DN er landets desidert mest leste næringslivsavis på papir med  151.000 lesere mandag til fredag ifølge tall Mediebedriftenes landsforening la frem tidligere i år. Bare Aftenposten og VG kan vise til flere lesere av landets papiraviser.

På nett møter DN tøffere konkurranse. En fersk analyse Kampanje har mottatt fra OMD, kommer det frem at E24 er størst både på desktop og mobil, med DN, Hegnar.no og NA24 på de neste plassene. 

På mobil er Schibsted-eide E24 dobbelt så store som DN, og Schibsted-avisen har dermed en langt større dekning, godt hjulpet av distribusjonen på VG.no, ifølge analysen som er basert på Comscore.

- Ettersom mye av trafikken til E24 drives rett inn i artikkel fra forsiden på VG.no, er det naturlig at de oppnår et høyt antall unike brukere, og at brukerne i høy grad går rett ut etter lest artikkel. Av samme grunn har E24 lav andel forsidetrafikk, i motsetning til DN hvor leserne med mål og mening går inn på deres nettsider for å orientere seg, sier digitaldirektør i OMD, Frode Sylliaasen.

- Det kan bety at leserne på E24 er mer «utvannet» hva angår økonomi- og næringslivssegmentet enn DN. I OMD vurderer vi dette i verdivurderingen, og betalingsvilligheten hos DN ligger normalt litt høyere. Det samme gjelder for øvrig også «rene» nisjemedier som Hegnar/Finansavisen. Rent kommersielt har for øvrig E24 noen spennende segmenteringspotensiale gjennom sin app-satsning, fortsetter han.

Hegnar.no har vært omtrent halvparten så stor som DN.no på mobil og desktop. Tidligere denne måneden lanserte Hegnar Media imidlertid Finansavisen på nett som tar over for Hegnar.no. Også Dagbladet går DN i næringen med en eget nettsted for finansnyheter som skal lanseres senere denne høsten.

- Står dere godt nok rustet digitalt til å møte konkurransen fra Dagbladet og Finansavisen?

- Jeg mener vi står veldig godt rustet til å møte konkurransen, først og fremst fordi vi har en enestående journalistisk kvalitet, men vi er nødt til å jobbe for å ta posisjonen digitalt som vi har hatt på papir. Det er derfor vi nå gjennomfører kostnadskutt for å være i stand til å investere og satse mer fremover, sier Amund Djuve.

Tidligere denne uken måtte også Morgenbladets sjefredaktør Anna B. Jenssen dra frem sparekniven. DNs søsteravis skal kutte åtte millioner kroner i påvente av økte digitale inntekter.

Les mer: Morgenbladet tilbyr ansatte sluttpakke: - Et sjokk for mange, sier klubbleder

Halvårstallene til DN-eier NHST viste at inntektene til DN og Morgenbladet er under press. Både annonse- og brukerinntektene falt i første halvår. 

- NHST-mediene hadde et overskudd på 19 millioner kroner etter første halvår 2019. Ville man uten disse kuttene ha gått i underskudd for hele året?

- Nei. Men vi ville hatt for dårlig lønnsomhet til å gjøre nødvendige satsinger og investeringer fremover.

- Hvor kjapt vil kostnadsforbedringene tre i kraft?

- Ambisjonen er at de skal tre i kraft med virkning fra 2020.

- Hvor er det DN sliter mest? Er det på annonseinntekter, eller er det brukerinntektene som ikke vokser raskt nok?

- Alle inntekter burde ideelt sett vokst raskere, men vi har veldig god vekst i digitale abonnementsinntekter. Det er imidlretid ikke nok for å kompensere for bortfallet av mer tradisjonelle inntekter på papir.

- Annonseinntektene til DN og Morgenbladet falt med 16 prosent i andre kvartal. Hvordan er denne utviklingen nå?

- Dette svinger. Vi hadde en periode på forsommeren som var veldig dårlig, og så var det ikke like dårlig i august. Det er vanskelig å gi gode prediksjoner for hvordan annonsemarkedet utvikler seg. Det som har vært trenden de siste årene, er at overraskelsene kommer på nedsiden.

- Hvilket bilde av annonsemarkedet la dere til grunn da dere planla kuttene på 30 millioner kroner?

- At det neste år utvikler seg omtrent som i år.

Som Kampanje tidligere har omtalt, står DN også midt oppe i en større omorganisering der de nylig har hatt en en intern utlysning av nye stillinger på overordnet nivå.

- Hvorfor kommer denne beskjeden før den nye organisasjonen er klar?

- Det er to separate prosjekter. Da vi satte i gang organisasjonsprosjektet, visste vi ikke at vi måtte nedbemanne. Vi har sett at inntektsutviklingen i år har vært svakere enn det vi har lagt til grunn. Det betyr at vi må ha et lavere kostnadsnivå i 2020 enn det vi har i år, skal vi få til å gjennomføre nødvendige tiltak.

- Vi hører at det skal finne sted endringer i salgsavdelingen også. Stemmer det at man skal ha en ny leder på salg?

- Vi gjennomfører et omorganiseringsprosjekt. I dag er organisasjonsstrukturen fremdeles basert på de gamle papirflatenes behov. Det vi gjør nå er å endre strukturen for å tilpasse oss en 100 prosent digital tid. I den forbindelse gjør vi en del endringer på organisasjonsstrukturen. Det betyr at det i noen avdelinger vil være nye lederroller. Andre avdelinger vil ikke eksistere slik de ser ut i dag. Da vil heller ikke lederrolle eksistere. I de avdelingene som fortsetter som før, vil også lederne fortsette som før.