Stavrum fronter en av landets mektigste stiftelser. Stiftelsen Tinius ble i 1996 opprettet av daværende storeier i Schibsted, Tinius Nagell-Erichsen. Hensikten var å skape trygghet for Schibsteds medier som en langsiktig eier, slik at de også i fremtiden kunne opprettholde sin posisjon som frie og uavhengige. Da Nagell-Erichsen døde i 2007 ble den eneste stemmeberettigede aksjen i hans selskap, Blommenholm Industrier, overført til stiftelsen. Dette selskapet eier nå rundt 25 prosent av aksjene i Schibsted, og er mediekonsernets største og mektigste aksjonær. 

Ifølge Blommenholm Industriers årsberetning for 2018 mottok selskapet utbytte på 99,4 millioner kroner fra Schibsted, noe som var likt med året før. I tillegg til aksjene i Schibsted, sitter selskapet på en portefølje av rente- og egenkapitalinvesteringer i og utenfor Norge til en verdi av over 500 millioner kroner. I fjor var avkastningen på porteføljen på 87,9 millioner kroner, mot 148,1 millioner året før. Det tilsvarer en nedgang på nær 40 prosent.

- Endringen fra året før skyldes i hovedsak et urolig marked i 2018, heter det i årsberetningen.

Men markedet var ikke mer turbulent enn at det var mer enn nok penger til utbytte til aksjonærene.

- Formuesskatten til selskapets aksjonærer henger nøye sammen med utviklingen i Schibsteds aksjekurs, og denne vil igjen være utslagsgivende for størrelsen på utbyttet i Blommenholm Industrier fra år til år, står det i årsberetningen, slik det pleier å gjøre hvert år.

Her er det hensynet til Tinius Nagell-Erichsens fire arvinger –  barna Jan Nagell-Erichsen, Karina Nagell-Erichsen, Susanne Nagell-Erichsen og Margrete Nagell-Erichsen – som veier tungt. Ingen av dem skal ha penger nok til å dekke formues- og utbytteskatt. Da de solgte stordelen av sine aksjer i Blommenholm Industrier for noen år siden, ble det avtalt at de skal motta ni av ti kroner i utbytte hvert år. Blommenholm Industrier vedtok å utbetale 71,1 millioner kroner i utbytte for 2018, en økning på 16 prosent sammenlignet med året før. De fire barna mottok 16 millioner kroner hver, mens stiftelsen fikk rundt sju millioner.

Om millioner går ut, så kommer det mye penger inn også. Da Schibsted bestemte seg for å skille ut den globale rubrikksatsingen i et eget børsnotert selskap under navnet Adevinta, solgte Blommenholm aksjer for 220 millioner kroner før børsnoteringen i april i år. Når Kampanje spør daglig leder i Blommenholm Industrier, Kjersti Løken Stavrum, om hva de skal bruke pengene på, så svarer hun slik:

- Vi har ingen forbruksplan. Salget av aksjene var et bidrag for å legge til rette for en god børsnotering av Adevinta. Børsnoteringen har vært svært tilfredsstillende, sier Stavrum.

Hun legger til:

- Vi har vært tydelige på at det er en finansiell investering.

Ifølge årsberetningen var det Stiftelsen Tinius og Blommenholm Industrier som tok initiativet til at Schibsted høsten 2018 bestemte seg for å skille ut den globale rubrikksatsingen i et eget børsnotert selskap. 

- Det var resultatet av et godt samarbeid i stiftelsen, forteller Stavrum.

I stiftelsen jobber hun tett sammen med en som kjenner svært godt til mediekonsernets rubrikksatsinger, nemlig tidligere sjef for Schibsted Classifieds, Terje Seljeseth. Han ledet også Finn i ti år fra 1999. Seljeseth har lenge vært klar over at aksjemarkedet har ønsket seg et rendyrket rubrikkonsern. 

Les også: Seljeseth til Tinius-stiftelsen - Gravir blir sjef for Schibsteds rubrikksatsinger