Ifølge undersøkelsen er det unge kvinner som er mest utsatt for seksuell trakassering. Medarbeidere er mer utsatt enn ledelsen, og midlertidig ansatte er mer utsatt enn fast ansatte.

- Tallene viser at de mest sårbare er de yngste blant våre kolleger, som også er de som har dårligst kjennskap til varslingsrutinene. Undersøkelsen viser at de har fått dårligere informasjon, og det viser at å gjøre rutinene kjent er viktig, sier Frantzen og understreker: 

- At dette har en sammenheng, viser at arbeidsgiverne må skjerpe seg!

Høsten 2017 stod tidligere Aftenposten-journalist Ragnhild Ås Harbo frem og fortalte at hun hadde blitt utsatt for overgrep på reportasjereise som vikar. 

Harbo sier til Kampanje at hun tror metoo-kampanjen kan ha ført til at flere nå varsler enn tidligere. 

- Før ble det jo ikke snakket om som en systematisk problem, og det var få arbeidsplasser som hadde utarbeidet rettningslinjer for hvordan man skulle varsle. Jeg var selv på jobb i NRK rundt metoo, og så plakater om seksuell trakassering og mobbing bli hengt opp over alt. Det var fint, sier Harbo.

- At det snakkes om, tror jeg både kan ha en forebyggende effekt, og gjøre det lettere hvis det først har skjedd noe. Samtidig viser tallene at det fremdeles er et problem. 

Da Harbo leste årets rapport om seksuell trakassering, bet hun seg merke i at unge kvinner i alderen 18-30 var de mest utsatte. Hun sier at disse kvinnene er i en ekstra sårbar situasjon, og at hun frykter disse kvinnene utgjør mange av dem som ikke varsler.

Harbo har tidligere fortalt til NRK at hun følte at hun ble tatt på alvor da hun varslet til Aftenposten. 

- Jeg har blitt kontaktet av en del kvinner som ikke har varslet. De sier de ikke ønsker å varsle i frykt for å lage trøbbel for seg selv - de vil jo ha en ny kontrakt, ikke gjøre seg til en varsler. Dette er fryktelig trist, sier Harbo og fortsetter: 

- Jeg tror også at de historiene som har kommet fram i media, viser at det koster mye å varsle. For det første må man røske opp i en ubehagelig opplevelse. Man risikerer å ikke bli trodd, at saken henlegges, og at det kanskje blir uutholdelig å gå på jobb. Jeg vet om unge kvinner som har blitt oppfordret til å varsle, for så å se at ingenting blir gjort. Da blir fort løsningen å slutte. Det er en stor risiko for at det å varsle blir et tap-tap prosjekt. 

Harbo sier at hun i ettertid er glad for at hun varslet.

- Jeg håper også at flere vil gjøre det fremover, og at tallene fortsette å stige. Men da må arbeidsplassene bli ennå flinkere til å informere, forebygge, tilrettelegge for varsling, og bli bedre til å følge opp. Det arbeidet slutter ikke med metoo, sier hun.

Blant hendelsene det ble varslet om i 2019 svarer 48 prosent at saken ble fulgt opp av bedriften. 41 prosent varslet om det samme i 2017.

- Det er supert tallet har gått opp fra 2017, men det er jo vondt at tallet ikke er høyere. Og det tror jeg også påvirker hvorfor flere ikke varsler. Når det koster så mye å varsle, og det likevel ikke blir fulgt opp, er det ikke rart flere ikke orker, sier Harbo.

Frantzen er enig i at for få blir fulgt opp. Hun mener det er bedriftenes ansvar å undersøke hvorfor dette ikke blir gjort bedre.

- Det er vanskelig å varsle anonymt, fordi varslene skal kunne ettergås - jeg er usikker på om det er det som gjør at så få saker følges opp, men jeg håper bedriftene undersøker det, sier Frantzen.

Bente Håvimb, innsikts- og analyseansvarlig i Mediebedriftenes Landsforening (MBL), tror i likhet med Frantzen og Harbo at metoo-kampanjen kan ha hatt et positiv effekt på tallene. 

- Vi ser tydelig at det er flere som kjenner til varslingsrutinene innad i bedriftene, så mye kan tyde på at det har vært en bevegelse i bransjen. Det er klart det var et stort fokus på seksuell trakassering i 2017 da vi gjennomførte undersøkelsen første gang, sier hun. 

Håvimb sier videre at fordi undersøkelsen er anonym, har de ikke hatt mulighet til å følge opp de samme respondentene som i 2017.

- Det vi ser på er det arbeidet som gjøres i mediebedriftene med blant annet rutiner for varsling, og at det skjer holdningsendringer i bransjen. Resultatene viser at vi er på vei, men at det fortsatt er et stykke igjen, avslutter Håvimb.

Håvimb sier det er et tankekors at de som har lavest kjennskap til varslingsrutinene innad i bedriftene også er de samme som er mest utsatt for seksuell trakassering, nemlig unge kvinner.

- Så det blir viktig fremover for arbeidsgivere å tydeliggjøre egne rutiner og arbeid med dette, og å gå bredt ut i bedriftene og spre det i alle lag, avslutter hun. 

Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, sier i en pressemelding resultatene av undersøkelsen tyder på at mediebransjen er mer bevisst på å forebygge seksuell trakassering. 

- Jeg oppfordrer redaktørene til å sørge for å ha på plass gode, lokale rutiner for varsling og særlig være oppmerksom på utsatte grupper. Det er også viktig å ha et godt samarbeid med de tillitsvalgte, sier Jensen. 

5221 personer i mediebransjen svarte på undersøkelsen, som ble sendt ut i november. Undersøkelsen ble utført i samarbeid mellom Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Fagpressen, Landslaget for lokalaviser, Norsk Redaktørforening, NRK, Discovery Norge, NENT Group og Norsk Lokalradioforbund. 

Rapporten kan leses i sin helhet her.