Planen til de to gründerne er å la trafikknyheter, fotballresultater og småsaker ligge – til fordel for gravesaker innen de tre områdene samfunn, næringsliv og byutvikling – i Drammens-regionen.

- Vi har som målsetting å sette dagsorden hver uke. Det finnes magasiner som gjør dette i dag, men ikke på lokaljournalistikk, sier han og nevner det norske magasinet «Harvest» som eksempel. Det har fokus på natur og miljø.

- Vil dere være en konkurrent til deres tidligere arbeidsgiver Drammens Tidende?

- Nei, vi vil levere noe helt annet. Vi kommer til å bli et helt annet nyhetstilbud til området.

Friis har bakgrunn som korrupsjonsjeger både fra Kripos og PwC, og har de siste halvannet året jobbet som fagredaktør for undersøkende journalistikk i Drammens Tidende, mens Braathen kommer sist fra en stilling som politisk redaktør samme sted.

Dipr har fått kjøpt domene og etablert en hjemmeside, men de tekniske løsningene som journalistikken skal presenteres i, er fremdeles under utvikling. Og mens de venter på de ferdige løsningene, telles det ned til lanseringen 16. august.

- Media er én av de mest distruptive bransjene som finnes. Vi kunne sikkert gått for en enkel Wordpress-løsning til 79 kroner i måneden, men da hadde vi ikke kunnet levere på de andre parameterne vi har satt oss, mener Friis.

Derfor har de to gått sammen med det lokale selskapet Everyday for å utvikle en helt ny digital plattform.

- Å være relevant for yngre lesere handler også om teknisk plattform. Det blir utrolig spennende hvordan Everydays erfaring og kompetanse kan bidra til å utvikle det grunnlaget. Everyday består av tre unge teknologer som har markert seg med utvikling innenfor gaming. De startet selskap sammen og utviklet en sosial plattform som selger produkter. Hittil har de omsatt for rundt 20 millioner kroner, opplyser Friis.

Braathen og Friis regner med at det blir trange tider i starten, men etter hvert er tanken at prosjektet skal gå rundt økonomisk. De ble selvsagt glade da Stiftelsen Fritt Ord bevilget penger til satsingen.

- Vi hadde bestemt oss for å gjøre dette her, men det var likevel en lettelse da vi fikk beskjed om at Fritt Ord ville støtte oss med 300.000 kroner. Ikke bare en økonomisk lettelse, men for oss var det like viktig at det innebar en bekreftelse av at dette var noe media trengte. At det betyr noe for ytringsfriheten. En støtte til å utfordre det monopolet som lokaljournalistikken har blitt, sier Braathen.

For pengene fra Fritt Ord gir selskapet en trygghet i oppstartsfasen. Det legges ikke opp til andre investorer.

- Det er klart at det blir en sakte inngangsfart og det blir ikke inntekter på oss gründere på en stund. Med pengene fra Fritt Ord har vi mulighet til å gjøre noen investeringer, engasjere noen frilansere som kan bidra og gi oss trygghet de første månedene.

Økonomisk er det ikke det enkleste markedet de beveger seg inn i, innrømmer de.

- En utfordring med dagens mediebilde, er frafallet av lesere der mange medier stadig mister abonnenter. Noen medier har 50 prosent frafall i sin abonnementsbase på et år, så det skal litt til for å bygge opp mot det, sier Friis.

Modellen de har valgt for Dipr, er at man skal kalle leserne for medlemmer og ikke abonnenter. Dette gjør de for å gi leserne mer innflytelse i den journalistiske prosessen og få dem engasjert i hva Dipr skal skrive om. En leser skal også få plass i styret for publikasjonen.

- Vi snakker ikke om abonnenter, men medlemmer. Det betyr at de skal ha innflytelse på saker og hvordan vi arbeider. De skal kunne evaluere oss og bidra til at vi blir bedre. I tillegg må de få mer igjen av et medlemskap. Vi tar dette så langt at vi inviterer medlemmer inn som representanter i styret, sier Braathen.

De to gründerne ønsker å gjøre det enkelt for medlemmene å dele innholdet – uten at man møter en betalingsmur.

- Vi må bruke teknologien til å gi leserne mer verdi. Eksempelvis ved at de kan dele saker på tvers av betalingsmur. Det vil bli en bred adgang til å dele. Jeg tror det for mange skaper ualminnelig stor irritasjon når man møter betalingsmur etter å ha klikket på en sak.

I presentasjonen av sakene vil lyd være et satsingsområde.

- Vi rendyrker fortellingen. Både med hvordan vi jobber med språket og at vi tar vekk forstyrrende elementer som annonser, grafikker og faktabokser. I stedet prioriterer Dipr lyd. De fleste sakene skal leses inn og gjøres tilgjengelige som lydfiler, forteller Friis til Kampanje.

Som eksempel på vellykket satsing på lyd, trekker han frem det danske nyhetsmagasinet Zetland som har klart å nå frem til yngre lesergrupper, blant annet ved hjelp av lyd.

Dipr har satt seg som mål å få 1.000 medlemmer i løpet av august.

- Da er vi break even i forhold til videre drift. Vi tenker at vi i et kortsiktig perspektiv har som mål å få 5.000 medlemmer i løpet av vårparten, sier Friis.

Dipr har også innledet et samarbeid med det lokale selskapet Romfarer United for å utvikle eventer og podcaster, og på den måten øke sakenes levetid og tilgjengelighet.