Høstens mediestorm rundt Slottet og kronprinsparet gir seg ikke. Kronprinsparet har de siste ukene fått massiv kritikk for å være ytterst tilbakeholden med informasjon om en mye omtalt ferietur med luksusyachten «Mia Elise» i Middelhavet i sommer. I går ble kronprinsesse Mette-Marit på ny konfrontert av pressen. Det skjedde da hun møtte pressekorpset under et Røde Kors-arrangement i Slottsparken i Oslo.
- Jeg skjønner at det er noe folk reagerer på. Det kom ut på en måte som ikke var god for oss. Det er helt klart, og det forstår jeg at folk kommenterer, sa Mette-Marit, som tidligere ikke har besvart medienes spørsmål om saken.
For to uker siden ble kronprins Haakon møtt med et skred av spørsmål om samme feriereise, uten at journalistene som omkranset ham ble så mye klokere:
- Jeg har sett at det har vært stor interesse for dette. For oss var det en invitasjon av en venn av oss. Vi var på besøk noen dager. Det har vært mye spekulasjoner om det. Det er så enkelt som det, sa kronprinsen, og utløste enda mer kritikk for ikke å fortelle mer om hvem som finansierte turen. Også Slottets kommunikasjonsstab må tåle mye syrlig kritikk.
- Bør stryke «kommunikasjon» i sin tittel
- «Ingen kommentar» er stort sett budskapet fra en kommunikasjonssjef som nok snart bør vurdere å stryke ordet «kommunikasjon» i sin tittel, skrev redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten på kommentarplass nylig.
- Det har jeg veldig lyst til å kommentere, men jeg tror jeg skal la være, sier Marianne Hagen (til venstre på bildet øverst i saken), Slottets kommunikasjonssjef, til Kampanje.
Senere i dette intervjuet forteller hun mer om hvordan hun og kollegene i hoffets kommunikasjonsstab jobber til daglig. Hagen svarer også på kritikken mot Slottets kommunikasjonsavdeling, kongefamilien og det som beskrives som et taushetsregime.
Hagen har vært Slottets talskvinne siden 2008. Fra 1. januar 2008 og frem til nå, har Slottet svart «ingen kommentar» i 526 medieoppslag, ifølge en gjennomgang analysebyrået Retriever har gjort på oppdrag fra Kampanje. Dette er vel og merke ikke unike saker. Medieoppslagene omfatter avisartikler - både nett og papir - samt en del tv- og radioinnslag der de mest toneangivende sendingene er inkludert i tellingen av saker. Dette er altså saker der kommunikasjonssjef Marianne Hagen, assisterende kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen eller noen av de kongelige selv har uttalt «ingen kommentar» - eller at det framgår at Slottet ikke vil kommentere spørsmål fra mediene. Det er altså saker som går igjen, og som det er flere oppslag om, blant annet den omstridte båtturen i sommer. Nylig svarte Hagen «ingen kommentar» eller lignende, på sju spørsmål fra Dagbladet om båtferien.
- «Ingen kommentar» belastet uttrykk
- De fleste kommunikasjonssjefer har for lengst sluttet å bruke formuleringen «ingen kommentar», fordi det er blitt belastet, og tolkes som at man har en dårlig sak eller noe å skjule. Denne tolkningen har blitt mer vanlig i takt med at vi har fått en åpenhetskultur i det offentlige ordskiftet. Derfor skiller Slottet seg ut med kommunikasjonsstilen sin, når de benytter seg av dette svaret såpass ofte. Selv om det ikke er unike saker, blant annet fordi NTB sender ut artikler som blir publisert i medier og lokalaviser over hele landet, er det uansett metodisk riktig å telle med alle artiklene. Det er jo slik man ser rekkevidden og gjennomslagskraften av kommunikasjonen, sier kunde- og analysesjef i Retriever, Kristina Nilsen, til Kampanje.
Nilsen understreker at det er større aksept for å svare «ingen kommentar» når det dreier seg om kjendisers privatliv.
- Og det er jo kjernen i debatten nå om dagen; hva hører til privatlivet og hva har allmenn interesse, sier hun.
Marianne Hagen vil ikke ha på seg at hun og Slottet stort sett alltid svarer «ingen kommentar» til mediene. Hun mener bildet er langt mer nyansert enn det som tegnes av kritikerne.
- Vi legger stor vekt på åpenhet. Å si at vi alltid svarer ingen kommentar og at vi ikke er åpne, er rett og slett feil. Når det er sagt, har selvsagt også vi et forbedringspotensial og vi forsøker hele tiden å utvikle oss, sier Hagen til Kampanje.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Møtte pressen i parken: Kronprinsesse Mette-Marit fikk onsdag en rød samtalebenk i gave av Røde Kors i forbindelse med organisasjonens 150-årsjubileum. Da hun inntok benken i Slottsparken, fikk kronprinsessen spørsmål fra journalister om kronprinsparets mye omtalte luksusferie i sommer. Og denne gangen svarte hun. Foto: NTB Scanpix.
- Kommunikasjonen bryter alltid sammen
PR-nestor Hans Geelmuyden i PR-byrået Geelmuyden Kiese er ikke nådig når Kampanje ber ham vurdere Slottets kommunikasjonsstrategi.
- Slottets kommunikasjonsstrategi er et «lost case». Kommunikasjon er basert på likeverd mellom mennesker, men hele ideen med kongefamilien er jo at den er opphøyet. Det ligger jo i mandatet og privilegiene vi har gitt dem. De snakker ikke med oss, de snakker til oss, og de er egentlig ikke interessert i å høre hva vi svarer. Derfor bryter kommunikasjonen fra Slottet alltid sammen på et tidspunkt. Det er derfor jeg er republikaner, sier Geelmuyden til Kampanje
Han tror ikke Slottet vil endre mye på sin kommunikasjonsstrategi.
- Det blir aldri noe bedre og det hjelper heller ikke å få inn en ny kommunikasjonssjef på Slottet, hvis noen tror det. Kongefamilien bruker bare de privilegiene vi har gitt dem gjennom det vi kaller konstitusjonelt monarki.
Geelmuyden ville aldri tatt på seg PR-oppdrag for kongefamilien eller Slottets kommunikasjonsavdeling.
- Nei. Vi tar bare oppdrag for dem vi kan hjelpe. Slottet kan vi ikke hjelpe.
Han er ikke imponert over hvordan Slottets kommunikasjonsavdeling opptrer i mediene og i det offentlige rom.
- Det blir strykkarakter. De kommuniserer ikke. De propaganderer. Og jeg bebreider ikke slottets kommunikasjonsfolk. Slottets PR-folk kan helt sikkert bli litt bedre. De kan helt sikkert mekke litt på kommunikasjonsstrategien sin. Men grunnleggende sett er problemet et annet. Monarkiet er en anakronisme, sier Hans Geelmuyden.
- Vil ikke gå inn i monarkidebatten
Marianne Hagen svarer slik på kritikken fra Geelmuyden:
- Geelmuyden kommenterer monarkiet og det er en debatt jeg ikke skal eller kan gå inn i. Det er ikke naturlig at kongefamilien diskuterer landets styringsform. Kommunikasjonsstaben er kongefamiliens talerør, og alt vi sier er på deres vegne. Derfor kommenterer vi ikke slike spørsmål, sier hun.
- Oppleves kritikken av Slottets kommunikasjonsstrategi som urettferdig?
- Vi lever i et demokrati, så vi må tåle at vi blir kritisert og diskutert.
- Er kritikken saklig begrunnet?
- Jeg mener forestillingen om at vi ikke gir kommentarer er feil. Vi svarer på spørsmål så raskt vi kan, men det er tema vi av naturlige årsaker ikke kan uttale oss om, for eksempel det som handler om monarkiet som styringsform og det som går på kongefamiliens privatliv, sier Hagen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kritisk PR-veteran: - Det blir strykkarakter, sier Hans Geelmuyden når han bedømmer Slottets kommunikasjonsstrategi. - De kommuniserer ikke. De propaganderer, sier han. Foto: Johnny Syversen/Kampanje.
- Har som mål å svare skikkelig og raskt
Marianne Hagen forteller om en arbeidsdag preget av utallige henvendelser, fra blant annet norske og utenlandske medier, men også fra andre.
- Kommunikasjonsstaben mottar gjennom året mange henvendelser og spørsmål fra norske og utenlandske medier. Det er et mål for oss å svare skikkelig og raskt på disse. Det får vi også svært mange positive tilbakemeldinger på. De aller fleste spørsmålene dreier seg om offisielle besøk i inn- og utland, om folk som er invitert til slottet, om Kongehusets historie, om Slottsparken eller en av de kongelige eiendommene eller om bruken av stortingets bevilgninger til Kongehuset og hoffet. Alt dette, og mer til, svarer vi på, enten vi i kommunikasjonsstaben eller hoffets fagansvarlige, som slottsgartner, slottsforvalter, kunsthistorikere eller andre. De kongelige selv er også en viktig kilde til informasjon. De er ute på offisielle oppdrag flere ganger i uken, og de er ofte tilgjengelige for spørsmål fra mediene, sier Hagen.
Hun påpeker at Slottet også kommenterer mer kompliserte saker og kritikk av kongefamilien. Men hun legger ikke skjul på at det også er tema som er for ømtålig til å kunne kommenteres.
- Vi svarer også på en rekke spørsmål som gjelder kritikk av de kongelige, men det er noen temaer kommunikasjonsstaben ikke svarer på spørsmål om. En stor gruppe spørsmål dreier seg om monarkidebatten og konstitusjonelle problemstillinger. Etter vår vurdering er ikke riktig av de kongelige eller av kommunikasjonsstaben å delta i disse debattene. De må tas av folket og av dem som bestemmer. De kongelige forholder seg lojalt til de beslutninger demokratiet, ved Stortinget, fatter, sier Hagen.
En annen gruppe spørsmål dreier seg om kongefamiliens privatliv.
- Dette kommenterer vi som hovedregel ikke. Også de kongelige må ha et rom som er bare deres. Dette respekteres i stor grad av mediene. Noen ganger gjør vi unntak og legger til rette for innsyn, som da vi imøtekom ønsket fra mediene om å legge til rette for dekning av prinsesse Ingrid Alexandras første dag på den internasjonale skolen. Hovedregelen er likevel at vi har satt en grense, og at vi forsøker å skjerme privatlivet. De kongelige har venner som de besøker, og som besøker dem. Det er lov å ha venner. Det kommer mange spørsmål om private gjestelister og ferier. Dette opplyser vi som hovedregel ikke om da det tilhører privatlivet, forteller Hagen.
- En tredje gruppe spørsmål dreier seg om gaver. De kongelige mottar mange gaver fra folk i hele landet, både på reiser og til merkedager og ellers. Dette er hyggelig. Det kan også være vanskelig. Alle gavene må håndteres slik at de kongelige ikke får bindinger til noen. En fjerde gruppe er spørsmålene om De kongeliges antrekk. Vi får en rekke henvendelser fra mediene om vi vil kommentere ballerinasko, kjoler, kåper, fletter eller kommentere andres kommentarer om De kongeliges antrekk – noe vi ikke gjør, fastslår Hagen.
Hun mener Slottet har forandret seg i takt med tiden og at det er blitt mer åpent.
- De siste årene har hoffet blitt mer åpent. I 2000 ble informasjonsavdelingen opprettet, i 2003 kom den første årsberetningen. De kongelige er mer tilgjengelige enn før, de ansatte er mer tilgjengelige, vi har godt besøkte nettsider - kongehuset.no, og 175.000 følger oss på Facebook. Vi er på Twitter og YouTube, vi svarer på sms, mail og direktemeldinger. Vi gir ut en utfyllende årsberetning med regnskap for hvordan stortingets bevilgninger til hoffet blir brukt, sier Hagen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Tilbakeholden: Kronprins Haakon møtte pressen nylig, og var da ordknapp om sommerens lukseriøse ferietur, som ble betalt av en hemmelig venn. Foto: NTB Scanpix.
Kjell Arne Totland, som i en årrekke fulgte kongefamilien tett på vegne av Se og Hør, og som nå er kongehusekspert i TV 2, mener Slottet ofte gir intervjuer til «ufarlige» medier.
- Jeg registrerer at Slottet veldig ofte plasserer intervjuer med de kongelige i helt andre publikasjoner og medier enn de som følger dem tettest, og bruker mest ressurser på dekningen av kongehuset. Det blir et tankekors for meg at dette ofte er «ufarlige» moteblader og publikasjoner, sa Totland til TV 2. Også politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i DN mener Slottet velger å gi intervjuer til publikasjoner i «kos og hyggeformatet» og unngår kritiske medier.
- Det blir ikke millimeterrettferdig
Det avviser kommunikasjonssjef Marianne Hagen ved Slottet kategorisk:
- I løpet av de sju årene jeg har jobbet ved Slottet kommer jeg kun på ett norsk motemagasin som har fått et eksklusivt intervju og det var bladet Elle. Dessuten har vi ett par ganger tilbudt ukebladene et fellesintervju, for eksempel i forbindelse med kronprinsparets tiårs bryllupsdag. Denne lesergruppen er også viktig, men det er ikke riktig at Slottet ofte gir intervjuer til moteblader og andre blader innen det betegnes som «kos og hyggeformatet». Det vi prøver å legge vekt på er at alle typer medier skal få tilgang til å gjøre intervjuer. Det er ikke sikkert at det blir millimeterrettferdig i et kortere perspektiv, men vi forsøker å få til balanse i fordelingen av intervjuer over tid. Dagbladet og VG skriver mest om Slottet og kongefamilien, både positivt og kritisk, og det er nok de to skrivende mediene som har fått ja til intervjuer flest ganger, sier hun.
- Kjetil B. Alstadheim skrev også i sin bok om monarkiet at det stadig blir vist til svaret «ingen kommentar» når norsk presse bedriver kritisk journalistikk mot kongehuset. Er det uproblematisk for Slottet at det har festet seg et sånn inntrykk i mediene?
- Det er jo ikke riktig hvis man ser på hvor mange spørsmål vi mottar totalt. I de fleste tilfeller svarer vi så uttømmende vi kan og vårt mål er alltid å svare så raskt og skikkelig som mulig.
- Hvorfor mener da kommentatorer og flere i pressen at det er en mur av taushet rundt kongefamilien?
- Jeg vil ikke mene noe om folks agenda i en sånn debatt.
Da kronprins Haakon i fjor besøkte Schibsted og Aftenposten, spurte Kampanje om han er enig i at norsk presse er for servile i dekningen av Kongehuset.
- Ja, du tenker på om det ikke har vært noe kritikk i høst, spurte kronprinsen og lo, med klar adresse til medieoppslagene om prinsesse Märtha Louises bok «Stemmen eller støyen – om å være tro mot seg selv» i fjor høst.
- Jeg synes det blir litt rart å si at vi aldri opplever kritikk, la en mer alvorlig kronprins Haakon til.
Les mer: Kronprinsen: - Rar kritikk av kongejournalistikken
PS! Onsdag ble det kjent at generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund har mottatt et brev fra Slottet. - Kongen har «bedt meg si at han satte pris på at Kongeparet fikk anledning til å vise Finnmark til barnebarna uforstyrret av pressen i sommer», skriver sjefen for kongens adjutantstab til generalsekretæren.
