Brovko har vært med på å planlegge distribusjonen av utstyr. Alt fra hvem som trenger skuddsikre vester til PC-er og finansiell støtte.

- Mediene hadde ikke inntekter i begynnelsen. De fleste avisene baserer seg på annonsemodeller, og da krigen startet var det ingen inntekter. Men journalistene sa likevel at de skulle fortsette å jobbe, da som frivillige. Det gikk raskt opp for dem hvor viktig det var å spre informasjon, og takket være støtte fra andre land så har dette gått bra, sier Brovko.

Hun forteller at journalistene nå ikke lenger trenger å jobbe frivillig, og at hun selv har sluttet å skrive. Hun har gått tilbake til rollen hvor hun organiserer ting rundt og i ukrainske medier.

Brovko forteller at det ikke bare er umulig å drive aviser i de okkuperte områdene, men at russerne har tatt kontroll over media.

- De har stjålet trykkfasiliteter og merkevarenavn, og trykker propagandaaviser, sier Brovko.

Hun eksemplifiserer med en propagandaavis som har fått navnet «Pravda». Pravda på norsk betyr sannhet. Men i tillegg til propaganda er hun bekymret for spredningen av falske nyheter.

- For ikke lenge siden informerte Russland om at de hadde bombet et militært mål. Det stemte ikke. De hadde bombet et kjøpesenter. Våre journalister dro dit for å bevise at dette var en krigsforbrytelse. Vi kontaktet folk som hadde vært på senteret og sjekkete kvitteringer fra den dagen, forklarer Brovko.

Hun er både imponert og inspirert av hvordan norsk media kontrollerer sine fakta på. Både hun og redaktør i Hryvna at Kherson, Victoriya Novytska, ber norske journalister fortsette å skrive om krigen i Ukraina.

- Ikke vær stille om krigen. Fortsett å fortelle verden om hva som skjer i Ukraina. Dette er ikke en spesialoperasjon. Det er krig og terror, og det skal vi ikke være stille om, sier Novytska.

Som følge av krigen har også handel mellom Ukraina, og Russland og Belarus stoppet opp. Det har gått utover de ukrainske trykkeriene.

- Før krigen kjøpte vi papir fra Russland og Belarus, men nå gjør vi ikke det. Derfor er de internasjonale samarbeidsavtalene viktige. Vi har fått noe papir fra Norske skog for eksempel, og noe har vi mottatt fra Beglia, forklarer Brovko.

- Er print viktig?

- Det er veldig viktig nå. Mange har ikke internett. Dessuten er innholdet i mange av avisene annerledes nå. Der står det for eksempel hvor man kan finne bomberom, rent vann og evakueringsruter hvis fronten skulle nærme seg dem samt hvor man kan få medisinsk hjelp.

Victoriya Kuchurka er administrerende direktør for regionalavisa «Odesa Life» i byen Odessa. Hun forteller at de fortsatt jobber fra innsiden av havnebyen som har opplevd tung bombing fra russerne.

- Vi har ikke re-lokalisert, men vi printer andre steder for å kunne opprettholde utgivelsene, forklarer Kuchurka.

Printingen er flyttet til byene Ternopil og Khmelnytskyj som ligger sentralt og et stykke vest i landet hvor angrepene er færre.

- Ellers holder vi på i Odessa eller over Zoom og messenger. Takket være Covid så kan vi dette, sier Kuchurka.

Øgrey forteller at hensikten med besøkt fra ukrainerne er tredelt.

- Det ene er å gi de noe tilbake. At de har møtt mediehus og medieledere – det viktigste er at de skal få fortelle sin historie og vi prøver å forstå. Det andre er å skap bevissthet både blant våre medlemmer og andre personer vi møter. Det tredje er rundt fundig og fortelle at de trenger støtte, sier Øgrey.

Møter med VG, Amedia, Utenriksdepartementet og stortingspresidenten er noe av det som har stått på agendaen for MBL og deres kolleger fra Ukraina.

- Det gikk raskt å sette opp et program, for alle vi kontaktet sa ja umiddelbart, sier Øgrey.

- Hvorfor var det viktig for stortingspresidenten å møte ukrainske mediefolk?

- Noe av det jeg er mest stolt av å snakke om er hvor åpent hus vi har hvor media er en del av det daglige livet. ytringsfrihet, pressefrihet og demokrati henger veldig tett sammen og Norge scorer veldig høyt på alle de tre parameterne, sier stortingspresident Masud Gharahkhani til Kampanje.

- Så er det slik at i lang tid før krigen, så har Stortinget og Verkhovna Rada, som er Ukrainas parlament, hatt et tett samarbeid om å bygge opp et sunt og moderne demokrati, og derfor er det en glede for meg at de kommer og at jeg setter av tid til det er bare naturlig, avslutter han.