Angrepene mot NRK er ikke noe nytt i den norske medieindustrien. Bare i år har de private mediehusene benyttet sjansen flere ganger i forbindelse med høringen av ny NRK-plakat og ved fremleggelsen av trafikktallene til de norske nettavisene. Begge ganger har imidlertid både Medietilsynet og regjeringen rykket ut til forsvar for allmennkringkasteren. Sørsdahl er uenig i beskrivelsen av det norske mediemarked som et marked «preget av harmoni», og mener det i alle andre bransjer enn mediebransjen ville vært «en stor diskusjon dersom det fantes en så stor, statlig aktør som NRK.»

- Av eller annen merkelig grunn har vi ikke det i mediebransjen, sier Sørsdahl.

Han sier han gjerne skulle hatt en større andel av NRKs trafikk på nett. NRK var ved siste måling landets nest største redaksjonelle nettsted med sine snaue 1,5 millioner daglige lesere.

- Jeg skulle gjerne hatt et større varelager ved at jeg tar en større andel av den trafikken som NRK tar. Det ville gjort min bedrift mer robust inn i det landskapet vi skal nå, sier Sørsdahl.

Aller Medias digitale flaggskip, Dagbladet, hadde på samme måling drøye 1,3 millioner lesere og Sørsdahl sier det «er sannsynlig» at Aller Media ville forsynt seg av NRK-trafikken dersom allmennkringkasteren hadde fått begrensninger på hva de kan gjøre på nett

- Det har sammenheng med strategivalgene vi har gjort og de titlene vi har i Aller som er nasjonale på samme måte som NRK. Vi vil dermed være en av de kreftene som kan ta det på samme måte som VG og TV 2 kan gjøre. Andelen av den trafikken og det varelageret, skulle jeg gjerne hatt og kapitalisert på og bygget vår virksomhet videre på, sier han.  

Les også: Aller og Schibsted i strupen på NRK - slik vil de begrense statskanalen på nett

Under konferansen kom det også frem at det i Norges naboland rulles opp tilsvarende debatter og i Finland er det gått så langt som at den finske allmennkringkasteren Yle er blitt pålagt å begrense sin tilstedeværelse på nettet. Den statlige, finske TV-kanalen har siden i sommer blitt pålagt å knytte tekst til levende bilder og video.

- Hva viser den saken oss?

- Den viser at reglene om statsstøtte skal følges, og at det prinsipielt skal brukes statsstøtte der det er mangler i markedet og ikke der det er et fungerende marked. Det er den begrensningen Yle har fått, sier Sørsdahl.

Saken i Finland har dukket opp som en følge av at den finske arbeidsgiverorganisasjonen for medier, tilsvarende MBL i Norge, klaget inn saken til det europeiske overvåkningsorganet ESA. Men også i EU-landet Danmark rulles det opp en tilsvarende sak.

- Det pågår en tilsvarende sak i Danmark mot EU-kommisjonen. Men i Norge må vil til ESA, sier han.

- Kan vi få lignende saker i Norge?

- Det kan det jo være, sier han.

- Er det noe dere ser på?

- Det er noe det tenkes på og jobbes med, sier Sørsdahl.

Les også: Regjeringen avviser medietoppenes bekymringer - vil ikke begrense NRKs tilbud på nett

Den nye kringkastingssjefen i NRK, Vibeke Fürst Haugen, mener det ikke finnes forskning og fakta som underbygger Aller Media-sjefens påstander.

- Hadde det vært sånn at det fantes noen undersøkelser og fakta fra noe som helst land som viste at det å begrense den offentlige finansierte allmennkringkasteren hjalp de kommersielle, så tenker jeg at vi hadde hatt en interessant diskusjon. Men jeg har ikke sett at det finnes og jeg tenker at det er et godt sted å starte, sier Fürst Haugen.

- Hvorfor skal NRK drive det Aller Media-sjefen kaller en nettavis?

- Vi har et positivt definert oppdrag som vi skal løse, og det er beskrevet med over 50 punkter. For at vi skal nå hele vårt publikum med hele den bredden i oppdraget, må vi kunne bruke de plattformene som vi mener er riktige. Oppdraget vårt er ikke negativt avgrenset, sier hun.

- Frykter du at det skal komme en sak i Norge tilsvarende den vi ser i Finland med Yle?

- Dette er noe som diskuteres mange steder og vi følger med på det. Men en ting er hva det gjør med Yle og Yles publikum, det andre er hva det gjør med de kommersielle aktørene i Finland. Har det en effekt eller ikke. Det blir spennende å følge med på, sier Fürst Haugen.

Heller ikke i Danmark mener Fürst Haugen det finnes tall som underbygger at de private aktørene har fått en positiv effekt av svekkede allmennkringkastere.

- Danmarks Radio har blitt begrenset de siste årene gjennom ganske store økonomiske reduksjoner og det har pågått i flere år. Heller ikke der ser man at de kommersielle aktørene har hatt en positiv effekt så vidt meg bekjent, sier Fürst Haugen.