Virksomhetene vurderes på en skala fra én til fem, hvor fem er best, og vurderingene er anonyme.

- Dette er en vinn-vinn-situasjon, hvor arbeidstakere får god informasjon om hvor det lønner seg å jobbe og muligheten til å bruke stemmen sin til å skape endringene de vil se. Arbeidsgivere får mye mer da og en litt annen type data enn de kan be om selv. Vi kan be om ulike typer data innenfor mangfoldsaspektet som etnisitet, religion, kjønnsidentitet og så videre.

- Hvordan vet dere at vurderingene gis av en ekte ansatt?

- Vi har ulike tilnærminger til dette. Det er ingen vurderingsnettsider som har funnet 100 prosent ut av hvordan de skal sørge for ingen falske vurderinger, men vi følger det som er «best practice» med log-in gjennom Google, Facebook og Linkedin med unik lenke til e-post, og man må bekrefte at man følger retningslinjene våre og ikke bruke aggressivt eller diskriminerende språk, eller avsløre konfidensiell informasjon, sier Ringnes.

- Vi har også et flaggesystem så alle brukere på plattformen er et slags politi og sørger for at det som står der ikke bryter med retningslinjene våre, legger Sunde til.

Foreløpig har de ikke opplevd dette som et problem.

- Det blir en avveining mellom anonymitet på den ene siden og 100 prosent verifisering på den andre siden, og vi er aller mest opptatt av anonymitet og å beskytte brukerne.

- Når dere ser vurderingene som er gitt så langt, står det bedre til enn man kunne ha fryktet?

- Både og, hos noen står det superbra til. Vi har rundt 7000 vurderinger og bare fem prosent av dem gir en score på under to. Men det er noen bransjer som gjør det bedre og noen som sliter mer enn andre. En del av teknologiselskapene gjør det ganske bra og vi ser at menn i snitt scorer arbeidsplasser et halvt poeng bedre enn kvinner.

- Hvis verktøyet skal være nyttig, så må det vel også komme til syne hvilke bedrifter som gjør det dårlig?

- Vi har hele tiden hatt en løsningsorientert og positiv tilnærming og viser frem de som gjør det bra på forsiden. Men all data ligger der, så man kan gå inn og se på de virksomhetene man er nysgjerrige på. Sannheten er ikke problemet, for «word of mouth» er der ute uansett. Det som er problemet er hvis det kommer frem dårlige ting og man skyver det under teppet og ikke ønsker å gjøre noe med det.

Et fåtall virksomheter har vært misfornøyde med omtalen de har fått.

- Vi har 273 selskaper som har gått «live» (har mer enn fem vurderinger og er synlige på siden, red. anm.) og vi kan telle på mindre enn én hånd. Hvor mange vi har fått den type tilbakemeldinger fra.

18. august lanserte Equality Check i samarbeid med MAK og By-Timo en kampanje som satte fokus på likestilling, mangfold og handling for å nå målet om et likestilt og mangfoldig samfunn. Bakgrunnen var Black Lives Matter-bevegelsen, som også nådde Norge med full styrke i sommer, og et ønske om å omsette dette engasjementet til handling.

Under hashtaggen #TakeAction kledde de ambassadører som Ida Fladen  Nikita Amber Abbas, Torbjørn Røe Isaksen, Gunhild Stordalen, Bilal og Wazim Zahid, for å nevne noen, i T-skjorter som skal minne om at fremtiden ikke er likestilt med mindre man jobber for det.

Totalt 33 ambassadører har tatt på seg T-skjorta foran sine til sammen 2,5 millioner følgere i sosiale medier.

- Det har vært en kjempesuksess, sier Ringnes.

- Vi ser at ambassadørene vi har invitert inn genuint står for disse verdiene og vi tror de kan bringe dettebudskapet veldig godt til livs. Vi har også observert at flere av dem har brukt T-skjorten utenfor kampanjen.

De har ikke betalt noen av dem for å stille opp.

- Det har vært ren «hustling», smiler de.

Nå har situasjonen snudd og kjendisene tar kontakt med dem for å få tak i skjorta.

Både Metoo- og Black Lives Matter-bevegelsen har endret hvordan vi snakker om mangfold og diskriminering, men gründerne i Equality Check mener det hersker en feiloppfatning om at disse bevegelsene har endret verden.

- Vi opplever at kausaliteten er motsatt, at det allerede hadde skjedd holdningsendringer som gjorde at man var åpen for Metoo og Black Lives Matter, sier Sunde og utdyper:

- Det var ikke Metoo som endret verden, men verden var allerede endret sånn at Metoo kunne skje. Kvinner hadde snakket om det Metoo handlet om i mange, mange år, og det var første gang samfunnet var åpen for å ta imot denne bevegelsen.

Én av lærdommene de har hatt med seg fra Metoo er nødvendigheten av å omsette engasjementet til faktisk handling.

- Det er det vi nå har prøvd å gjøre etter Black Lives Matter. I tillegg til engasjementet, er det viktig å ha håndfaste handlingspunkt.

- Hva er neste steg for dere i Equality Check?

- Vi jobber åtte stykker hver eneste dag i Equality Check og vi kommer til å lansere en rekke spennende funksjoner der man vil kunne se ulike mønstre, både på landsnivå, men også per virksomhet. Man vil kunne sammenligne ulike bransjer overfor hverandre og ulike demografier. Vi må ha mer innsikt i hvordan vi ligger an. Vi har også et pågående forskningsprosjekt sammen med Core som gjør kontinuerlig forskning for å finne ut av hvilke løsninger som fungerer for å bedre mangfoldet i de mange virksomhetene her til lands.