Internasjonale tall fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM) viser at andelen kvinnelige entreprenører har sunket fra 32,6 prosent i 2007 til 25,8 prosent i 2012. Det er dessverre enda færre som investerer: Om man ser på topp-100 listen over ventureselskaper internasjonalt, er det kun 7 prosent som har kvinnelig partner som har investert i selskapet. Tallene for Norge er heller ikke oppløftende, tall fra SSB viser nemlig at kun en av fem som etablerer aksjeselskap er kvinner

Disse tallene gir grunn til bekymring.

Les også: - Menn leker helst med andre menn

Halvparten av befolkningen i Norge er kvinner. Dersom svært få i denne gruppen av ulike grunner ikke ønsker å bli gründere, har vi et problem. Da går vi glipp av halvparten av Norges gode hoder. Kvinnene på sin side går glipp av muligheten til å bygge fremtidens næringsliv, innta maktposisjoner på lik linje med menn, samt generere og skape arbeidsplasser og kapital innenfor ulike segmenter.

Årsakene til at færre kvinner enn menn er entreprenører, kan være mange. Hanne Lystad har skrevet mastergrad om hvordan mediene portretterer henholdsvis mannlige og kvinnelige entreprenører, og presenterer noen av resultatene i kommentaren IT-menn og «it»-kvinner. Lystad trekker blant annet frem at menn ofte blir omtalt som suksessfulle og risikotakende, mens kvinner tildeles egenskaper som omsorgsfulle og kreative. Hun har også funnet at portretteringen av kjønn og næring tradisjonell: Mens mannlig entreprenørskap blir knyttet mot bil- og IT-bransjen, blir kvinnelig entreprenørskap knyttet til kafé og klesbutikker.

Når mediene og politikerne gir et snevert bilde av hva kvinnelige gründere kan og bør være, har vi en jobb å gjøre.

Næringsminister Monica Mæland tror økt konkurranse i helse- og sosial-sektoren vil gi flere kvinnelige gründere. Det samme understrekes i regjeringens Gründerplan, som blant annet har som mål å øke antallet kvinnelige gründere. I den heter det blant annet: «Mange kvinner arbeider med helse- og omsorgstjenester, og har betydelig kompetanse på disse områ­dene. Denne kompetansen kan være et godt utgangspunkt for entreprenørskap og næringsutvikling.»

Det er en svært enkel løsning å se til sektoren som er dominert av kvinner, og tenke at det er disse som skal bli Norges nye gründere. Kanskje er det nettopp kvinnene som ikke ønsker å jobbe i det offentlige som er målgruppen.

Nylig kunne man i Dagens Næringsliv lese om Kristil Erla Håland som ble gründer da moren fikk Alzheimer. Håland utviklet sammen med Elin Sunde Wilberg tjenesten JodaCare, en app som knytter pårørende og helsevesenet sammen slik at de kan kommunisere med blant annet tekst og bilder, fordi hun så at det manglet en slik løsning på markedet. Gründeren er nå i kontakt med flere kommuner som er interessert i å ta i bruk løsningen hennes. Håland er kvinne, gründer, og har utviklet noe som er lønnsomt for det offentlige helsesystemet. Før hun ble gründer var hun selger. Hun kom altså ikke fra helsevesenet, men innoverte innenfor sektoren likevel. Kanskje er det et tankekors for næringsministeren.

Når mediene og politikerne gir et snevert bilde av hva kvinnelige gründere kan og bør være, har vi en jobb å gjøre. Kvinnene har selvfølgelig også en jobb å gjøre med å satse på ideen sin, og ikke la seg stoppe av andres holdninger, og ikke minst: Kontakte mediene og fortelle om alt det bra de får til. Så kan journalistene være flinkere til å velge historier om annet enn cupcakes og klær.

Det kan dessverre virke som om vi er avhengig av enkeltindivider for å snu trenden

Vi trenger gründere innenfor mange sektorer, men særlig teknologi. Teknologi vil sannsynligvis være en av de største driverne i økonomien fremover, og det er viktig at også kvinner studerer, jobber og innoverer innenfor dette feltet. 

Investinor, et statlig investeringsselskap som investerer i teknologibedrifter, gikk i fjor høst gjennom alle bedriftene de har vurdert å investere i siden 2009. Av de 1620 bedriftene Investinor gikk gjennom, var det bare 0,99 prosent som hadde kvinnelig leder, styreleder eller gründer. Kampanje har ikke lykkes i å finne statistikk som viser andelen kvinnelige tech-gründere i Norge, men investeringsdirektør i Investinor, Ann-Tove Kongsnes, tror det er nede på 1 prosent. 

Tall fra en TNS Gallup-rapport laget for Oda Nettverk viser at kvinner er kraftig underrepresentert i tech-næringen, kun 23 prosent av de som jobber i IKT-næringen er kvinner.  

Det kan dessverre virke som om man er avhengig av enkeltindivider som er genuint interessert i å øke andelen kvinnelige gründere, særlig innenfor teknologi, for å snu trenden. 

Et eksempel er gründere Heidi Aven og Linn-Cecilie Linnemann som for to år siden startet initiativet She Conference, en konferanse for, om og med kvinner. Aven og Linnemann opplever at det ofte er langt flere menn enn kvinner som holder foredrag på (særlig teknologi-) konferanser, og laget en konferanse som sikrer kvinnelige foredragsholdere som inspirerer målgruppen.

Et annet eksempel er «Girls tech fest», et arrangement som skal motivere jenter til å kode allerede i barneskolen, ved å vise dem at koding er kreativt og gøy. Initiativet ble tatt av sentrale kvinner i nasjonale nettverk som jobber for å inspirere flere kvinner inn i teknologifag, og drives i dag i samarbeid med Deichmanske bibliotek i Oslo.

Man har også grupper som Oda Nettverk, Girl Geek Dinners, Kvinner i Business og Tenk Nettverk som regelmessig arrangerer middager og andre eventer for å mobilisere og inspirere kvinner i tech-bransjen.

Jeg tror dette er gode steder å begynne, skape møteplasser og inspirere tidlig, slik at vi sikrer mangfold innenfor gründerskap og øker andelen tech-kvinner i Norge. Det er bare synd å se at disse initiativene i stor grad er avhengig av frivillige ildsjelder. Dersom krefter i det offentlige også så verdien av slike initiativer og støttet dem aktivt, kunne vi kommet enda lenger enda raskere.

NRKs styre ble i fjor historisk da andelen kvinner for første gang oversteg andelen menn. Innovasjon Norges ledergruppe har økt fra 38 til 64 prosent kvinner under Anita Krohn Traaseths ledelse. IKT-Norge har også under Heidi Arnesen Austlids ledelse øke kvinneandelen i styret til 50 prosent. Dette er gode eksempler som viser at ting skjer fort med et ønske om endring og riktige tiltak. 

Jeg har vært i kontakt med både menn og kvinner som ønsker flere kvinner inn i høyere tech-stillinger, styrer og gründermiljøene, men som ikke finner dem. Samtidig ser vi at NRK, IKT-Norge og Innovasjon Norge har klart det. Kampanje kommer i en artikkelserie til å sette søkelys på hvorfor det er så få kvinnelige gründere, særlig innenfor tech, i Norge. For hvor er det egentlig skoen trykker?