- Politikere og helsemyndigheter bruker reklame fordi det er synlig, da viser de at de gjør noe, men de vet inderlig godt ikke har noe effekt, sier Alf B. Bendixen i Big Blue Consulting til Kampanje etter å ha fått presentert statistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) over andelen røykere i Norge.
Tallene, som ble omtalt i Finansavisen i dag, viser at andelen daglige røykere var på 13 prosent i fjor, samme som i 2014. Også andelen av-og-til-røykere, de såkalte festrøykerne, er frøset fast på 9 prosent.
Det er heller ikke mye bevegelse å spore blant snusbrukerne. Andelen som bruker snus daglig øker fra 9 til 10 prosent, mens andelen som bruker snus av og til synker fra 5 til 4 prosent.
Ifølge Finansavisen brukte Helsedirektoratet 35 millioner kroner på holdningskampanjer for å få ned tobakksbruken i 2014 og 2015. Helsedirektoratet selv viser til 29 millioner kroner som den riktige summen. Bendixen mener uansett det er altfor lite.
- Jeg har alltid vært kritisk til å bruke reklame for å få ned forbruket. Den ene grunnen til det er at reklame er det minst effektive virkemiddelet man kan bruke for å få ned antall røykere, og den andre grunnen er at når man først bruker reklame så bruker man altfor lite penger. 35 millioner kroner delt på antall nordmenn er syv kroner per person, sier han til Kampanje.
Helsedirektoratet: - Dramatisk nedgang
Helsedirektoratet mener man må se på utviklingen i et større perspektiv, og viser til at andelen røykere har stupt fra 25 prosent i 2005 til 13 prosent i 2015. Bare fra 2013 til 2014 var nedgangen på to prosentpoeng.
- Det er vanskelig å se på tall fra et år til et annet. Det viktige her er å se på den dramatiske nedgangen som har vært i andel daglige røykere i løpet av de siste ti årene. Vi er det landet i verden med brattest nedgang siden 2005. Da var den på 25 prosent og nå er vi nede på 13 prosent. Det synes vi er gledelig, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.
- Hvor mye av denne nedgangen kan tilskrives holdningskampanjer og hvor mye skyldes røykeloven?
- Det er vanskelig å si. I Norge gjøres det mange tiltak samtidig. Det er både kampanjer og strukturelle virkemidler. Vi har både streng lovgivning, høye priser, forskjellige sluttilbud som Slutta-appen og Facebook-siden Slutta. Summen av disse tingene har ført til en dramatisk reduksjon de siste ti årene. Vi ser også en økning i nedlastninger av Slutta-appen, innringere til røyketelefonen, samt økt engasjement på Facebooksiden Slutta når vi kjører slutte-kampanjer.
- Er 29 millioner kroner fordelt på to år nok til å gjøre en forskjell?
- Vi tror disse kampanjene sammen med andre virkemidler bidrar til å gjøre en forskjell. Målet er først og fremst å hindre unge fra å starte med tobakk. Vi har som mål at vi ikke skal få en ny generasjon som blir nikotinavhengige.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
- Vanskelig å si: Linda Granlund i Helsedirektoratet kan ikke svare på hvor mye holdningskampanjer har hatt å si for nedgangen de siste ti årene. Foto: Helsedirektoratet.
Utelukker ikke nye skremselsbilder
Virkemidlene de siste to årene har ikke vært å skremme røykerne fra tobakken, men å oppmuntre dem til å slutte, blant annet ved hjelp av appen «Slutta».
- Vi har gått over til mer motivasjon og involvering og prøve å påvirke de som røyker til selv å få lyst til å slutte. Vi har også promotert de gode slutte-verktøyene. Når tallet har gått ned fra 25 til 13 prosent, kan man tenke seg at de 13 prosentene består av folk som har røyket en stund. De trenger andre virkemidler for å bli motivert til å slutte, sier Granund.
Det betyr ikke at skremselsbildene ikke kan gjøre et comeback.
- Vi har ikke besluttet det ene eller det andre. Det vi kan vi si er at vi skal ha fokus på gravide og snusbruk i år.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Liten effekt: Alf B. Bendixen mener investeringene i antitobakkskampanjene er så små at de er ubetydelige.
- Tankekors
Den erfarne konsulenten Alf B. Bendixen mener det er strukturelle grep som nå må til, ikke reklame, for å minske bruken ytterligere.
- Tobakk er et av de lettest tilgjengelige produktene som finnes. Det er et tankekors. Vi kan gjøre det mindre tilgjengelig gjennom en annen type distribusjon, for eksempel på Vinmonopolet, og forby røyking på flere steder, sier han.
Bendixen er ikke bare kritisk til myndighetenes tiltak.
- Jeg vil gi honnør til Bent Høye for å ville fjerne brandingen fra tobakkspakken. Tobakk er det eneste produktet der brukeren er 100 prosent merkelojal. Det kan brukes for å bryte ned tilhørigheten mange har til merket sitt, sier han.
Kommentér