- Globale medieavtaler kan koste dyrt

Apple News og Facebooks Instant Article frister mange mediehus.- Verdiene av egne brukere kan fort falle, sier rådgiver.

Publisert / Oppdater

Herman Berg Innholdsprodusen

Apple beveger seg for tiden kjapt inn i ukjent medieterreng. Kampanje skrev nylig om den radiokanalen Beats 1 som er innbakt i den nye appen Apple Music. Nå kommer også en nyhetsapp, hvor brukerne får skreddersy sin egen nyhetstjeneste som de plukker fra diverse nyhetskilder. Apple har tidligere hatt en «Newsstand» med digitale versjoner av papiraviser og publikasjoner. 

I The Apple News app går alle nyhetene gjennom samme nyhetsstrøm, uavhengig av kilde. Apple har skaffet seg rettigheter fra nesten 20 publisister, inkludert New York Times, The Economist, britiske Daily Mail og sportskanalen ESPN. Brukerne kan skreddersy innhold i appen fra til sammen 50 publikasjoner, skriver den amerikanske næringslivsavisen Wall Street Journal

Til sammenlikning lanserte Facebook nylig Instant articles på mobilen med leveranser fra ni innholdsleverandører. The New York Times, National Geographic, BuzzFeed, NBC, The Atlantic, The Guardian, BBC News, tyske Spiegel og Bild publiserer nå rett inn i nyhetsstrømmen til Facebook. Det er bygd på den samme teknologien Facebook tar i bruk for å laste inn bilder og videoer. Det skal dermed gå opp mot ti ganger raskere å åpne disse nyhetslenkene.

Les også: Facebook ruller ut kjappere nyheter

Innebærer dette at mediene gir fra seg kontrollen over dyrt produsert innhold til konkurrentene? Det uttrykkes bekymring i mediebransjen over at det er en kortsiktighet over disse samarbeidsavtalene. Valutaen for mediene i Apple-avtalen er at de sitter igjen med 100 prosent av reklameomsetningen på salg de har generert selv og 70 prosent på salg som er generert via Apples iAd-plattform.

Les også: - Gjør seg stadig mer avhengig av Facebook

Kundedirektør Alexander Rustad i mediebyrået Starcom, som understreker at han ikke kjenner innholdet i disse avtalene, advarer publisistene om at de over tid vil kunne miste kontrollen over egne brukere.

- Verdiene av egne brukere kan fort falle hvis man pusher for mye stoff over til andres merkevarer. Vi snakker jo om gigantiske distribusjonsnettverk med stor makt. På kort sikt vil man nok mange medier kunne kapitalisere på dette, spesielt nyere medier med en forretningsmodell som ikke er så avhengig av annonseinntekter, men over tid er det nok ikke en spesielt god plan å bli avhengig av Facebook og Apple, mener han.

Han minner om hva Twitter gjorde da de kuttet ut eksterne API'er

- Det finnes et godt eksempel i Twitter. De bygget opp store brukergrupper gjennom tredjepartsaktører, som igjen bidro til å bygge opp et sterkt økosystem rundt Twitter. Når Twitter nådde kritisk masse, kuttet de tvert av tilgangen til APIene. Selskaper som hadde gjort seg altfor avhengig av Twitter, gikk rett på ryggen da. Man bidrar til å bygge opp enormt sterke merkevarer, som man verken forvalter eller kontrollerer, og som man ikke aner hva kommer til å finne på rundt neste sving. Enten du er en gammel mediebedrift eller en ny, disruptiv publisher, er alle prisgitt politikken til Facebook og Apple, mener han.

I tillegg tror ikke Rustad at mediene vil kunne nyttiggjøre seg de nye brukergruppene i særlig grad kommersielt, selv om de får informasjon om bruksmønster og demografi.

- Jeg kan vanskelig se for meg at de store distributørene vil gi fra seg masse data som publisistene kan bruke til å tilrettelegge i for andre parter, som annonsører, i etterkant. Tilgangen til demografi og brukerstatistikker på det redaksjonelle stoffet er sikkert der på et basisnivå, men jeg kan ikke se for meg at verken Facebook eller Apple gir bort selve gullet i en form mediene kan bruke til å pakketere mot annonsører, sier han.

En av utfordringene for de tradisjonelle mediene er at brukerne uansett forsvinner over på nye digitale plattformer der Facebook, Apple og Google danner inngangsportalene. Reuters Institute for the Study of Journalism slapp nettopp sin årlige «Digital News Report 2015»  hvor de viser til trenden med migrering over på mobile enheter. De digitale brukerne konsumerer i langt større grad nyheter på smarttelefonen og på nettbrett.

Undersøkelsen, som er gjort av YouGov i 12 land (ikke Norge, red. anm.), viser en økning i sosiale medier som distribusjon inn til nyhetene for brukerne, økt forbruk av levende bilder og en nedgang i nyhetskonsum på pc. Samtidig viser undersøkelsene at ikke alle bruker det de laster ned. 70 prosent av smarttelefon-brukerne har skaffet seg en nyhetsapp, men kun en tredel av dem bruker den ukentlig, ifølge den britiske avisen The Guardian.

The Guardian, som er partner både i Apple News og Facebooks Instant Articles, reiser problemstillingen rundt dette med Apples som en vesentlig aktør som blir omtalt i næringslivet. Hvordan vil Apple News, som er i ferd med å ansette deskansvarlige, håndtere saker om overvåkning, barnearbeid, gratis spredning av musikkalbum (U2), menneskerettighetsspørsmål i produksjonsland, spillsensur og lignende.

Svein Erik Hole er redaktør for nettavisen Tu.no i Teknisk Ukeblad. TU Media har slått seg opp opp på it-publikasjoner og har skaffet seg digi.no og kjøpte i forrige uke tek.no.

Les også: Amedia selger mediehuset Tek

Hole mener vi må se mulighetene i omveltningene og en annerledes mediestruktur.

- De nye tjenestene fra Facebook og Apple vil forsterke trenden med at leserne starter sin nyhetsskanning andre steder enn direkte på nettavisene. Mange digitale medier har allerede tatt konsekvensen av dette: QZ.com sier for eksempel at de egentlig ikke trenger en hjemmeside, men at jobben deres er å produsere godt innhold og distribuere det på de plattformene som er mest effektive. De ønsker færrest mulig hindre mellom sitt eget innhold og de potensielle leserne, forklarer han og fortsetter.

- Facebook og Apple lanserer sine nye tjenester fordi et godt nyhetstilbud er viktig for deres brukere. Forhandlingene mellom Facebook og de ni pilotmediene til Instant Articles viser at de er villige til å strekke seg langt for å møte mediebedriftenes behov. Det tror jeg de vil fortsette med, de har ingen interesse av å kneble egen tjeneste., sier han videre.

Han medgir imidlertid at dette også kan være sårbart.

- Algoritmer endres stadig, og det er en del av nettredaksjonens jobb å følge med på dette. De flinke vinner markedsandeler. Men det er selvfølgelig skummelt å legge alt i én pott. Derfor er vår strategi i Tu.no å dyrke samtlige sosiale medier av en viss størrelse parallelt.

Hole representerer et fagblad der man skal forsøke å få brukere fra papirutgaven til å konvertere til de digitale kanalene, samtidig som man jakter nye brukere. For mindre nettaviser, oppstartsmedier og utfordrere skaper distribusjonsmulighetene store muligheter for å bygge et skikkelig publikum i løpet av rekordtid. Utfordringen er å kapitalisere på den veksten og volumet man klarer å bygge.

- Vi har sagt ifra til Facebook at vi er interessert i å være en av pilotene når Instant Articles kommer til Norge. Vi er også nysgjerrige på Apple News. Vår grunnholdning er at prøving gir læring, og at alle nye kanaler representerer en ny mulighet. Så må vi lese alt med liten skrift i avtaletekstene før vi hopper på. Det som ikke virker, skal avsluttes, mener han.

- Hvis vi i sum kan få et mye større publikum gjennom Tu.no pluss Instant Articles pluss Apple News, blir journalistikken vår viktigere. Vi skal også klare å kapitalisere på økt rekkevidde, både gjennom direktesalg av annonser og omsetning av høyere merkevarekjennskap til for eksempel events.

Motivasjonen for mange medier vil være å nå nye målgrupper og konvertere en del til faste lesere. Dessuten får man nye flater å selge annonser på/øke varelageret, og i noen tilfeller få tilgang på data som i enkelte tilfeller kan være bedre enn dem mani selv har.

- Hvilke data vi får tilgang til, er noe av det jeg er mest spent på i avtaletekstene. Facebook og Apple har ekstremt gode data om sine brukere, og vi forventer at de deler rikelig av det som skjer i våre kanaler, sier Svein Erik Hole i Teknisk Ukeblad.

- Globale medieavtaler kan koste dyrt