Kjøper aldri på åpen børs
Dermed opplevde In Sight at enkelte kunder tok kontakt og byrået bestemte seg fredag før helgen for å sende ut en oppklarende mail til sine kunder.  Kampanje har sett mailen som har gått ut fra In Sight og der kommer det tydelig frem at byrået ikke er utelukkende positive til det nye reklameproduktet og den nye måten å handle annonser på digitalt.

«Som vår kunde kan vi garantere at vi aldri kjøper på åpen børs, populært kalt bulk eller black box. Dette er fordi vi er opptatt av å ha total kontroll over hvor våre kunder viser sitt budskap. Vi opererer med en transparent og enkel prismodell hvor det tas en fast prosentandel der alt inngår. Vi har ingen kickbacks og vi eier ingen teknologi, dette innebærer at vi står helt fritt til å velge det som er mest lønnsomt for våre kunder», heter det i brevet som er signert Aasbø og som har gått til alle byråets kunder.

Mye av de programmatiske reklamekjøpene, som forventes å doble seg i løpet av 2016 til nesten én milliard kroner, skjer på såkalte åpne børser eller «open ad exchange». Dette kan være børser som Delta, Google og AppNexus. 

Aasebø sier In Sight gjerne handler på disse børsene, men at man da alltid vil gjøre såkalte private deals. 

- Som et helnorsk, uavhengig byrå er vi er aldri tvunget til å bruke en viss plattform eller la en fast prosentandel av budsjettet gå til programmatiske kjøp. Vi har strenge krav til hvordan vi opererer programmatisk og vi setter en tydelig kost- og nytte ambisjon på alt vi kjøper, sier Aasebø.

Kjøper reklame for 500 mill.
Kjærnes og Hæhre startet In Sight i 2008 og jobber i dag med kunder som Rema 1000, Europris, Synsam, Life kjeden og Gina Tricot for å nevne. Byrået er ikke av landets største, men har klart å opparbeide seg en omsetning på rundt 500 millioner kroner som de plasserer i mediene.  Kjærnes sier en svært liten andel av dette brukes på programmatisk i In Sight i dag.

- Hvorfor er dere skeptiske til programmatic? 

- Digitale kjøp er mest effektivt for de annonsørene som har handelsplattformer på nett, det kan være innenfor reiseliv eller bank. Men når det gjelder å bygge dekning raskt så ser vi at det er andre mediekanaler og plattformer som fungerer vel så bra som f.eks. tv, utendørs og dm. Men skal du ha direkte salg og konvertinger til en netthandelsplattform er digitale løsninger mer attraktivt, sier Kjærnes.

Ser en på den ferske byråstatstikken til Mediebyråforeningen over samtlige mediebyråer ligger denne markedsandelen på syv prosent men den er altså forventet å stige betydelig fremover.

- Det er en svært liten andel av vår omsetning som går til typisk programmatisk kjøp, men vi satser stort på presisjonsmarkedsføring ved bruk av Facebook. Dette er et ekstremt spennende område, som foreløpig få benytter profesjonelt. Og poenget vårt er at vi er helt åpne om alt vi gjør, sier Hæhre.

- Alle mediebyråene sier det samme og at de er åpne og transparente?

- Vi er helt åpne på hva det koster. Og kjøper du som kunde av In Sight programmatisk, er det ingen som betaler mer enn 15 prosent for optimaliseringsjobben, sier Hæhre.

Går ut med prisen
In Sight sier teknologikostnadene på de ulike børsene ligger på rundt ti prosent av mediekjøpet i dagens marked, slik at totalen kommer på rundt 25 prosent for In Sights kunder. Tidligere regnestykker som Kampanje har gjengitt, viser at mellom 30-40 prosent går bort i teknologikostnader og byråtimer ved kjøp og salg av programmatic i for eksempel byråer som Mediacom, MEC, Mindshare og Maxus. Ingen andre byråer har så langt gått ut og bekreftet noe prisnivå. 

Les også: Slik spiser programmatic opp reklamebudsjettet ditt 

Annonsørforeningen ANFO snakkker i tillegg om eksempler der så mye som 60 prosent går bort i kostnader knyttet til programmatisk.