– Dette har endret bransjen vår mest

50 år med medier- og kommunikasjonshistorie er lang tid. Her er historiens viktigste hendelser.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Ett halvt århundre er langt tid i en så foranderlig industri som medie- og kommunikasjonsbransjen, og det er nesten umulig å peke på de viktigste endringene eller kåre bransjens største «gamechangere».

Ikke er det mange som har vært med så lenge heller, men er det noen med lang fartstid i bransjen så er det Kapital- og Finansavisen-redaktør Trygve Hegnar, VG-sjefen Torry Pedersen, reklamemannen Kjetil Try, Tonje Gjerstad i Mediebyråforeningen, TV 2-sjef Alf Hildrum, radiosjefen Trygve Rønningen og Google-sjefen Jan Grønbech. Til sammen sitter de sju på over 200 år med medie- og kommunikasjonserfaring og har i flere tiår preget bransjen og vært tydelige stemmer i både fag- og samfunnsdebatten.

Kampanje tok derfor en prat med dem alle for å høre hva de synes har endret markedet mest i løpet av disse årene.

– Det har vært flere store skifter og ett av dem var da internett kom. Men nå har vi et nytt stort skifte med mobilutviklingen og vi er sikkert nær på det tredje skifte som skaffer deg informasjon når du vil, hvor du vil, om hva du vil og hvor enn du er, sier sjefredaktør og administrerende direktør i VG, Torry Pedersen.

Pedersen startet å jobbe i papiravis, men har gjennom hele 1990- og 2000-tallet vært med å lede Norges største avis over i den digitale tidsalderen. Men selv om Pedersen har vært med på både nett- og mobilrevolusjonen tror han ikke det stopper med det.

– De neste ti årene vil det skje fundamentale endringer i det norske mediebildet, sier Pedersen.

– Det er mye bekymring i medieindustrien om lønnsomheten fremover. Trenger mediehusene å være bekymret?

– Jeg pleier å si det er ingen mediekrise, men det er krise i mediene. Hva mener jeg med det? For borgeren er tilgangen på informasjon bedre enn noen gang før i historien. Men for de som tjente masse penger på sin monopolistiske posisjon, er det utfordrende at det er mange flere konkurrenter. I gamle dager så konkurrerte ikke VG med et par selskaper fra vestkysten i USA. Men i dag er dette våre hovedkonkurrenter. Det er utfordrende, men det er også en masse muligheter i dette og i hvert fall for oss som har så godt grep om det norske folk på digitale flater. Det er ganske unikt det vi har fått til, så jeg velger å se optimistisk på det, sier han.

– Gigantisk forandring
En av de nye konkurrentene som Pedersen sikter til fra USAs vestkyst, er Google. Her hjemme er Google-sjefen Jan Grønbech definitivt en som snakker varmt om endringene i medieindustrien. Grønbech, som har vært en del av norsk og internasjonal internettbransje siden før dotcom-krisen på begynnelsen av 2000-tallet, mener mobilen er det som har endret industrien mest.

– Det er helt åpenbart mobiltelefonen. Da jeg startet i Google kom 99 prosent av søkene fra en desktop. I dag er dette «femti-femti» og omsetningen på mobilannonseringen i Norge vokser nå med over 100 prosent årlig. Dette er en gigantisk forandring, sier Grønbech.

Det er likevel i årene som kommer at de virkelige store endringene vil komme, ifølge Google-sjefen. Med andre ord: Spenn fast sikkerhetsbeltet!

– Om fem år kommer vi ikke til å snakke om forandringene som skjedde frem til 2014. Vi kommer til å snakke om de som skjedde etter 2014. Jeg tror det er nå ting begynner å skje. Det er nå de gamle bedriftene vil bli disrupted som det heter, akkurat som Instagram erstattet Kodak, sier Grønbech.

– Hvordan har Google endret medieindustrien?

– Det har vært veldig statisk generelt i mediebransjen i 40-50 år. Ja, tv kom og det ble kommersielt og det forandret noe, men ikke så veldig mye. Men jeg tror kanskje Google har vært med på å gjøre norske bedrifter enda bedre. Jeg tror det er sunt for alle det finnes aktører som VG, Finn, Facebook og Google som man kan bryne seg på uansett hvilken del av mediebransjen man er i, sier Google-sjefen.

Viktigste endringene i medie- og kommunikasjonsbransjen de siste 50 årene:

  • Partipressens fall

  • Opphevelsen av kringkastingsmonopolet

  • Bortfall av annonseavtalen

  • Internett

  • Digitaliseringen av tv

  • Mobiltelefonen

Partipresse og digitalisering
Google er på kort tid blitt verdens største produsent av annonser og bare i Norge har Google en anslått omsetning på rundt 1,5 milliarder kroner. For å sette det i perspektiv, så skal en ikke mange årene tilbake før TV 2 hadde en tilsvarende reklameomsetning. TV 2 og kommersielt tv kom sent til Norge og først i 1992 fikk Norge sin først riksdekkende, reklame-tv-kanal. Så hva trekker den tidligere pressemannen og TV 2-sjef Alf Hildrum frem som den største endringen?

– Overgangen fra analog til digital distribusjon som nå gjør at vi kommer ut på internett og mobil. Før var det ett gitt antall kringkastere og tv-kanaler, men i dag er det video å få tak i overalt og det fra hele verden. Markedet i dag er helt annerledes enn det var bare for veldig kort tid siden, sier sjefredaktør og administrerende direktør i TV 2 Gruppen, Alf Hildrum.

– Legger dette et press på forretningsmodellen og salget av tv-reklame?

– Nå var vi veldig tidlig ute. Vi startet TV 2 Sumo og dermed internettdistribusjon for ti år siden og var for så vidt forberedt på dette, men vi ser at forretningsmodellene blir utfordret. Vi har først og fremst levd av tv-reklame, men de siste årene ser vi at veksten kommer først og fremst på andre inntektsområder, sier Hildrum.

Før Hildrum kom til TV 2 var han i mange år knyttet til avisindustrien som blant annet konsernsjef i det som engang het A-pressen. Som pressemann trekker Hildrum frem avviklingen av partipressen som et viktig vendepunkt for mediebransjen og en begivenhet han er stolt over å ha vært med på.

– Jeg vokste opp i partipressens tid – den gangen man hadde arbeiderpresse, høyrepresse og venstrepresse. Det at jeg fikk være med på å forvandle journalistikken og gjøre den uavhengig da partipressen forsvant, var stort, sier Hildrum.

– Tv- revolusjon
Kringkastingskollega Trygve Rønningen fra P4 vil trekke frem oppløsningen av kringkastingsmonopolet som den viktigste endringen i mediebransjen. Da kulturminister Lars Roar Langslet (H) tok initiativ til oppløsningen av kringkastingsmonopolet høsten 1981, førte det til at de første nærradioene kunne starte sine sendinger i 1982. Det ga startskuddet til både TV 2 og P4 året etter.

– Den største endringen for meg personlig og for industrien for øvrig, er opphevelsen av kringkastingsmonopolet. Det gjorde noe med P4 som jeg leder nå og det gjorde noe med tv-industrien. Introduksjonen av TV 2 var en revolusjon tv-messig i Norge når du bare hadde hatt én kanal fra før, og det gjorde noe med NRK som faktisk ble bedre.

Hele tyngdepunktet flyttet seg og vi fikk et veldig vitalt marked. De tingene som har skjedd 20 år etter kringkastingsmonopolet ble opphevet, det er det store skiftet i norske medier i nyere tid, sier Rønningen.

Om fem år kommer vi ikke til å snakke om forandringene som skjedde frem til 2014. Vi kommer til å snakke om de som skjedde etter 2014 Jan Grønbech, Google

– Helside det råeste
Oppgjennom 1990- og 2000-tallet har TV 2 og P4 levd godt av å selge reklame i eteren som nasjonale monopolister i kringkastingsmarkedet, og særlig tv-reklame ble etter hvert en gullgruve for den norske reklamebransjen. Men landets fremste reklamebyråsjef i dag, Kjetil Try i Try/Apt, husker godt hva som gjaldt mest før tv.

– Det var en gang firefargers helside på side tre i Aftenposten. Det var det råeste og flotteste. Noe bedre enn det kunne du ikke få det. Hvis du skulle være toppbyrå i Norge, skulle du være der fire ganger i uka. Det var litt sånn, sier Kjetil Try.
Try kom inn i bransjen som kreatør for nesten 30 år siden og fikk etter hvert med seg oppblomstringen av kommersielt tv. For ham er det den viktigste endringen.

– For meg som kreatør var det at tv-en kom. Da ble det en helt annen verden. Jeg gikk fra et byrå som lagde fire filmer som skulle på kino i året. I Try reklamebyrå lager vi i dag mellom 50 og 100 reklamefilmer. Tv var revolusjonen, sier han.

Utfordringen fremover for reklamebransjen blir ifølge Try å lage «kreativ og spennende reklame» på mobilen.

– Veldig mye av det vi driver med handler om å lage interessant påvirkning som folk stopper opp og blir interessert i, og det som blir den største utfordringen er å lage noe annet enn tilbudsplakater for bananer og biler på det aller vanskeligste men viktigste mediet etter hvert mobilen, sier Try.

Faste reklamepriser
Leder i Mediebyråforeningen, Tonje Gjerstad, har også lang fartstid i den norske markedsføringsbransjen både som annonsør og i fra både medie- og reklamebyrå. Personlig husker hun godt endringen som kom da internett plutselig dukket opp.

– Jeg husker da vi fikk den første internettmaskinen i Carat. Det var da vi flyttet til Pilestredet. Det var oppringt linje og vi måtte sette oss på liste for å gå på internettet for å se om vi fant noe som var spennende, forteller hun.

Det er likevel en annen hendelse hun trekker som den viktigste endringen for sin del av bransjen og det var da den store annonseavtalen falt i 1987. Frem til da var det faste priser på annonser i norske medier.

– Da annonseavtalen falt, var det en stor endring. Plutselig ble priser forhandlingsbare, det hadde de aldri vært, og da ble rabatter en issue og en forretningsfordel for de som klarte å utnytte dette godt nok, sier Gjerstad.  

– Hvor store rabatter hadde man på den tiden?

– Det begynte litt i det små, men når mediene hadde varelager de ikke hadde solgt så var det litt last minute sale, sier Gjerstad.

Samtidig fikk reklamekjøperne også et forhandlingsrom dersom lesertall og dekningstall viste en nedgang

– Hvis et medium falt i dekning, skulle man heller ikke få like mye betalt som før. Og selv om rabattnivåene ikke var så store i begynnelsen, var det flere mediebyråer som etter hvert tok seg betalt for hvor store rabatter de oppnådde. Det ble en del av forretningsmodellen til mediebyråene, sier Gjerstad.

– Bekymret for innholdet
Den med kanskje lengst fartstid av alle i mediebransjen i dag, er Kapital- og Finansavisen-redaktøren, Trygve Hegnar. Hegnar har vært med å feire både 40- og 20-årsjubileumer med sine egne publikasjoner Kapital og Finansavisen. Men Hegnar selv er mest opptatt av utfordringene fremover.

– Det som er bekymringsfullt, er at store riksdekkende medier har gitt bort stoffet sitt mer eller mindre gratis på nettet. Vi har dermed fått en nedbygging av Dagbladet og VG på papir. For når du gir bort nesten det samme stoffet på nettet, velger ungdommen det som er gratis og ikke koster noe. Dette har de gjort bevisst eller kanskje ubevisst også har de fått store nettaviser som leses av mange millioner og det er en seier og suksess. Men hvis du gir bort alt innholdet ditt gratis på nettet så blir det jo ikke så mye penger til å dyrke journalistikken og innholdet, det er jeg bekymret for, sier Hegnar.

På de 50 årene som har gått fra 1964 til 2014 har det skjedd mye i norsk medie- og kommunikasjonsbransje. (Illustrasjon: Bonnier Creative)

Foto toppbilde: Roger Fosaas

– Dette har endret bransjen vår mest