Det er vel ikke noe tvil om at Gulltaggen uten sammenlikning har vært den viktigste digitale konkurransen i Norge. Om du jobber i designbyrå eller PR-byrå, med reklame, tv eller innhold, kommer vi selvsagt ikke unna tilstedeværelse i digitale flater. Og Gulltaggen skal kåre de fremste jobbene bransjen vår har å by på. De absolutt beste. Jeg mener vi fremdeles har et stykke å gå for å heve det generelle nivået og holdningen til hva løsningene vi skaper skal løse, men enkelte av jobbene skinner så kraftig og både håndverk og idé holder internasjonal standard – og vel så det.

Jeg er imponert over byråene og kundene som vant i de ulike kategoriene i går. Spesielt over arbeidene i kategorien Nordisk Studentarbeid, som jeg var så heldig å være juryleder for.

Jeg har vært på totalt 12 Gulltaggen-arrangementer, og gjennom disse årene meldt på bidrag for hundrevis av tusen kroner og mottatt mange priser i ulike kategorier – til og med «Årets internettperson» Apt mottok i 2004. Det har vært ærefullt og utrolig anerkjennende. Men etter å ha snakket med mange venner, tidligere bransjekolleger og studenter de siste to dagene, synes jeg kanskje det viktigste av alt manglet:

Gulltaggen har mistet mojo'en sin. Swungen er borte.

Skal jeg være helt ærlig, så jeg i år et Gulltaggen-arrangement som er i fullstendig identitetskrise, der sponsorer påvirker eventets karakter mer en hva som er sunt og hvor deltakerne ikke opplever de helt vet hvor, om eller når de skal feste. At fantastisk dyktige MadCon går på scenen klokken seks på ettermiddagen foran et 25 prosent fullsatt Colosseum, er helt katastrofalt planleggingsmessig. Da er ikke publikum engang på stedet, de sitter rundt omkring i Majorstua-området og spiser, fordi matserveringen var… la oss si noe mangelfull.

Vi trenger Gulltaggen. Og den faglige inputen som seminarene gir oss er gull verdt. Men gjennomføringen av eventet gjenspeiler på langt nær ikke viktigheten av det. Det er selvfølgelig økonomiske utfordringer knyttet til gjennomføring, innhold og booking av foredragsholdere og artister, men jeg mener INMA må komme på banen kjapt og definere hva denne konkurransen egentlig skal være, hvilken betydning den skal ha for bransjen og hvordan hedre arbeidene og byråene som står bak på en bedre måte. Ikke minst tilby value for money under gjennomføringen av arrangementet. For innsikten finnes allerede: Dersom det ikke lenger er stas å delta på Gulltaggen, uteblir bransjens betalingsvillighet for å melde på bidrag. Konsekvensene av dette er at det blir enda vanskeligere å få byråene til å betale for deltakelse. Da vil heller arrangementer som Gullblyanten og til og med utenlandske reklamekonkurranser prioriteres. Så skal vi virkelig «Set the digital agenda in the Nordics» må INMA ta affære.

Here’s a crazy idea: hva med å sette sammen en gruppe engasjerte bransjemennesker til å evaluere årets event, og som samtidig kan bidra med å definere hva Gulltaggen bør være fremover? De finnes, jeg snakket med mange av dem før og etter prisutdelingen. På den måten kan vi som en samlet bransje igjen oppleve at magien av å være med på Norges viktigste digitale event fremdeles er tilstede.

Jeg stiller gjerne med det jeg kan bidra med.