Naturvernforbundet reagerte først på Telenors markedsføring tilbake i november 2020. På Telenors nettsider markedsføres nemlig Swap-ordningen som et miljøvennlig tiltak.

- Når du leverer inn din gamle mobil, slettes alt innhold før den selges videre. Bra for deg og bra for miljøet, står det på Telenors nettsider. 

Naturvernforbundet har bedt Telenor dokumentere miljøpåstanden i henhold til miljøinformasjonsloven, men de måtte først gjennom Klagenemda for miljøinformasjon, før de fikk noe svar fra Telenor. 

Dette ble omtalt i VG i mai i år. 

Forbundet ville blant annet vite hvor lenge en brukt telefon som inngår i Swap-ordningen i snitt er i bruk før den tas fra hverandre for gjennvinning. 

Dette kunne ikke Telenor svare på, og i sitt tilsvarsbrev til Naturvernforbundet pekte de på at dette er informasjon selskapet ikke har.

- Årsaken er at videresalg av innbyttede telefoner skjer igjennom partnere. I og med at Telenor ikke har kjennskap til det videre salg av telefonen til ny kunde, er det ikke mulig for Telenor å ha kjennskap til hvor lang levetid telefonen har etter at ny kunde har tatt den i bruk. Telenors Swap-konsept er ment for å øke gjenbruk av telefoner og det er Telenors syn at konseptet faktisk stimulerer til gjenbruk, skriver Telenor til Naturvernforbundet.

Mobilselskapet mener også at de ikke har plikt til å besvare spørsmålet, i og med «at Telenor ikke besitter den kunnskapen som etterspørres».

- Vi mener dermed at Telenor bekrefter deres grønnvasking på en god måte, ved at de ikke er i stand til å dokumentere påstandene de fremsetter, kommenterer Gulowsen.

I Telenors tilsvarsbrev kommer det også frem at kunder som bytter inn sin telefon gjennom Swap-ordning, i snitt har telefonen i 21 måneder før innbyttet. 

Det er nesten ett år mindre levetid enn mobiler har i snitt i Norge. Ifølge en undersøkelse gjort av Elektronikkbransjen har nordmenn mobiltelefonen sin i gjennomsnitt 32,5 måneder før de skaffer seg ny.

- Det underliggende probelemet med denne ordningen er at de stimulerer til kortere omløpstid for mobil for de som er i ordningen, med en lavere snitttid for mobilens levetid, enn en kjøpemobil. Ordningen i seg selv er bruk-og-kast-drivende, både for de som er i ordningen og de som er utenfor ordningen og sammenligner seg med folk som har nye mobiler. Bruk-og-kast-holdningen er et problem som gjør at vi får en stadig eskalerende miljøkrise, mener Gulowsen.

I sin klage til Forbrukertilsynet skriver Naturvernforbundet at «Telenors markedsføring av Swap-abonnementet som miljøvennlig klart bryter med Forbrukertilsynets veileder, og at denne markedsføringen må opphøre snarest.»

Gulowsen utdyper at de har klaget dem inn fordi Telenors informasjon omkring ordningen ikke er tilstrekkelig.

- Det er pliktig miljøinformasjon å vite hvor lenge produktet varer. Når de da sier at de ikke aner hvor lenge neste kunde beholder mobilen, er dette miljøinfo vi mener Telenor er ansvarlig for å ha når de har en sånn ordning.

Nå avventer forbundet hva Forbrukertilsynet vil foreta seg.

- Om vi ikke får tilslag der får vi se hvordan vi tar det videre, men vi renger med å få gehør hos Forbrukertilsynet i denne saken fordi Telenor åpenbart ikke kan dokumentere påstanden. Da er det villedende markedsføring, og vi synes det er ganske skuffende at Telenor setter seg selv i en slik situasjon.

- Generelt så er det et problem at selskaper presenter miljøpåstander som de ikke har dekning for. Det viser at det er en økende interesse for miljøet, men at selskaper misbruker dette er et problem som gjør at miljødebatten blir vanskeligere enn den hadde trengt å være. Derfor er det viktig å slå aktivt ned på slike misbruk, avslutter Gulowsen.

Kampanje har sendt Telenor Norge en e-post med flere spørsmål, blant annet om Swap-ordningen bidrar til et større forbruk av elektronikk. Informasjonssjef Roald Orheim har valgt å svare i én sammenhengende kommentar. Her er den:

- Vi mener Naturvernforbundet bygger sin oppfatning på feil grunnlag. Da Telenor i juni 2106 lanserte SWAP i Norge, spådde vi at leiemodeller, gjenbruksmodeller eller innbytteløsninger vil bli mer og mer populært i mobilbransjen, rett og slett fordi det forlenger levetiden for mobiltelefonen. Kjernen i SWAP-programmet er nettopp gjenbruk og det er en misforståelse at SWAP-programmet ikke er miljøvennlig. Det er det motsatte som er tilfelle.

- Gjennom Telenors SWAP-program forlenges mobilens levetid, enten ved gjenbruk i annet marked eller gjennom reparasjon. Det er viktig å presisere at dette programmet ikke legger opp til at du skal bytte mobilen hvert år, men at du har muligheten til det. Mobiler som swappes inn blir sjekket for mangler og skader i butikk og sendes til Telenors samarbeidspartner. Her blir innholdet slettet, og mobilen klargjort for videresalg, enten via partnere eller Telenors God Som Ny-løsning.

- I sju av ti norske hjem ligger det gamle mobiler i skuffer og skap. Dette gagner ingen og utgjør en potensiell miljøskade. Med SWAP kan kunden skal være trygg på at mobilen gjenbrukes. Tall fra Elektronikkbransjen viser at mobiltelefonene generelt har lengre levetid, og at salget de senere år har gått ned. Dette er kanskje beste indikasjon på at bransjen har etablert en velfungerende standard for mobiltelefonbruk som også ivaretar miljøhensyn.

At Swap-abonnenter bytter mobiltelefon langt hyppigere enn befolkningen som helhet, forklarer informasjonssjefen slik:

- Statistikken det vises til omfatter kunder i alle aldre og alle typer telefoner. Enkelte kundegrupper hos Telenor er opptatt av å ha den nyeste smarttelefonen med de nyeste funksjoner. Dette gir utslag på denne statistikken. SWAP-programmet gjør at kunden er forsikret. Med SWAP kan kunden dermed returnere sin gamle telefon og få en ny. Den returnerte telefonen vil leve videre hos en ny eier i Norge eller et annet land. Slik ivaretar SWAP miljøet ved at telefonen ikke havner i skuff eller kastet i søpla.