I sommer skrev Kampanje blant annet om 32 år gamle Juned Qureshi som har en master i markedsføringsledelse fra Høyskolen Kristiania og en bachelor i markedsføring fra Handelshøyskolen BI. Qureshi anslo å ha søkt på flere hundre relevante jobber, og blitt innkalt til intervju hos rundt 20 av dem.

- Jeg har utdanning, relevant erfaring og frivillig arbeid på CV-en, men med mitt navn og mine røtter, føler jeg fortsatt at jeg har utfordringer, sa Qureshi til Kampanje i sommer.

Sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i snitt med en fjerdedel for personer med utenlandskklingende navn, ifølge en studie fra 2012 utført av Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning og Jon Rogstad ved Fafo. I privatsektor faller sannsynligheten med 34 prosent.

MSL-lederen sier han er blitt beveget av å lese saker om personer som sjelden blir innkalt til intervju. 

- Jeg har også blitt opprørt av saker om folk som har sendt hundrevis av søknader uten å en gang komme på ett intervju, og hvis de har byttet navn kommer de inn med en gang. Det forteller meg at det er et samfunnsproblem og vi må gjøre noe for å sikre en mer rettferdig utvelgelse når det blir utlyst stillinger, sier Aaneland og fortsetter.

- Det er også viktig at de som ikke når opp, de som ikke kommer videre, skal være trygge på at de ikke er valgt bort på grunn av forhold som de ikke kan gjøre noe med selv, legger han til.

I stillingsutlysningen står det at MSL vil gjøre den første vurderingen av kandidater anonymt «for å bidra til at vi velger den beste kandidaten, uavhengig av kjønn, etnisitet og andre ytre forhold».

- Hvordan gjør dere dette i praksis?

- Det blir et prøveprosjekt for å se hvordan det fungerer. Rent praktisk har vi en person som vil ta seg av alle innkommende søknader. Han vil ha ansvaret for å anonymisere søknadene før de blir sendt videre til andre som skal vurdere hvem som skal komme på intervju, sier Aaneland. 

MSL-sjefen understreker at kandidatene ikke kan være anonyme gjennom hele søknadsprosessen.

- Dette handler om at vi får inn de riktige kandidatene i første runde. Ansettelse er en komplisert prosess som i stor grad også er subjektiv. Dette er ikke en ordning vi har innført for å løse alle utfordringer knyttet til mangfold, men det er et forsøk på å gjøre et første grep. Målet er at vi med hånden på hjertet kan si at vi har invitert inn kandidater på helt rettferdig grunnlag. 

- Det er ikke sikkert vi kommer til å velge noen andre enn det vi ellers hadde gjort. Målet er å kunne være trygge på at vi har gjort vårt for å skape en så rettferdig prosess som mulig. Og kanskje inspirere andre til å tenke i samme baner når de har ansettelsesprosesser, fortsetter Aaneland. 

Han sier at grepet er noe han først og fremst ser for seg på juniornivåene. 

- Det gir liten mening å anonymisere CV'en til personer som har hatt profilerte lederroller i næringslivet eller andre byråer, sier han. 

Han håper også anonymiseringen skal gjøre at de som blir ansatt er trygge på at de blir valgt på grunn av sine faglige og personlige kvalifikasjoner.

- Hvis vi gir folk en opplevelse av at de er kvotert inn, er jeg redd man gjør dem en bjørnetjeneste, sier Aaneland.

Trine Larsen, som er managing partner og seniorkonsulent i konsulenthuset Hammer & Hanborg, mener CV'en hører hjemme på museum.

- Måten vi rekrutterer på har gått ut på dato. CV'en som et utvalgsverktøy er et ypperlig verktøy for diskriminering og fordommer, bevisste og ubevisste, sier Larsen.

Hodejegeren mener både bilde, navn, alder og etnisitet er lite relevant for hvordan personer gjør jobben sin og kaller MSL sitt grep for en god start.

- Jeg liker at folk prøver. Både oss selv og andre har hatt gode resultater med å tenke nytt rundt utvalgsprosessen. Jeg syntes at man også kan dra det et skritt videre. PST, Evry og oss selv sammen med Ice kjører kompetanse- og verdibaserte spørsmål i første runde, også kommer CV senere i prosessen, sier Larsen.

- Ingen av oss har fasiten på hvordan fremtidens rekruttering vil se ut. Det eneste vi vet er at den ikke vil være slik den er nå. MSL skal bare få masse ros fra meg, legger hun til.

Les også: - Jeg tror ikke de fleste ledere våkner opp og tenker at de skal diskriminere