TV 2 fører per i dag ingen statistikk over medarbeidernes bakgrunn, utover alder og kjønn. Williand sier hun er interessert i å høre hvordan andre bedrifter gjør dette, med tanke på personvern og «andre problemstillinger TV 2 som arbeidsgiver kan støte på».

- Vi er bevisste på at ulik bakgrunn er et relevant moment når vi rekrutterer, og har en uttalt målsetting i redaksjonene om å øke antallet med flerkulturell bakgrunn eller innvandrerbakgrunn, fordi vi vil speile bredden i den norske befolkningen, sier Willand. 

- Media kritiseres ofte for å ikke være gode nok til å dekke stoffområder knyttet til innvandring og integrering. Kunne det å ansette flere flerkulturelle journalister bidratt på dette området?

– Nå er jo min grunnholdning at alle journalister er nøytrale, og dekker de områdene de har ansvar for, uavhengig av bakgrunn. Likevel vet vi jo at det gir en helt annen innsikt og kunnskap i viktige samfunnsområder, som vi for eksempel har med Kadafi Zaman, som deler fra sin bakgrunn og oppvekst, og slik bringer en verdifull dimensjon inn i vår redaksjonelle dekning. Det skulle vi gjerne hatt enda mer av, sier Willand. 

Kultur- og likestillingsminister Abid Raja sier til Kampanje at regjerningen er opptatt av at mediene skal være mest mulig uavhengige av politiske myndigheter, og at det derfor ikke er aktuelt å pålegge redaksjoner å ansette et visst antall journalister med flerkulturell bakgrunn.

- Når det er sagt, tror jeg det er avgjørende for folks tillit at mediene gjenspeiler publikumet sitt og det samfunnet de rapporterer om og til. Vi lever i en tid da Norges befolkning blir mer mangfoldig. Da er det naturlig å tenke seg at mediene også følger den utviklingen hvis de ønsker å oppfattes som relevante av brukerne, sier Raja og fortsetter:

- Det er gjerne sammenheng mellom hvem som jobber i redaksjonene og hvordan de dekker samfunnet rundt seg.

- De siste tallene NRK har hentet ut, viser at en av syv nyansatte har «flerkulturell kompetanse». Er dette godt nok av NRK?

– Stortinget har gjennom NRK-plakaten pålagt NRK å speile det kulturelle mangfoldet og skape møteplasser for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn. Derfor er det naturlig at NRK arbeider planmessig med dette, blant annet gjennom rekruttering. Det er Medietilsynet som følger opp hvordan NRK oppfyller kravene i den årlige Allmennkringkastingsrapporten, sier Raja. 

- Bør Medietilsynet iverksette tiltak eller oppfordre redaksjonene til å føre statistikk? 

- Jeg overlater til Medietilsynet å vurdere om andelen ansatte med flerkulturell bakgrunn bør bli en del av Mediemangfoldsregnskapet. Men det er jo ofte slik at det blir mer oppmerksomhet om ting når man begynner å telle. 

Willand sier til Kampanje at hun ikke kjenner til andre mediers sammensetning, utover NRK.

- De har gjort et godt arbeid her. I TV 2 jobber vi fortsatt med å få et større mangfold. Vi tror det er bra for alle, seerne, medarbeiderne våre, kulturen vår, og journalistikken vi lager, sier hun. 

- NRK har et eget rekrutteringsopplegg for flerkulturelle journalister. Kunne TV 2 vurdert et lignende tiltak?  

– Vi har i dag blant annet et samarbeid med Bergen Næringsråd, og har to medarbeidere tilknyttet redaksjonen i Bergen med utenlandsk opprinnelse. I tillegg har vi et prosjekt som heter «Alle i arbeid», hvor vi i samarbeid med Nav har ønsket oss praksiskandidater som sto utenfor arbeidslivet fordi de var nye i Norge. Vi kunne absolutt vurdert tilsvarende prosjekter som NRK også, sier Willand. 

- Hva går norske medier glipp av, dersom de overser flerkulturelle kandidater?

– Jo flere ulike kandidater du åpner opp for, jo bredere kompetanse og jo flere flinke folk får du møte. Det er helt essensielt å være opptatt av å ha bred representasjon av kandidater til alle stillinger, for slik å finne den aller beste. Jeg tror vi blir bedre av å ha et mangfold, rett og slett, avslutter Willand.