De lever av å skrive om kultur, juss og gründere – tre medie-startups møter sin hittil største utfordring

I møte med koronakrisen satser de tre mediegründerne på «smidighet og skaperglede».

Publisert / Oppdater

Jacob Andersen
Jacob Andersen

Koronakrisen rammer både store og små norske mediehus. Tidligere i dag sendte Dagens Næringsliv et varsel om hel eller delvis permittering av 19 ansatte innen reklame og administrasjon. Schibsted har sagt at de vurderer ulike tiltak for å møte fallet i omsetningen og særlig sviktende annonseinntekter fra de to forretningsområdene «News Media» og «Nordic Marketplaces».

I den andre enden av skalaen sitter en rekke gründere i mindre medie-startups som også rammes av krisen. Kampanje har snakket med flere av disse oppstartselskapene, som Subjekt, Rett24 og Shifter, for å høre hvordan korona-pandemien påvirker deres virksomhet.

- Vi dekker primært den smale kunsten og kulturen, og særlig slår pandemien hardt utover næringen. For et felt som livnærer seg på å mobilisere publikum, er det ikke rart at et virusutbrudd gir alvorlige økonomiske konsekvenser. Markedsavdelingene i kulturinstitusjonene knyter derfor igjen annonseringsbudsjettene sine, som i sin tur rammer vi som dekker den hardt, sier Danby Choi til Kampanje.

Choi er sjefredaktør i kulturmagasinet Subjekt som han selv grunnla i 2013. I dag jobber det fem ansatte fordelt på 3.4 årsverk i Subjekt. Choi er nominert til prisen «Årets nyskaper» av Oslo Redaktørforening for sitt arbeid med Subjekt.

Vi er journalister, ikke kunstnere. Klart vi skal melde om brannen, og det er akkurat det vi driver med nå. Danby Choi, Subjekt-redaktør

- Det rammer oss hardt

Subjekt dekker kulturområder som kunst, design, arkitektur, film og TV og scenekunst. Choi bekrefter at koronakrisen treffer Subjekt og de som dekker kulturfeltet ekstra hardt. 

- Subjekt har, som de fleste andre medier, mistet sin primære inntektskilde over natten. Det rammer oss hardt, og vi inkluderes ikke helt i de tiltakspakkene som foreslår for de større mediene. Vi har derimot noe svært egnet i denne krisen, og det er smidighet. Og ekstremt stor skapervilje og -glede, da, sier Choi. 

Mandag publiserte Subjekt-redaksjonen en tekst hvor de skrev at de nå vil gire opp den redaksjonelle produksjonen.

- Hvordan gjør dette når det meste som er av kulturelle begivenheter har stoppet opp?

– Kulturfeltet reagerer på en uforutsett pandemi det ikke har sett maken til. Det står i alle fall ikke på mangel på nyheter og ting å skrive om, sier han. 

Subjekt-gründeren sier han «de siste to ukene har repetert noe jeg husker fra Trygve Aas Olsens bok om kulturjournalistikk».

- Aas Olsen skriver at kulturjournalister ofte ikke er nyhetsorienterte, og har helt rett i det. Subjekt har lenge prøvd å være en motvekt til dette. Han bruker en anekdote om en filmanmelder som går på kino for å dekke en film, men så begynner det å brenne, og filmanmelderen kommer tilbake til redaksjonen uten en sak. Subjekt har denne anekdoten i sitt mantra. Vi er journalister, ikke kunstnere. Klart vi skal melde om brannen, og det er akkurat det vi driver med nå. Det er rørende å se hvordan vår redaksjon står på akkurat nå, de holder Subjekt i live og vi engasjerer publikum mer enn før, sier Choi.

- Show, don´t tell:

Danby Choi, sjefredaktør og grunnlegger av kulturmagasinet Subjekt, sier kulturjournalistikken blir desto viktigere av koronakrisen. - Leserne må forstå at det koster å skape journalistikk. Men det skal vi «show, don’t tell», sier Choi. Foto: Jan Khür.

- Subjekt har egentlig bare fått mye mer å gjøre

Subjekt-redaktøren sier at kulturjournalistikken blir desto viktigere av denne krisen.

- Jeg tror ikke vi skal slutte å kritisere og å debattere under en krise, tvert imot. Vi må heller ikke bli ukritiske i behovet for krisepakkene som blir servert. Subjekt har egentlig bare fått mye mer å gjøre. Nå er informasjonsbehovet i befolkningen som størst og redaktørstyrte medier trengs som mest. Det passer dårlig å trappe ned på den redaksjonelle produksjonen, sier Choi.

Subjekt har sett seg nødt til å permittere halve staben deres. Hele markedsavdelingen er delvis eller helt permittert. Men Choi har ikke permittert noen i redaksjonen.

- Kulturinstitusjonene holder stengte dører. Da er det ikke noe vits for markedsavdelingen vår å banke på, sier han og fortsetter:

- Men siden markedsavdelingen ikke er helt permittert, fortsetter vi den kommersielle innsatsen i de næringene som ikke rammes like hardt av dette, og tar imot de innkommende annonseringshenvendelsene som blir stadig flere med tiden.

Redaktøren sier han ser på perioden som en optimal tid for å ruste opp abonnementsbestanden.

- Leserne må forstå at det koster å skape journalistikk. Men det skal vi «show, don’t tell», sier Choi.

Det utløser så mange rare juridiske spørsmål den situasjonen her, at det er mer enn nok å skrive om. Kjetil Kolsrud, Rett24-redaktør

- Regner ikke med å selge annonser denne uken

Kjetil Kolsrud er ansvarlig redaktør i Rett24 som publiserer uavhengig journalistikk om nasjonale og internasjonale rettsavgjørelser og bransjenytt for jurister. Kolsrud grunnla Rett24 i 2017 etter å ha vært vært tilknyttet Aftenposten i 16 år, blant annet som redaksjonssjef og som som konstituert nyhetsredaktør. 

- Rett24 er Medier24 bare for jurister. Det er startet opp på samme måten, en person med en laptop på skrivebordet som har startet opp. Det er bygget opp på samme lest med stillingsannonser som den store inntektskilden, sier Kolsrud til Kampanje.

Før etableringen av Rett24 var Kolsrud juridisk redaktør i NHO. Etter å ha fullført jusstudiene i år 2000 ga han ut boken «Dørene lukkes - om offentlighet i domstolene» på Cappelen Akademisk. 

- Å ha fagbakgrunn tror jeg er helt avgjørende for å kunne forstå hva det er juristene er nysgjerrige på, sier Kolsrud.

I dag jobber det to fulltidsansatte i Rett24. 

- Hvordan har koronakrisen påvirket Rett24 så langt?

- Det er litt tidlig å si. Vi solgte greit med annonser forrige uke, men regner ikke med å selge noen særlige annonser denne uken her, sier Kolsrud.

- Det utløser så mange rare juridiske spørsmål den situasjonen her, at det er mer enn nok å skrive om, legger han til. 

Startet Rett24 fra laptopen:

Kjetil Kolsrud, Rett24-gründer og ansvarlig redaktør.

Henter all omsetning fra stilling

Kolsrud forteller at 95 prosent av omsetningen kommer fra stillingsutlysninger. Resten stammer fra annonsering av faglitteratur og arrangementer. Han tror stillingsutlysninger nå vil bli satt på vent.

- Jeg tror det kommer til å pause, men ikke bli borte. Jeg tror ikke folk kommer til å ansette så mye akkurat nå, men det er ingen ting som tilsier at krisen vil medføre et lavere behov for jurister. Jeg tror de som nå lar være å kunngjøre stillinger akkurat nå, kommer til å utsette dette til situasjonen har roet seg i stor grad. Så selv om vi nå opplever en inntektsstopp, tror jeg det er utsatte inntekter mer enn tapte inntekter, sier Kolsrud.

Han forteller at de har kapital til å holde det flytende en stund uten inntekter.

- Var det en ting jeg lært på mine 16 år i Aftenposten, så er det at konjunkturene svinger brått og voldsomt i denne bransjen. Jeg har derfor fra første stund jobbet for å bygge opp en kapitalbuffer i selskapet, mens lønns- og driftskostnader har vært holdt på et minimum. Men jeg må innrømme at jeg ikke hadde sett for meg å få bruk for krigskassa så fort, sier Kolsrud.

Rett24 jobber nå med å systematisk flytte annonsefokuset fra Finn.no til deres nettsted. Kolsrud sier de har hatt en enormt sterkt år frem til i forrige uke.

- Frem til forrige uke har vi mer enn doblet omsetningen fra samme periode i fjor, sier Kolsrud.

- Siden jul har vi ligget på ca 115.000 sidevisninger i uken i snitt. Antall brukere ligger i snitt mellom 30.000 og 35.000. Over 50.000 sist uke, men det var ekstremt. Antall jurister i Norge er drøyt 20.000, så vi har ikke tro på veldig mye mer trafikkvekst egentlig, vi tror markedet er ganske mettet, fortsetter han.

Mange lurer på hvordan de kan komme seg levende gjennom dette som selskap. Per-Ivar Nikolaisen, Shifter-redaktør

- Opplever en voldsom trafikkvekst

Per-Ivar Nikolaisen er redaktør i nettavisen Shifter som han etablerte med Lucas Weldeghebriel i 2016. Nikolaisen har tidligere jobbet som journalist i Teknisk ukeblad, DN og Aftenposten og sammen med Weldeghebriel startet han Shifter for å dekke norske gründere i teknologi og start up-bransjen. 

- Mye av næringslivet er på en måte tvangsdigitalisert over natta, med hjemmekontor og fjernundervisning i kampen mot viruset. Disse digitale og nyskapende løsningene som man nå trenger for å få arbeidsplasser og skoler til å gå rundt, har vi for eksempel fulgt tett lenge. Nå er med ett alle andre opptatt av det. Så vi opplever en voldsom trafikkvekst på artiklene våre, sier Nikolaisen til Kampanje.

Shifter-redaktøren sier mange er opptatt av løsningene oppstartsselskaper kan bidra med. 

- Alt fra gründere som jobber med helseteknologi og bioteknologi i kampen mot selve viruset, til videoløsninger og hjemlevering for å få samfunnet til å fungere i en situasjon der mange må holde seg hjemme, sier Nikolaisen. 

Han ser nå et stort informasjonsbehov blant Shifter-leserne. 

- Vi ser at også at det er et enormt behov for informasjon blant våre lesere i oppstartsselskapene. Mange av dem lurer på hvordan de kan komme seg levende gjennom dette som selskap. Vi har skrevet mye om krisepakkene og hva de vil bety for gründerne, og hvordan selskapene kan sikre likviditeten i denne situasjonen. Vi har også laget saker om hvordan de kan innordne seg på hjemmekontoret og ta vare på ansatte, kulturen og selskapet. 

På hjemmekontor:

Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter. Foto: Privat.

- Har medfølelse med dem som blir hardt rammet

Shifter-redaktøren forteller at det nå jobber åtte årsverk i Shifter og at de ikke har noen planer om å permittere noen. 

- Vi har ikke permittert noen ansatte, og har ingen planer om å gjøre det. Jeg tror alle mediebedrifter er bekymret over annonseinntektene sine. Samtidig er jo denne situasjonen en god mulighet til å bygge sterke og nære bånd til leserne og brukerne. Vi sa for eksempel at vi ville legge ut alt korona-stoffet vårt gratis, for at alle skulle kunne lese kritisk viktig informasjon for selskapene og samfunnet. Men vi oppfordret også til å abonnere, sier Nikolaisen.

- Kommer mesteparten av inntektene fra annonser?

- Nei, helt siden vi startet Shifter har vi vært opptatt av å tenke flere inntektsstrømmer. Med flere bein å stå på har man flere muligheter når det blir tøffe tak. Vi har lykkes veldig godt med stillingsannonser for de som vil ha tak i digitale kloke hoder, vi har native-ad-satsingen Shifter Update og vi har hatt fulle hus på konferansene våre. Abonnementsløsningen satte vi opp i fjor høst, og det er nå viktig for inntektene våre, og der vi legger inn mye av kraften.

- Hvordan er stemningen blant oppstartsselskapene?

- Det er tøffe tak, og jeg har mye medfølelse med dem som blir hardt rammet. Stemningen er imidlertid litt todelt. På den ene siden ser mange store muligheter, nettopp på grunn av oppmerksomheten rundt oppstartsselskapenes løsninger, sier Nikolaisen.

Han trekker frem start ups som jobber innenfor videokonferanse eller fjernundervisning som eksempel. 

- På den andre siden er det mange som sliter med likviditeten. De fleste oppstartsselskaper har ikke en stor krigskasse med penger på bok, slik mer etablerte selskaper har. Når investeringsrunder og store kundeavtaler stopper opp, så hjelper det ikke om du sitter på verdens beste produkt og forretningsmodell. Så det er helt krise hos mange, fortsetter Shifter-redaktøren.

Han mener krisepakker også må hjelpe oppstartsbedrifter.

- Det er uhyre viktig at disse krisepakkene ikke bare går til de store bedriftene, men at de også nøye tilpasses de små selskapene, de som blir de neste store. Klarer vi å hjelpe dem gjennom denne krisen, kommer vi til å få utrolig mye glede av disse selskapene i fremtiden.

- For vår del tror jeg små medieselskaper som har vært beinharde på å levere kvalitet og troverdighet hele veien, slik som også Kjetil Kolsrud i Rett24, nå får betalt for det i en krisesituasjon der leserne mer enn noen gang trenger informasjon de kan stole på, legger han til.

De lever av å skrive om kultur, juss og gründere – tre medie-startups møter sin hittil største utfordring