Mediene sakker akterut i kampen om nordmenns lommebok

- Et paradoks at mesteparten av pengene går til distribusjon, sier Kantar-konsulent. Se tallene her.

Publisert / Oppdater

Erlend Fossbakken
Erlend Fossbakken

Norske husstander betaler i snitt 28.000 kroner årlig for medie- og distribusjonstjenester. I snitt punger hver husstand ut med 12.000 kroner for rene medietjenester, mens den årlige utgiften for distribusjonstjenestene er på 16.000 kroner (se tabell over pengebruken nederst i artikkelen). Det viser en undersøkelse om husholdningenes medieutgifter som Kantar Media har gjennomført.

Til sammen blar 2,3 millioner husstander opp omtrent 80 milliarder kroner årlig på medier og distribusjonstjenester. Det bekrefter seniorkonsulent Salve Jortveit i Kantar Media overfor Kampanje. Kantar Media oppgir ikke noen sammenlignbare tall. Hele undersøkelsen vil bli offentliggjort i desember.

Det er tre variabler som påvirker hvor mye penger husholdningene bruker på medier og distribusjonstjenester. Det er inntekt, utdanning og antallet personer i husstanden. Desto høyere utdanning og inntekt, desto større betalingsvilje og betalingsevne. 

- Det er store forskjeller på inntektsgruppene. De som har husstandsinntekt på over 1,4 millioner kroner bruker 40.000 kroner på medier og distribusjon. De som har under 400.000 i inntekt har totale utgifter på 22.000 kroner, sier Jortveit.

Ny undersøkelse:

Salve Jortveit er seniorkonsulent i Kantar Media. Han gir et innblikk i et stor undersøkelse om nordmenns medieutgifter.

- Spiser av husholdningenes budsjetter

Nordmenns utgifter knyttet til medier og distribusjon var lenge stabile og relativt beskjedne. Som følge av den digitale bølgen utover 2000-tallet har antallet tjenester og utgifter vokst betydelig.

- Det har ikke vært noen sterk vekst i nordmenns utgifter de siste årene, mens husholdningenes kostnader knyttet til distribusjon har vært sterkt økende. Det er et paradoks at mesteparten av pengene går til distribusjon, sier Jortveit. 

Han fortsetter:

- Når distributørene spiser en uforholdsmessig stor andel av husholdningsbudsjettet, kan det være en grunn til at folk ikke betaler så mye for medieinnhold. I MBLs nye rapport om nordmenns betalingsvilje for nyheter sier halvparten av de som ikke har abonnement at det er for dyrt. Men avisene er ikke dyre, det er distribusjon som er dyrt. I andre land er avisabonnement langt dyerere enn i Norge, mens internett er billigere i Danmark og Sverige enn Norge.

Les også: - Medienes brukerinntekter kan nærme seg et metningspunkt

At det er distributørene som stikker av med veksten på det skandinaviske medie- og underholdningsmarkedet, er en utvikling man også ser i andre undersøkelser som den årlige rapporten til PWC som legges frem årlig på Kampanje Media Business-konferanse. 

Les også: - Vil heller se reklame midt i et tv-program enn å høre den på en taleassistent

28.000 kroner på medier og distribusjonSlik fordeler pengene seg

Medier Årlig sum
Avis 2.310,-
Strømming 1.700,-
Ukeblad 770,-
Dataspill 740,-
Bok 2.900,-
Tv-lisens 2.160,-
Kino 620,-
Applikasjoner 300,-
DVD /Bluray 190,-
DVD/Bluray 150,-
Distribusjon* 16.000,-
Totalt 28.000,-

*Tv, internett, mobil, fasttelefon

Mediene sakker akterut i kampen om nordmenns lommebok