Selv om Arbeiderpartiet ser ut til å gjøre sitt dårligste valg side 2001 på meningsmålingene med en oppslutning på i overkant av 24 prosent, har likevel partiet truffet bedre med sin strategiske fortelling denne gang, mener juryen. For fire år siden fikk ikke fortellingen Arbeiderpartiet gikk til valg på om at det gikk så dårlig med Norge den samme resonansen hos velgerne.

- Dere traff bedre i år med fortellingen?  

- Det er riktig, og det har vært en veldig viktig del av prosessen. Vi har hatt tett kontakt ut mot organisasjonen vår for å få tilbakemeldinger på hva de mener som er de faktisk store oppgavene og det har nok hjulpet oss å peke på riktig problemstillinger, sier Kallset.

Partilederne spiller alltid en viktig rolle under en valgkamp og særlig dagens regjeringsparti Høyre satset alt på Høyre i slutten av valgkampen. Men også Jonas Gahr Støre har dominert fullstendig på slutten og vært den som alt har dreid seg om i mediene.

- Har det vært et enda større fokus og trykk på partilederne i denne valgkampen enn tidligere?

- I nasjonale medier så har det nok kanskje vært det. Det har vært mye fokus på statsministerspørsmålet, og da er det naturlig at det har vært mye Jonas, men vi har også fulgt litt med på dekningen i lokale medier og ser at våre kandidater ute har hatt rekordmange oppslag og mange flere enn i 2017 så rundt ute i landet har det nok vært flere som har vært synlige, sier Kallset.

Mange har også trukket frem Støres mer avslappende holdning i denne valgkampen, noe som har kommet særlig godt til syne i de store partilederdebattene der Støre for noen år siden hadde en mer aggressiv debatteknikk.

- Har vi sett en mer avslappet Støre denne gangen?

- Ja, det tror jeg og jeg tror det er fordi han har veldig tro på det prosjektet vi går til valg på, sier Kallset.

I jurybegrunnelsen til Kampanjes valgkampjury het det da også at «Jonas Gahr Støre kommuniserer med ro, sikkerhet og stor troverdighet  og blir oppfattet som det eneste samlende alternativet til Erna Solberg.»

En annen trend ved årets valgkamp er den voldsomme veksten i forhåndstemmer, fra rundt én million forhåndsstemmer for fire år siden til nesten 1,7 millioner stemmer i år.

- Hvordan kommer dette til å prege valgkampene fremover må dere begynne med valgkampen enda tidligere?

- Det tror jeg nok. Vi var ganske bevisste på dette ved forrige valg, hvor det var ganske mange som forhåndsstemte. Så vi har tenkt valgkamp og valgkampanje egentlig helt siden nyttår, og det var egentlig gjennom våren vi begynte å løfte oss på målingene. I den mer intensive valgkampen har vi ligget mer jevnt. Men jeg tror dette bare blir viktigere og viktigere. Du må nå ut til velgerne i en tidlig fase slik at de har et grunnlag og har lyst til å lytte til deg når man kommer til den intensive valgkampen, sier Kallset.