Westerdals-studentene trenes i å bli gode kommunikatorer. At studentene går ut med kunnskap innenfor det redaksjonelle, det kunstorienterte og det markedsorienterte, vil komme både reklamebransjen og kommersielle aktører til gode i fremtiden. Vi læres opp i å skape innhold, i stedet for snappy pay-offs. Det er jo dit reklamebransjen er på vei – så hva er egentlig problemet?

Hvis vi ser bort fra Frank Nystuens mistenkelige forsøk på å skape content for eget byrå, så har han ett poeng når han skriver «aldri har kreatører hatt større muligheter til å lage nye, innovative og effektive måter å skape et bånd mellom annonsører og folk der ute.»

Men var det ikke akkurat det Trond Høiås og Bård Torgersen også sa i sitt innlegg i Kampanje? De benektet vel ikke verdien av å knytte bånd ved hjelp av effektiv kommunikasjon. De fremhevet viktigheten av dette, akkurat som Nystuen, men uten å være bundet opp mot en spesifikk bransje.

- Vi mener at alle disse fagområdene (les: redaksjonell kommunikasjon, markedskommunikasjon og det kunstorienterte, mine anmerkninger) er viktige for de som ønsker å utvikle kompetanse innafor skriving og kommunikasjon. Også for dem som velger å jobbe med reklame. Fordi det gjør paletten større og hodet åpnere, og fordi de tre fagområdene vi underviser i griper mer og mer inn i hverandre.

Nystuen er bekymret for at verden og reklamebransjen har gått oss forbi, og at vi ikke er klar over hvor mye «spennende innhold man kan lage for kommersielle aktører». Han forteller oss om «et hav av nye og spennende muligheter til å skape fantastisk relevante, effektive og underholdende ideer for annonsørene».

Eller man kan som tekstforfatter for eksempel skrive en meningsytring i Kampanje, som egentlig fungerer som reklame for eget byrå.

Bare det at reklamebransjen ikke forstår overføringsverdien fra de forskjellige kommunikasjonsfeltene vi jobber med på Westerdals, gir meg mindre lyst til å jobbe i reklamebransjen. Utfordringen for reklamebransjen er at de ikke er de eneste som har oppdaget verdien av å skape innhold som «connecter» med folk på en annen måte enn før, som Nystuen sier. Mange begynner i større grad å se behovet for gode kommunikatorer og tekstforfattere. Derfor finnes det kanskje også, for oss som går ut fra Westerdals, flere muligheter enn bare å tenke reklamebyrå. Men vi har da ikke sovet bort noe som helst.

Vi vet alle at reklame fungerer best når det betyr noe for folk flest – og har et større formål enn å bare skaffe penger i kassa for de store, kommersielle aktørene.

Forbrukerne blir smartere og gjennomskuer reklame i større grad enn før. På alle plan ønsker vi innhold som betyr noe og som har en sterk realitetsorientering.

I en tid hvor innhold betyr mer enn rammer, er det glidende overganger mellom de ulike feltene. Selv synes jeg at Westerdals er flinke på å utnytte dette og gjøre de forskjellige fagområdene relevante for hverandre. Man kan gjøre et fantastisk kunstorientert arbeid som ville truffet hardt med en kommersiell aktør som avsender. Eller man kan som tekstforfatter for eksempel skrive en meningsytring i Kampanje, som egentlig fungerer som reklame for eget byrå. Mye avhenger av konteksten og hvem som står som avsender av budskapet.