Jeg mener Signe Marie Sørensen treffer spikeren på hodet når hun pennfører at «Vi læres opp i å skape innhold, i stedet for snappy pay-offs». Det er mye bedre å høre det fra de som sitter midt oppi det, enn at folk som gikk på Westerdals for 20 år siden synser om hvordan elevene utdannes i dag, og hvordan det er feil for bransjen. Spesielt når disse nyutdannede elevene stadig synliggjør seg på prisutdelinger med gode ideer.

Jeg mener man bør se på det helt fundamentale i diskusjonen. På fakta. Jeg føler det blir konstruert et problem som egentlig ikke eksisterer, men som skapes fordi bransjeveteraner føler seg utrygge på utviklingen. Det er en legitim bekymring som er verdt å gi en tanke, og det er fint å se at veteranene i bransjen bryr seg om fremtidens hoder. Likevel, Westerdals utdanner dyktige kommunikatører, og reklamebransjen får mange av de dyktige hodene. Så hva er egentlig problemet?

Jeg trekker frem årets Gullblyanten, og fjorårets Westerdals-kull som et eksempel. I løpet av et halvt år – der samtlige av teamene som fordypet seg i markedskommunikasjon har fått seg fast jobb i kommunikasjonsbyråer – har kullet markert seg i prisutdelingen. Et halvt år med nyutdannede hoder, og flere av de må løpe seg varme opp og ned på scenen, mens jeg sitter der og lurer på hvor alle reklameveteranene er.

Sondre Røe og Emil Hafslund vinner sølv i design – identitet for Barcode Identity. Ine Bryhn og Martin Ruge vinner gull i design – web/animasjon for Bli regnskogvokter. Ole Marius Rygh vinner sølv i elevarbeider – design for World Chess Final Oslo 2016. Anette Bellika Finnanger og Thea Bjørndal Iversen vinner gull i elevarbeider – reklame for SafeSound. Marius Aasen og Susanne Hovda vinner bronse i elevarbeider – reklame for Catscaping. Ine Bryhn og Martin Ruge vinner bronse i film for Hjem til jul. Ine Bryhn og Martin Ruge vinner diplom i håndverk for Hjem til jul. Martin Ruge og Ine Bryhn vinner sølv i nettannonser for Hæ?.  Christer Magnussen og Martin Brurås Tønnessen vinner diplom i print for Uten K. Martin Ruge og Ine Bryhn vinner bronse i promo/aktivisering for Vipps. Martin Ruge og Ine Bryhn vinner diplom i samfunn for Bli regnskogvokter. Juliane Stensrud og Maria Lilly Flakk vinner gull i sosiale medier for Helt texas. Sondre Røe og Emil Hafslund vinner diplom i sosiale medier for Treningsdonasjon. Susanne Hovda og Marius Aasen vinner gull i Young Lions – cyber for Hjemsøkt av fremtiden. Sondre Røe og Emil Hafslund vinner sølv i Young Lions – cyber for Nøkkelkriseservice. Kaja Wang Olafsen og Nora Kristina Eide vinner bronse i Young Lions – cyber for The Great Hatch. Susanne Hovda og Marius Aasen vinner gull i Young Lions – film for Alt på stell.

I mine øyne er dette en imponerende liste, og det betyr at over halvparten av teamene som gikk ut fra Westerdals i fjor allerede har markert seg ved å vinne en pris i Gullblyanten. Og dette er bare Gullblyanten. Vi skal ikke se vekk fra at fjorårets kull også har markert seg i YoungGuns, Gullfisken, Clio Awards, og D&AD.

Men hva med at alle tekststudentene forsvinner til andre yrkesgrener? At de heller vil skrive vitser, som Bendik Romstad sier. Aris Theophilakis og Bendik Romstad er redde for at reklamebransjen mister verdifulle hoder fordi Westerdals sin tekstlinje sikter bredere i utdanningen sin. Saken er at reklamebransjen ikke lenger er en silo der reklamebyråene står for all idéklekking. Reklame og den globale digitaliseringen henger nøye sammen. Dette betyr at godt innhold skapes på tvers av kommunikasjonsformer og byråer. Jeg mener at arbeidene til Heisholt med både Uten K og, nå nylig, The Live Minecraft Concert, er to veldig gode eksempler på et reklamebyrå som forstår denne overgangen. Uten K blander sømløst inn kunst i tekst, mens The Live Minecraft Concert på The Gathering bruker dataspillteknologi på en helt ny og innovativ måte. Dette kommer det til å bli mer av. Det er slikt innhold de kommende generasjonene ønsker. Så gjelder det å bruke kompetansen som finnes utenfor sitt eget byrå for å få til dette.

Digitaliseringen har også ført til at folk opplever enorme mengder med innhold. Kausaliteten av denne eksponeringen er at folk vanskeligere lar seg imponere. I 2016 er det derfor bedre med et fåtall av kreatører og reklameildsjeler som skaper kvalitetsreklame, enn at man har enorme mengder med halvengasjerte ressurser som skaper kjedelig innhold. I 2017 kommer dette til å bli enda viktigere. Det samme i 2018. Og 2019. Rett og slett i fremtiden.

De som utdanner seg på tekst og skribent-linja ender gjerne opp innafor det redaksjonelle eller det kunstorienterte hvis de ikke ender opp i markedskommunikasjon. Det skal man ikke benekte. Jeg ser likevel ikke problemet med det. I stedet for at reklamebransjen ønsker seg enerett på Westerdals-studentene, hva med at bransjen i stedet bruker hodene som ender opp innenfor det redaksjonelle og kunstorienterte til å skape godt innhold til reklame? Det er kanskje på tide å se utenfor de fire veggene som omkranser ditt eget byrå. Det finnes gode hoder utenfor reklamebyråene man kan bruke til å skape godt reklameinnhold.

Martin Sollien gikk ut fra Westerdals 2015-kull og jobber i dag som kreatør i Starcom.