Her er de nye «superkvinnene»

Kristin Undheim og Adina Broady Aasebø mener annonsørene neglisjerer en viktig målgruppe.

Publisert / Oppdater

Hilde Nyman og Dag Robert Jerijervi

Adina Broady Aasebø i InSight og Kristin Undheim ved Høyskolen Kristiania har et pågående forskningsprosjekt på det de kaller «Kvinnelige pioneerer» – høyt utdannet urbane kvinner.

De bygger på et stort kvantativt materiale og de to har til nå intervjuet 483 kvinner i storbyene Oslo, Stockholm og København.

- Veldig mange annonsører ønsker å nå de smarte kvinnene for de har stor kjøpekraft og de har stor påvirkningskraft på andre, men de behøver innsikt om hva som virkelig beveger denne gruppen, uttalte Broady Aasebø fra scenen på konferansen «Hva virker? Effektiv kommunikasjon, påvirkning og rådgivning». Der holdt de foredraget «Hvordan nå frem til superkvinnene».

I denne målgruppen finner man kvinner med mer enn fire års utdanning, de har gjerne en posisjon i næringslivet og er en tydelige first-movers.

- Vi mener mange annonsører er altfor dårlige på å kommunisere med disse kvinnene i dag. De tar i bruk feil bilder og feil uttrykk, og er dessverre ikke interessert i å forstå dem, sier Broady Aasebø.

Hun mener mye av den tradisjonelle kommunikasjonen som retter seg mot kvinner spiller for mye på produktfordeler og for lite på historiefortelling.

- Den klassiske USP-tankegangen (Unique Selling Point, red. anm) er ikke nødvendigvis hennes beste venn. Det fungerer veldig dårlig på disse kvinnene, som ønsker seg et mer sympatisk innsalg.

Et eksempel på en merkevare som treffer denne målgruppen er bilprodusenten Tesla, mener de to.

- Snarere enn å være et tonn metall som står parkert i oppkjørselen og faller i verdi for hver dag, er en Tesla i en kontinuerlig forbedringsprosess. Den ene uken får man beskjed om at man får Spotify Premium i hele bilens levetid, uka etter kommer kanskje melding om at det er opprettet to nye ladestasjoner på vei til hytta, sier Broady Aasebø.

- Enorm bevissthet

Disse kvinnenes mediebruk vitner om en enorm bevissthet, og Facebook er den største kanalen med 95 daglig rekkevidde, viser tall fra InSights Forbrukerfakta-undersøkelse Puls. Men disse kvinnene bruker Facebook på en annen måte enn sine medsøstre.

- De følger kun ting som finner interessant og som de tenker har noe klokt å si, de skaper private grupper og events som fasiliterer samtaler og aktiviteter.  Twitter beskrives av disse kvinnene som deres nyhetsfeed, sier Broady Aasebø. Hun blir supplert av Undheim.

- De har en kjøpekraft som er enorm og som de bruker på en annen måte enn andre målgrupper. De fremmer selektivt forbruk og har i sannhet tatt i bruk en delingsøkonomi, forteller hun.

Denne målgruppen er særdeles interessant for annonsører, mener de to.

Forskningsprosjektet presenteres som et «pågående prosjekt uten en oppdragsgiver som puster dem i nakken». De to har tidligere publisert rapporter om kvinner og forbruk, men dette prosjektet fokuserer på det de mener er den viktigste gruppen for den urbane økonomien; høyt utdannede kvinner i storby. 

Slik når du «Superkvinnene»:: Tips til annonsører

  • Løft frem andre kvaliteter enn produktfordeler. 
  • Ikke slå dere på brystet og si «høyest», «best», «vakrest», «eksperter sier»/«du er suveren»-kommunikasjon faller helt igjennom.
  • Troverdighet og transparens appellerer. 

- Alle kan være «influencere»

Gründer Marie Mostad i Inzpire.Me nikker bekreftende gjennom sjekklista – urban, høyt utdannet, «first mover», næringsliv og sosiale medier – helt til vi kommer til Tesla.

- Der røk jeg, ler hun. 

- Jeg har månedskort og føler at det er en skikkelig utskeielse hver gang jeg betaler for det. Jeg venter på at det skal slutte å regne, sånn at jeg kan gå over til bysykkel.

Hun er en av gründerne bak Inzpire.me, som jobber med å koble mennesker med stor innflytelse – «influencere» - med annonsører. Hun ser også på seg selv som en  «influencer».

- Ja, og det er noe vi gjør et poeng av. «Influencere» kan være hvem som helst som ønsker å være det, alt fra en kokk, til fotograf og tech-gründer.

- Hvorfor tror du akkurat denne gruppen kan være vanskelig å nå for annonsører?

- Dette kommer sikkert til å høres ut som en motsigelse, men jeg tror man er lett mottakelig for budskap fordi man er informasjonssøkende og nysgjerrig, men samtidig er denne gruppen travel og har ikke mye tid til å fordype seg i ulike medier. For annonsørene handler det om å treffe disse brukerne der vi er på den korte tiden vi er innom kanalene.

- Hvilke kanaler er det?

- Jeg tror absolutt sosiale medier er relevant og for min del så kommer veldig mye av informasjonen jeg velger å bruke tid på fra folk jeg beundrer, ser opp til og respekterer.

- Hva skal til for at en annonsør vinner din tillit?

- Hvorvidt jeg oppfatter merkevaren som troverdig. Forbrukerne er mindre lettlurte enn før. Også er jeg et veldig nysgjerrig menneske. Klarer de å pirre min nysgjerrighet, så er terskelen veldig lav for å prøve noe én gang. Hvis kvaliteten holder mål, kan de ha en kunde for livet.

- Hva tenker du om begrepet «superkvinne»?

- Jeg vil jo gjerne være en superkvinne, men så føler man kanskje ikke at man har superkrefter på daglig basis, når håret står til alle kanter og man ikke føler at man har nok timer i døgnet.

Gründer og «influencere»: Marie Mostad lever av å koble annonsører med innflytelsesrike mennesker. Hun kjenner seg igjen i forskernes målgruppe, selv om hun ikke alltid føler seg som en superkvinne. Foto: Per-Ivar Nikolaisen.

- Mer relevant enn andre grupper

Elkjøp definerer seg som en annonsør som ønsker å treffe målgruppen - og som tror at de treffer godt.

- Vi jobber med en del segmentert markedsføring som retter seg mot personer som er first movers, opptatt av teknologi og design, samt premiumprodukter. Innen disse segmentene når vi også frem til denne målgruppen, sier markedssjef Morten Ramstad Mikkelsen i Elkjøp.

Likevel jobber ikke Elkjøp spesifikt med denne målgruppedefinisjonen i sin segmentering, forteller han.

- Elkjøp har et bredt sortiment av produkter, som strekker seg fra kjøkken og hvitevarer, via mobiltelefoner, PCer, lydprodukter og tv-er til småelektriske produkter. Innenfor alle disse gruppene har vi produkter og brands som gjør at «superkvinnene» er mer relevante å kommunisere til enn andre målgrupper.

Generelt forteller Ramstad Mikkelsen at det ligger til grunn en omfattende segmenteringsstudie til grunn for kommunikasjonsstrategien elektronikkonsernet har lagt.

- Det trackes også jevnlig hvordan vi presterer innen ulike segmenter, både på overordnet nivå og kampanjebasis, utdyper han.

«Alle kvinner er superkvinner i våre øyne»

Hos dagligvarekjeden Kiwi er man avslappet i forhold til om man når «superkvinnene» i sin markedsføring eller ikke.

- Med 654 butikker over hele landet, har Kiwi hele Norges befolkning som målgruppe. Vi har fire millioner handler i uken, og hver eneste kunde er attraktiv og viktig for oss, bedyrer kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi.

For i Kiwi er alle kvinner i målgruppen, ikke bare «superkvinnene».

- Alle kvinner er superkvinner i våre øyne, og Kiwi skiller ikke på utdannelse, eller kjønn for den saks skyld. Vi har en overvekt av kvinner og barnefamilier blant våre kunder. Vår erfaring er at kjapp handel, lave priser, Tina Nordstrøm og et sunt, grønt konsept treffer denne gruppen godt, sier hun. 

Her er de nye «superkvinnene»