Torsdag legger kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergsuen (Ap) frem budsjettet for neste år. Her har regjeringen gjort det den kan for å advare mot det som kan bli det strammeste statsbudsjettet på mange år med økte kostnader på 100 milliarder kroner. Også statsråden på mediefeltet har på forhånd dempet forventningene.
- De siste 40 årene er det ingen politikere som har måttet gjøre det vi skal nå: kutte i pengebruken i statsbudsjettet, sa Anette Trettebergstuen til Aftenposten forrige måned.
Hun har hatt som mål å øke andelen av statsbudsjettet til kulturformål til én prosent, men det blir det ikke noe av nå.
Administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL) Randi S. Øgrey er mest opptatt av retningen i styringssignalene som legges frem på torsdag. Hun mener regjeringen må ta innover seg at det går mot mer krevende tider også for mediebransjen.
- Denne høsten har vi sett både leser- og opplagstall som viser tegn på stagnasjon. Det er også nedgang for flere medier enn tidligere. Vi ser skyer i horisonten, men vi vet ikke hvor mørke de er, eller om det er tegn på naturlige svingninger eller starten på en mer omfattende trend, sier Øgrey til Kampanje.
Det blir et mediebudsjett som kommer til å inneholde mye, i og med at det legges opp til både nye styringssignaler for de neste fire årene samtidig med at de årlige utgiftene knyttet til pressestøtte skal fastsettes. I 2022 er produksjonstilskuddet på rundt 390 millioner kroner. Den utgjør en vekst på 5,5 prosent fra i fjor, tilsvarende pris- og lønnsvekst. MBL-sjefen vil ikke kommentere egne forventninger til vekst i pressestøtten, men hun forventer at regjeringen vil følge opp Hurdalserklæringen.
- Regjeringsplattformen er veldig tydelig på behovet for troverdige redaktørstyrte medier og viktigheten av et stort mediemangfold. Vi forventer at ambisjonene i Hurdalserklæringen vises i budsjettet, sier Øgrey.
