- Jeg lurer veldig på hvordan vi skal få flere jenter til å velge IKT. For 20 år siden jobbet jeg i Kunnskapsdepartementet, og et av spørsmålene var da som nå: Hvorfor klarer vi ikke å rekruttere flere jenter inn i næringen? I 20 år har det ligget stabilt på pluss/minus 20 prosent, og det er de samme diskusjonene enda.

- Jeg syns det er rart at vi er verdens mest likestilte land, men også det landet i verden hvor gutter og jenter velger mest tradisjonelt. Vi lever i en kultur hvor flink-pike syndromet skapes tidlig. Fallhøyden er ikke stor om man tør å stikke seg frem. Jeg pleier å si: «Jump and the net will appear». Vi bor i et av verdens beste land og risikoen for å tråkke feil er lav.

Selv er Austlid alene med to barn.

- Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg kan være leder og småbarnsmor. De syns det er rart at det går. Det er forferdelig irriterende å få det spørsmålet i 2016. Ja, jeg er mor, og ja, jeg er leder, og for meg er ikke det umulig i det hele tatt. Jeg ser ikke barna mine noe mindre, men jeg har tydelige regler for hva jeg gjør når.

- Det spørsmålet er så irriterende
- Hva kan gjøres for å få flere jenter til å velge en tech-karriere?

- Vi må som bransje ta ansvar for å få flere jenter inn i teknologistudier, men det betyr at vi må starte tidlig. Programmering må være et fag i skolen. Vi må få flere it-studieplasser for å øke andelen jenter der, sørge for at jenter fullfører utdanning, og gi gode karrieremuligheter. Det er ikke en jobb man gjør i en håndvending, men det krever samarbeid mellom oss, utdanningsinstitusjonene og politikerne. Dette er ikke bare viktig for jenters skyld, men for at Norge skal klare seg fremover.

Direktøren sier at hun har tro på initiativer som «Girls tech fest», et arrangement som skal motivere jenter til å kode allerede i barneskolen, ved å vise dem at koding er kreativt og gøy. Initiativet ble tatt av sentrale kvinner i nasjonale nettverk som jobber for å inspirere flere kvinner inn i teknologifag, og drives i dag i samarbeid med Deichmanske bibliotek i Oslo.

- Jeg tror det er viktig å starte tidlig og skape rom hvor jenter kan leke med- og skape teknologi. Jeg mener også at foreldre har en veldig viktig jobb å gjøre med å oppmuntre jenter til å velge litt mot strømmen. Jenter tradisjonelt sett sier at de vil jobbe med mennesker, og da sier vi at de skal jobbe i helsesektoren. Det er ikke noe galt med helsesektoren, men fremover nå trenger vi flere inn i teknologien. Det er mulig å jobbe med mennesker også der. 

Autslid rystes over at andelen kvinnelige tech-gründere er under ett prosent.

Les mer her: Hvor er dere, gründerkvinner?

- Hva tenker du om Næringsministerens utspill om at Norge bør satse på å rekruttere flere kvinnelige gründere hovedsakelig fra helsenæringen?

- Det er passivt og tamt av henne. Vi trenger kvinner som lager alt mulig fremover. Mangfold gir positivt utslag på bunnlinja.

- Hvis Norge skal klare seg fremover må vi skape vekst, det må skje gjennom vår næring. Alle andre er avhengig av oss. Erna Solberg må tørre å si det Angel Merkel sier, nemlig at IKT-næringen er den viktigste fremover. Det er et hårete mål, men det er viktig at IKT-næringen blir anerkjent med sin tyngde. Det er teknologi vi skal leve av i fremtiden.

Heidi Austlid i IKT Norge mener IKT-næringen, politikere, skolen og foreldre har en jobb å gjøre for å få flere jenter inn i techbransjen. Foto: Eivor Eriksen

- Foreldre må skjerpe seg
I tillegg til at politikerne og skolen har en jobb å gjøre når det gjelder å tilgjengeliggjøre teknologifaget, mener Austlid at det er foreldrene som må skjerpe seg mest.

- Foreldre må skjerpe seg. Det er altfor mye holdninger når det gjelder hva gutter og jenter kan gjøre. Jenter må også få høre at de kan være med på å skape fremtiden, og den oppgaven kan ikke pålegges skolen. Foreldre må ta seg i nakken og bli bedre, det er ingen grunn til at jenter ikke kan skape verdens beste løsninger.

- I USA og Asia er det masse kvinnelige it-ledere, hvorfor er det ikke slik i Norge, hvor alt ligger til rette? Jeg tror det sys for mye puter under armene. Det er mulig å gjøre det og mulig å ta det valget, og jeg lurer på om jenter er for feige til å ta det valget.

I tillegg til at foreldrene, og ikke minst jentene selv, må ha tro på at jenter kan og vil like mye som gutter, mener Austlid at det på ledernivå må velges og tenkes annerledes. Hun mener selv at hun er et resultat av at noen turte å tenke litt nytt.

- Jeg representerer en annen ledergenerasjon enn mange av lederne i næringen, sånn sett var det et modig valg av IKT Norge å ansette meg som ny direktør. For å få til en endring må man begynne å rekruttere annerledes å gjøre som mitt styre gjorde da de ansette meg. 

Sammen med IKT Norge-styret har Austlid sørget for at det nå er femti prosent kvinner i ledergruppa. Det har vært villet fra hele organisasjonen.

- Det er kjempeviktig at vi i næringen tar ansvaret med å være gode forbilder, og tør å snakke om det. Det handler om at vi skal være representative for fremtiden. Vi prøver på egne arrangementer å ha en god deling mellom kjønnene. Under Oslo Innovation Week skal det være 70 prosent kvinner. Mange har reagert på det, men jeg syns det er bra. Det stiller noen krav til å tenke annerledes.

Alenemor uten utdanning
Man skulle kanskje tro at Austlid hadde en sivilingeniørgrad fra NTNU eller lignende, men det kunne ikke vært mer feil. Hun har «tatt noen fag» i statsvitenskap, men ikke fullført noe bachelor- eller mastergrad. Årsaken? Hun ble headhuntet til Kunnskapsdepartementet tidlig i 20-årene før hun rakk å fullføre studiene.

- Jeg tror jeg bryter litt med alle fordommer. Alenemor, ung og uten utdanning, men direktør, haha!

Hun legger til:

- Det er beinharde prioriteringer og knallhard jobbing som har fått meg hit jeg er i dag.

Austlids bestefar var meteorolog, og ønsket at barnebarnet skulle gå i samme fotspor. Selv om det ikke ble sånn, er det han som har inspirert henne til å velge annerledes.

- Bestefaren min sa alltid at jeg burde være med å forklare det uforklarlige, for eksempel vær. Teknologien er på mange måter også uforklarlig, men det var litt tilfeldig at jeg endte opp med å jobbe med det.

Austlids første leder i Kunnskapsdepartementet var sikker på at hun skulle jobbe med teknologi og politikk. Sånn ble det.

Etter seks år i Kunnskapsdepartementet begynte hun i IKT Norge, deretter Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, deretter tilbake til IKT Norge igjen i 2011. I oktober 2015 fikk hun jobben som direktør for organisasjonen.

- Min jobb handler mye å fortelle om hvordan digitalisering kan løse samfunnsproblemer. Den største utfordringen vår er at vi ikke har nok folk i landet til å løse alle problemene. Teknologi vil være redningen for mange næringer og store sektorer.