Ukrainske journalister til Norge med heltestatus: - Ikke vær stille om krigen

Leder i MBLs ukrainske søsterorganisasjon med klar oppfordring til sine norske kollegaer.

Publisert / Oppdater

Øyvind Hofsrud
Øyvind Hofsrud Journalist

- Disse folkene er helter. 90 prosent av ukrainsk media holder fortsatt på, bortsett fra i de okkuperte områdene. Å jobbe i her i Norge og i Ukraina kan ikke sammenlignes. De jobber under helt forferdelige forhold. De er modige og veldig dyktige, sier administrerende direktør i MBL, Randi S. Øgrey.

Denne uken tok hun og resten av MBL imot Oksana BrovkoVictoriya Kuchurka, Lesia Lazorenko, Yaroslav Sukhomlyn, Svitlana Omelchuk og Victoriya Novytska som alle jobber med media i Ukraina.

Ukrainerne forteller at de brukte i overkant av 15 timer fra Ukraina til Oslo for dette møtet. Flere av dem har fått kjenne krigen tett på kroppen.

- Jeg bådde like utenfor Kyiv ved en militærflyplass som ble bombet tidlig i krigen. Da bestemte jeg og familien min oss for å flytte vestover til en liten forstad i nærheten av Lviv, sier Brovko.

Hun er selv leder i den ukrainske søsterorganisasjonen til norske MBL, men tok selv på seg journalisthatten i krigens første periode.

- Covid har gitt oss god erfaring med å jobbe på avstand og hjemmefra, men i de to første ukene av krigen var det umulig å jobbe på grunn av vår mentale tilstand. Det gjaldt nok ikke bare oss, men hele Ukraina. Da klarer man ikke engang å spise ordentlig. Vi glemte alt - det var som en fysisk smerte, sier Brovko til Kampanje og fortsetter:

- Men vi begynte raskt å lete etter nyheter. Jeg tok kontakt med mine utenlandske kolleger som jeg sendte intervjuer om hvordan folk i Ukraina opplevde det som skjedde. Jeg er selv egentlig ikke journalist, men jeg skrev disse dypt personlige og emosjonelle historiene. Det var en informasjonsbølge og jeg ble veldig fort opptatt hele tiden. Jeg tror jeg på den måten overlevde psykisk. I en periode sov jeg kanskje bare to timer per dager, resten av døgnet brukte jeg på å søke hjelp til mine kolleger. Og det gikk egentlig veldig greit, folk ville hjelpe. Flere sa «vi må hjelpe dere, bare fortell oss hvordan», forteller Brovko.

I tillegg til journalistutstyr, ble hjelmer, skuddsikre vester og medisinskrin raskt noe mediefolkene vendte seg til å bruke.

- Er det fortsatt mange som jobber som journalister i Ukraina?

- Noen dro fra landet fordi de har familie, men begynte da å jobbe utenlands. Vi har journalister som jobber fra Australia, Polen og Østerrike blant annet. Men noen journalister dro også til fronten for å kjempe, sier Brovko.

Møtte stortingspresidenten:

Stortingspresident Masud Gharahkhani møtte ukrainsk medieleder Oksana Brovko og flere ukrainske mediefolk denne uken da de var på besøk i Oslo. Foto: Eivor Eriksen.

Journalistene jobbet frivillig

Brovko har vært med på å planlegge distribusjonen av utstyr. Alt fra hvem som trenger skuddsikre vester til PC-er og finansiell støtte.

- Mediene hadde ikke inntekter i begynnelsen. De fleste avisene baserer seg på annonsemodeller, og da krigen startet var det ingen inntekter. Men journalistene sa likevel at de skulle fortsette å jobbe, da som frivillige. Det gikk raskt opp for dem hvor viktig det var å spre informasjon, og takket være støtte fra andre land så har dette gått bra, sier Brovko.

Hun forteller at journalistene nå ikke lenger trenger å jobbe frivillig, og at hun selv har sluttet å skrive. Hun har gått tilbake til rollen hvor hun organiserer ting rundt og i ukrainske medier.

Noen journalister dro også til fronten for å kjempe Oksana Brovko

- Ikke vær stille om krigen

Brovko forteller at det ikke bare er umulig å drive aviser i de okkuperte områdene, men at russerne har tatt kontroll over media.

- De har stjålet trykkfasiliteter og merkevarenavn, og trykker propagandaaviser, sier Brovko.

Hun eksemplifiserer med en propagandaavis som har fått navnet «Pravda». Pravda på norsk betyr sannhet. Men i tillegg til propaganda er hun bekymret for spredningen av falske nyheter.

- For ikke lenge siden informerte Russland om at de hadde bombet et militært mål. Det stemte ikke. De hadde bombet et kjøpesenter. Våre journalister dro dit for å bevise at dette var en krigsforbrytelse. Vi kontaktet folk som hadde vært på senteret og sjekkete kvitteringer fra den dagen, forklarer Brovko.

Hun er både imponert og inspirert av hvordan norsk media kontrollerer sine fakta på. Både hun og redaktør i Hryvna at Kherson, Victoriya Novytska, ber norske journalister fortsette å skrive om krigen i Ukraina.

- Ikke vær stille om krigen. Fortsett å fortelle verden om hva som skjer i Ukraina. Dette er ikke en spesialoperasjon. Det er krig og terror, og det skal vi ikke være stille om, sier Novytska.

Felleslunsj:

MBL og de ukrainske gjestene tok seg tid til å spise felleslunsjer. Øgrey forteller at det ble delt kunnskap, latter og tårer under besøkte. Foto: Eivor Eriksen.

Jobber fortsatt i Odessa

Som følge av krigen har også handel mellom Ukraina, og Russland og Belarus stoppet opp. Det har gått utover de ukrainske trykkeriene.

- Før krigen kjøpte vi papir fra Russland og Belarus, men nå gjør vi ikke det. Derfor er de internasjonale samarbeidsavtalene viktige. Vi har fått noe papir fra Norske skog for eksempel, og noe har vi mottatt fra Beglia, forklarer Brovko.

- Er print viktig?

- Det er veldig viktig nå. Mange har ikke internett. Dessuten er innholdet i mange av avisene annerledes nå. Der står det for eksempel hvor man kan finne bomberom, rent vann og evakueringsruter hvis fronten skulle nærme seg dem samt hvor man kan få medisinsk hjelp.

Victoriya Kuchurka er administrerende direktør for regionalavisa «Odesa Life» i byen Odessa. Hun forteller at de fortsatt jobber fra innsiden av havnebyen som har opplevd tung bombing fra russerne.

- Vi har ikke re-lokalisert, men vi printer andre steder for å kunne opprettholde utgivelsene, forklarer Kuchurka.

Printingen er flyttet til byene Ternopil og Khmelnytskyj som ligger sentralt og et stykke vest i landet hvor angrepene er færre.

- Ellers holder vi på i Odessa eller over Zoom og messenger. Takket være Covid så kan vi dette, sier Kuchurka.

Stortingspresidenten: - At jeg setter av tid til det er bare naturlig

Øgrey forteller at hensikten med besøkt fra ukrainerne er tredelt.

- Det ene er å gi de noe tilbake. At de har møtt mediehus og medieledere – det viktigste er at de skal få fortelle sin historie og vi prøver å forstå. Det andre er å skap bevissthet både blant våre medlemmer og andre personer vi møter. Det tredje er rundt fundig og fortelle at de trenger støtte, sier Øgrey.

Møter med VG, Amedia, Utenriksdepartementet og stortingspresidenten er noe av det som har stått på agendaen for MBL og deres kolleger fra Ukraina.

- Det gikk raskt å sette opp et program, for alle vi kontaktet sa ja umiddelbart, sier Øgrey.

- Hvorfor var det viktig for stortingspresidenten å møte ukrainske mediefolk?

- Noe av det jeg er mest stolt av å snakke om er hvor åpent hus vi har hvor media er en del av det daglige livet. ytringsfrihet, pressefrihet og demokrati henger veldig tett sammen og Norge scorer veldig høyt på alle de tre parameterne, sier stortingspresident Masud Gharahkhani til Kampanje.

- Så er det slik at i lang tid før krigen, så har Stortinget og Verkhovna Rada, som er Ukrainas parlament, hatt et tett samarbeid om å bygge opp et sunt og moderne demokrati, og derfor er det en glede for meg at de kommer og at jeg setter av tid til det er bare naturlig, avslutter han.

Ukrainske journalister til Norge med heltestatus: - Ikke vær stille om krigen