I 2015 har vi snakket mye om digital kompetanse, det har vi før også, men på et eller annet vis virker det som mange tar det mer på alvor nå. Kanskje det er oljeprisen, kanskje det er at temaet har modnet, kanskje det er alt pratet om anonymus eller noe helt annet. Det kan også være at alle mediesakene som berører møtet mellom personvern, informasjonssikkerhet og ansvar i det siste bidrar til økt fokus på digital kompetanse.

Uansett hva, hvorfor eller hvem har det vært en del saker i det siste hvor det er helt tydelig at digital kompetanse, forståelse og innsikt har vært (helt eller delvis) fraværende eller helt enkelt satt til side.

I helgen har vi diskutert, og sett oppslag om, NRKs bruk av bilder fra Snapchat. Ikke hvilke som helst bilder. Nakenbilder og/eller bilder som minner om nakenbilder er tatt i bruk redaksjonelt.

Jeg har blant annet ment at "det er opplagt at NRK ikke skulle brukt disse bildene, og at de bidrar til at problemet forsterkes for dem som er rammet".

Og at flere av "bildene viser klær, omgivelser, føflekker eller andre kroppslige kjennetegn som vil gjøre det mulig for familiemedlemmer og andre nærstående å gjenkjenne personen. Og også der hvor man har pikselert tatoveringer eller lignende, vil selve pikselleringen avsløre tatoveringens plassering og fungere identifiserende".

NRK selv sier mener de har gjort nok for å anonymisere bildene, og svarer blant annet på spørsmål om det er «åpenbart gjenkjennbart for dem som er avbildet?» at: "De har jo sjøl lagt det ut på et nettsted, da".

Sviktende vurderinger av hvordan publisert materiale kan brukes er dessverre ikke noe nytt for hverken NRK eller andre. Det betyr ikke at alt er krise, men når det gjøre gale vurderinger kan det fort bli krise.

For 2-3 år siden ble en ungdomspolitiker avslørt som personen bak spredning av mye bilder som ikke var hans egne. I hovedsak bilder av unge jenter, ungdommer med lite (eller ikke noe?) klær på. Det var en sak som fikk mye oppmerksomhet. I sin iver etter å dekke saken klarte Aftenposten da å gjengi så mye sitater fra forum hvor folk diskuterte hvordan de bedrev social hacking eller på annet vis sikret seg tilgang til andres kontoer at det bare var å slenge de sitatene inn i en søkemotor for å finne frem selv. Dermed ble det veldig enkelt for alle å finne frem til bilder som opplagt var tilgjengeliggjort uten tillatelse, til oppskrifter for å gjøre det og til folk som ville hjelpe til mot betaling.

Da NRK nylig skulle ansette ny nyhetsdirektør ble det tydelig at det ble vanskelig for de(n) som publiserte å se for seg hvordan publisert informasjon kunne brukes. Det ble publisert en liste oversøkere til stillingen, den ble publisert alfabetisk etter etternavn med kjønn og alder. Ikke overraskende var det noen hemmelige søkere, men hvor hemmelige var de egentlig?

Hvor mange aktuelle menn på 40 år med etternavn som begynner på N kan det skjule seg bak «Mann 40»?

I Rotterdam har smykkebutikker testet ansikstskanning for å identifiserere kjente butikktyver. Formålet er å hindre dem adgang til butikkene eller kunne følge dem tett. I Norge har key logging og annen datafangst kommet og gått i den offentlige debatten. Det er lett å se hvordan intensjonene er gode, det er bra at at teknologi diskuteres som mulig løsning, det burde også være lett å se hvorfor key logging er ekstremt inngripende. En av utfordringen er om vurderingene, spesielt etter de siste dager og ukers hendelser, gjøres med tilstrekkelig innsikt, forståelse og kompetanse om teknologien, teknologibruken og konsekvensene.

Etter internett er tilgangsbarrierene for å delta og tilby tjenester redusert betydelig. Det er det all grunn til å juble over, men det drar også med seg noen utfordringer. En konsekvens er at mange vurderinger om teknologibruk, publiering etc som tidligere ble gjort bare i profesjonelle miljøer nå også må gjøres av hver enkelt av oss.

For noen år siden skrev en relativt populær blogger i Norge om ansvaret for et barn alene. Bloggeren var bevisst i forklaringen på at å ivareta hensyn til både den andre foreldren og barnet.

Det er mange grunner til at de ikke har kontakt, og jeg vil helst ikke gå så mye inn på det her i bloggen – i og med at det fort kan regnes som «uthenging», så fulgte hun opp med å si at det har med "narkotika og vold og sånt å gjøre".

Det er mange debatter, viktige spørsmål og utfordringer vi må ta i Norge når vi plutselig kommer til 2016. Har vi den digitale forståelse, innsikt og kompetanse vi trenger? Kjører vi prosesser og tar besluttninger med eller uten nødvendig kompetanse? Settes den digitale forståelsen, innsikten og kompetansen til side fordi den kan være brysom?

For meg er det opplagt at vi må ha mange diskusjoner om disse temaene fremover, vi må ta (tøffe?) valg og ikke minst må vi sette it-sikkerhets temaer i bred forstand høyt på dagsorden. IT-sikkerhet, og kompetanse om det, er ikke lenger noe som bare er for ekspertene, det er viktig i alle yrker, profesjonelle arenaer og besluttninger som skal tas både profesjonelt og privat.

Denne kommentaren ble først publisert på IKT Norges nettsider