arbeidsplasser går tapt, fremfor arbeidsplasser andre steder i verden, fikk de seg en stor overraskelse.

Dette hadde de ikke fått med seg, men det ser ikke ut som de har tenkt å gjøre noe med saken.

Nå er det ikke lenger bare trender og brukeratferd som er utfordringen for norske og europeiske mediehus, men også EUs politikere.

Når det nå blir vanskeligere å kunne lagre og hente opp informasjon om brukerne og leserne på nettsider, vil det bli vanskeligere å drive såkalt programmatisk, automatisk annonsehandel. Google og Facebook, for eksempel, møter ikke de samme utfordringene, da brukerne der logger seg inn i deres tjenester, og dermed aksepterer brukervilkårene og datalagringen.

De nye lovene er konkurransevridende til fordel for Google og Facebook. For en mindre lokal eller nasjonal avis, vil det være vanskeligere å forsvare kostnadene ved alle de endringene som skal gjøres. EU-vedtakene blir således en trussel mot mediemangfoldet.

Jeg har likevel tro på at det vil gå seg til etter hvert. 

Hvis avisene blant annet innfører obligatorisk innlogging, og brukerne går med på det, så blir det enklere. Schibsted, Aller og Amedia er mediehus som er på ballen. Men er vi som brukere det? Vil det noen gang være like naturlig å logge seg inn på disse, som på Google og Facebook? Inntil atferden er endret, vet vi ikke hvor mange jobber som har røket. Det kommer til å koste mye å tilpasse seg endringene.

I Brussel er de ledende EU-politikerne mindre interessert i hvordan næringslivet vil bli påvirket av dette. Da vi orienterte EU-byråkratene om at det er europeiske arbeidsplasser som kommer til å gå tapt i dette, til fordel for amerikanske arbeidsplasser, svarte de med at det ikke var en spesielt interessant problemstilling for dem. De store linjene var viktigere for dem, fordi de så personvern som en menneskerettighet.

Jeg mener dette dermed er politiske reguleringer som spenner beina på god journalistikk og mediemangfoldet i Norge, og andre europeiske land. Tar man bort store deler av inntektsgrunnlaget, så blir det vanskelig å finne penger til lønn for godt arbeid.

Nå er det ikke lenger bare trender og brukeratferd som er utfordringen for norske og europeiske mediehus, men også EUs politikere.

Du kan lese mer om EUs lovforslag (Cookie) og (GDPR) her og her.