Helsedirektoratet tidobler reklametrykket i smittekampen - har blitt en av landets aller største annonsører

- Vi drømmer absolutt ikke om å bruke mer, vi drømmer om å komme tilbake til en normalsituasjon, sier avdelingsdirektør.

Publisert / Oppdater

Caroline Walø Harstad
Caroline Walø Harstad Journalist

Tall hentet fra Nielsens reklamestatistikk, som viser selskapers brutto reklameinvesteringer før fremforhandlede rabatter, viser at Helsedirektoratet har blitt en av landets aller største annonsører. På listen som rangerer landets største annonsører for fjoråret finner vi Helsedirektoratet på en 15.plass. Til sammenligning endte direktoratet helt nede på en 271. plass over over de 500 største annonsørene i 2019.

Tallene fra Nielsens reklamestatistikk som Kampanje sitter på viser samtidig at verdien på investeringene er mer enn tidoblet, fra rundt 20 millioner kroner til drøye 200 millioner kroner. Helsedirektoratet har dermed gjort et betydelig byks i både investeringer og plassering.

- Vi drømmer absolutt ikke om å bruke mer, vi drømmer om å komme tilbake til en normalsituasjon, sier Jakob Linhave, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet til Kampanje.

Som en tommelfingerregel kan en fort ta høyde for at det gjennomsnittlige rabattnivået på annonser i norske medier ligger på rundt 50 prosent. Spurt om nettokroner sier Linhave at direktoratet hadde et budsjett på noe under 25 millioner kroner i 2019. I 2020 økte budsjettet til i underkant av 100 millioner kroner.

Differansen i tallene våre og Nielsen sine er hovedsakelig knyttet til at de oppgir bruttotall, men en del skyldes også den utrolig store viljen til å være med på å ta regningen fra alle aktører der ute gjennom overleveringer og rabatter, sier han til Kampanje og roser direktoratets samarbeidspartnere, som har vært sitt ansvar bevisst gjennom pandemien.

Les også: Nytt reklamebyrå får prøve seg i kampen mot korona: - Vi kommer til å være nådeløse

Det er ingen uker vi ikke har vært tungt ute med budskap siden landet ble stengt ned i mars i fjor. Jakob Linhave, avdelingsdirektør

- Krever en helt annen type markedsføringsmuskler

På spørsmål om hvordan budsjettet for 2021 ser ut, poengterer Linhave at det er mange faktorer som spiller inn. 

- For det første vet vi ikke hvordan koronasituasjonen utvikler seg, og den store budsjettøkningen fra 2019 til 2020 er 100 prosent relatert til pandemien. Vi har tatt ned veldig mye av arbeidet på annen tematikk, og konsentrert enorm innsats inn mot koronarelatert kommunikasjon, sier han. 

I fjor høst brukte Helsedirektoratet blant annet 7,5 millioner kroner på en sosiale medier-kampanje og har i tillegg vært svært synlig gjennom utendørsreklame, TV-reklame og i aviser og nettsider. 

- Nå står vi i en situasjon der alle er kjent med årsaken til anbefalinger, og implementerer dem i sin hverdag. Det har vært livsnødvendig å nå frem til alle og å være på alle typer plattformer med differensierte budskap. Det har reddet liv, og det krever en helt annen type markedsføringsmuskler enn vi tidligere har benyttet oss av, forklarer avdelingsdirektøren. 

Han mener kommende år vil avhenge mye av koronasituasjonen, i tillegg til revidert nasjonalbudsjett. 

- Det er vanskelig å si i dag, men vi håper vi kan ta oss tilbake til normale markedsføringsbudsjetter, sier han. 

Åpner lommeboka:

Jakob Linhave i Helsedirektoratet sier den store budsjettøkningen fra 2019 til 2020 er 100 prosent relatert til pandemien. - Vi har tatt ned veldig mye av arbeidet på annen tematikk, sier han.

- Det har vært mye sosiale medier

Linhave tror ikke det er mulig å måle resultatene av reklameinvesteringene direkte, men påpeker at direktoratet aldri før har sett så umiddelbare effekter av kommunikasjon. 

- Vi har jobbet systematisk budskap for budskap, og passet på at det er en helhet. Vi har vært i en helt annen situasjon enn normalt og måler utrolig mye, sier han. 

Han nevner «Hold avstand»-kampanjen, som ble kommunisert på pressekonferanser, med tapetsering av bybildet, sosiale medier og TV, som eksempel: 

- Over natten så vi at folks kjennskap til temaet økte, sier han. 

Et annet eksempel som nevnes er «nærkontakter». Begrepet har gått fra å være et få visste om, til å bli et mange bruker.

- Vi har anledning til å sitte tett på folks behov for kunnskap. Det er helt andre linjer enn i fredstid, mener han. 

Han forteller at direktoratet har en fast «koronatracker» som gir ukentlige tilbakemeldinger på hva befolkningen vet, ikke vet, og hvilke holdninger vi har. I tillegg samles det informasjon fra koronatelefonene, chatbotene, myndighetenes nettsider, dialogmøter med samarbeidspartnere og flere andre kanaler om hvilke informasjonsbehov som til enhver tid finnes der ute. Også mediene trekkes frem:  

- Den enorme pågangen med pressespørsmål gir oss en indikasjon på hva man vet, sier Linhave. 

Direktoratet har et bevisst forhold til miksen av kanaler de kommuniserer i, forteller Linhave: 

- Det har vært mye sosiale medier, men også geografisk segmentert. Veldig mye har gått til reisende, også i utlandet, forteller han og legger til: 

- Det er ingen uker vi ikke har vært tungt ute med budskap siden landet ble stengt ned i mars i fjor. 

- Har måttet hive oss rundt

Siden 2017 har Helsedirektoratet jobbet med mediebyrået Mindshare som er dermed er byrået som har gjennomført mediekjøpene og plasseringene. Daglig leder i byrået, Petter Skippervold, forteller at de har jobbet tett og svært hyppig med direktoratets kommunikasjonsavdeling gjennom hele pandemien.

- Fordi situasjonen har forandret seg raskt og vært uforutsigbar har vi måttet hive oss rundt og reagere raskt. Vi har hatt bortimot daglige møter hvor vi har sparret med og lært av deres dyktige fagpersoner om hvordan vi skal nå ut med informasjon til ulike deler av befolkningen, sier han til Kampanje.

I løpet av pandemien har de jobbet stadig mer med å skaffe innsikt i befolkningens synspunkter og informasjonsbehov, blant annet ved hjelp av korona-trackere, spørreundersøkelser, fokusgrupper og sosiale medier.

- Å nå frem til yngre målgrupper har fått stadig høyere prioritet og vi har lagt ned mye arbeid i å finne ut av hvordan de opplever pandemien og i å kommunisere med dem, forklarer Skippervold.

- Svært meningsfullt

Skippervold forteller at direktoratet er en av deres største oppdragsgivere.

- Samarbeidet med dem er viktig for oss. Ikke bare på grunn av omfanget, men også fordi arbeidet sammen med dem har utfordret og utviklet oss som byrå, sier han og utdyper:

- Vi har måttet holde oss oppdatert kontinuerlig på endringer i samfunnet for å kunne gi best mulig råd, i en tid der alt forandrer seg raskere enn noen gang tidligere.

Han forteller at store deler av organisasjonen har vært involvert på en eller annen måte, langt ut over det de er vant med fra tidligere.

- Det har også blitt opplevd som svært meningsfullt for oss å få bidra med noe så viktig som å gi god informasjon til befolkningen i en så vanskelig tid som vi har stått i, sier Skippervold.

- Til slutt vil jeg trekke frem at vi har hatt et godt samarbeid med alle involverte parter, fra reklamebyrå til medier og influensere, som har vært viktige i den jobben vi har gjort det siste året.

Helsedirektoratet tidobler reklametrykket i smittekampen - har blitt en av landets aller største annonsører