Jeg registrerer at Apeland har et innlegg på egne sider som ønsker å rettferdiggjøre gjenbruk av andres idéer som et sunnhetstegn.

Han mener stjålne idéer beviser at PR-bransjen er opptatt av effekt, siden de bruker noe som har fungert før. Men kaker man har stjålet smaker surt, og det passer dårlig i disse juletider.

Om Apeland også ønsker å gi et spark til reklamebransjen som faktisk lever av kreativitet vites ikke, men det er ikke usannsynlig. Selve definisjonen av kreativitet er jo å løse et problem på en ny måte. Så man trenger vel ikke kreativitet hvis man kan stjele andres idéer?

Nå går det vel også an å tro at Apeland ønsker at reklamebransjen skal tenne på alle plugger. Det gjør vi ikke. Det finnes god, vitenskapelig dokumentasjon på at gode idéer – definert som noe nytt og annerledes - gir bedre effekt enn generiske og «forventede» løsninger.

Vi er derfor trygge på at våre kunder og andre flinke norske annonsører generelt vet å verdsette originale løsninger. Vi er enda mer sikre på at de samme annonsørene har respekt for de ulike fasene i en prosess, og har forståelse for at unike idéer og god effekt kommer fra en grundig tilnærming til produktet.

Derfor er det spektakulært at motivet til Apeland for å låne, resirkulere eller stjele idéer, er at det lønner seg i henhold til effekt.

Apeland mener altså at det rett og slett er mer lønnsomt å gjenbruke idéer enn å skape noe selv. Problemet er at den gode effekten man får av å stjele idéer ikke kommer fra at man som annonsør eller byrå gjør en smart investering. Effekten kommer av at det er en annen annonsør som har betalt for store deler av kalaset.

Apeland skriver at man skal være stolt over å bruke andres kreative løsninger. Det hadde vært interessant å høre med opphavskilden til idéen om vedkommende mener det samme.

Jeg har aldri vært borte i annonsører som ber oss om å stjele en idé som er utviklet for en annen annonsør. Norske annonsører vet at det er noen andre som har betalt for utvikling av idéen, og at det derfor er direkte uetisk å stjele den. Man kan selvfølgelig spørre om tillatelse til å versjonere, gjenbruke eller lokaltilpasse en idé, men heller ikke det har jeg opplevd. ‘

Det virker som annonsørene er mest glad i kaker de har kjøpt ærlig og redelig, og synes disse er søtest.

Apeland skriver at man skal være stolt over å bruke andres kreative løsninger. Det hadde vært interessant å høre med opphavskilden til idéen om vedkommende mener det samme.

Så det første spørsmålet jeg har til Apeland er: Når dere helt bevisst stjeler idéer - tilbyr dere da annonsøren som betalte for den originale idéen kompensasjon? Eller stjeler dere rett av?

Det andre jeg lurer på er hva dere skriver på fakturaen til kunden? Tar dere betalt kun for produksjon og implementering av idé, eller er dere dristige nok til å ta betalt for å «utvikle» en idé som dere åpenbart ikke har utarbeidet selv?

Apeland burde stille seg selv disse spørsmålene for å klargjøre hvem man egentlig stjeler fra. Fordi man stjeler ikke primært fra et annet reklame- eller PR-byrå, men fra en annen annonsør. Jeg tror verken DNB eller Try ville opplevd det som uproblematisk om en fransk bank hadde laget en film hvor en ung jente har flaks og ender opp med å gifte seg med, la oss si Johnny Depp, og at paret planlegger å kjøpe hus i Cannes. Jeg vil tro at Rune Garborg ville følt det som et regelrett tyveri.

Så, Herr Apeland, vi hisser oss ikke opp. Vi synes bare at de pepperkakene man har betalt for smaker bedre enn de man stjeler.