Janzso understreker at det innenfor byråene også er store forskjeller.

- Gjennomsnittet for respondenter fra mediebyråer er 718.000 kroner. Det er omtrent en tredjedel av respondentene som tjener over gjennomsnittet, så vi måler større lønnsforskjeller i mediebyråene enn hos for eksempel kanalene. Respondentene fra reklamebyrå rapporterer inn en gjennomsnittslønn på 631.000 kroner. Selv om det er over 10 prosent av respondentene som rapporterer inn lønn over millionen er likevel fordelingen ganske jevn i reklamebyråene.

Ingen festbrems: Ole Janzso i Mediabemanning mener det ikke er grunn til å tro at lønnsveksten blir lavere i år. 

Janzso forteller at bransjens laveste lønnsnivå ligger på 250-300 000 kroner, og at omtrent 7,2 prosent befinner seg i dette sjiktet. Omtrent like mange, 7,3 prosent, tjener mellom 1 og 1,5 millioner kroner.

- En svært liten andel oppgir lønn på flere millioner. Dette er toppledere og personer som eier selskaper. ​De fleste (omtrent 60 prosent) tjener mellom 400 og 700.000

- Hvorfor er gapet så stort?

​- Det er naturlige variasjoner siden undesøkelsen blir besvart av både nyutdannede og toppledere, teknologer, kreative og forretningsfolk. Den viktigste differensiatoren for lønn er alder, og det er folk i 40-årene som tjener best. Respondenter med inntekt​sansvar har også en lønn som ofte er godt over gjennomsnittet.

- Hva kan og bør nyutdannede forvente som startlønn i bransjen?

​- Vi både måler og opplever at en rimelig startlønn er rundt 400.000. Det er allikevel enkelte fagområder innen teknologi og design hvor utdanning er direkte kompetansegivende, og i der vil ofte startlønn være noe høyere.​

Til tross for at det ligger an til en historisk lav lønnsvekst for folk flest i landet, tror Janzso at 2017 kommer til å bli nok et godt år for ansatte innen medier og kommunikasjon.

- Pilene peker oppover, og vi har ingen grunn til å tro at den gjennomsnittlige lønnsveksten skal avta veldig mye i år. Vi venter fortsatt høy etterspørsel etter folk med kompetanse innen medier og kommunikasjon, sier han.

I rapporten kommer det frem at lønn er viktig for de yngste arbeidstakerne, og at lønn er den største og viktigste årsaken til å unge folk bytter jobb.  

Thomas Høgebøl, sjef i North Alliance (NOA), tror lønnsveksten er drevet av at lønnen til de yngre arbeidstakerne i bransjen øker.

- Jeg tror folk generelt sett i bransjen er ganske realistiske. Folk forstår at det må være en sammenheng mellom inntjeningen til selskapet, og det man kan forvente av lønnsjusteringer. Inntektene til mange av de yngre øker, da de ofte besitter en unik kompetanse som er etterspurt. Mange unge kommer derfor inn i bransjen på et langt høyere lønnsnivå enn hva man gjorde for noen år tilbake. Videre tror han mye av lønnsveksten skjer ved at annonsører eller store selskaper rekrutterer fra kommunikasjonsbransjen og ofte må øke lønnen en del for å få dem over, sier han til Kampanje.

Maria Aas-Eng, administrerende direktør i Red Media Consulting, tror lønnsøkninger skyldes hyppige jobbytter og at nye arbeidstakere kommer inn i bransjen på en høyere lønn en tidligere.

 - Som Mediabemannings rapport fastslår er vi en bransje som er ganske godt betalt. Vi er en bransje som selger kompetansen vår, og da er det viktig å ha de rette folkene med den rette kompetansen. Det at det er mye jobbbytter i vår bransje, kanskje mer og mer, gjør at lønningene blir høyere og høyere. Det som er interessant å tenke litt på er den yngre gjengen som kommer inn på litt lave lønninger, men som veldig fort får tilbud eller spørsmål om andre jobber. Når yngre bytter jobb hyppig eskalerer lønnen deres ofte til et nivå som er relativt høyt og kostbart for oss som byråer, sier Maria Aas-Eng, som har jobbet 2 år i Red, 

Kampanjes journalist møtte Høgebøl og Aas-Eng da Mediabemanning la frem Bransjerapporten på Mesh denne uken. Foto: Eivor Eriksen

Høgebøl har i løpet av de siste 20 årene bare hatt to arbeidsplasser før han startet NOA - først var han drøyt 6 år i TV 2 og deretter 13 år i McCann Worldgroup.

- Jeg hadde nok ikke hatt den jobben jeg har i dag om jeg ikke hadde stått litt i det selv når det var utfordrende. Jeg sier ikke at man skal ha to jobber på 20 år, men samtidig sier jeg at man ikke bør hoppe og sprette for mye og bli for taktisk lønnsmessig for da blir man som regel innhentet før eller siden, og folk lurer på hvorfor man bytter jobb igjen og igjen, sier han.

- Er det problematisk at lønn er den faktoren som styrer hvor yngre velger å jobbe?

 - Ja, det er det definitivt, og jeg tror at det for mange yngre talenter hadde vært bedre å tenke enda mer langsiktig for da tror jeg de hadde fått en annen utvikling faglig sett. Om jeg bare hadde gått etter lønn i starten av min karriere hadde jeg ikke nødvendigvis vært der jeg er i dag. Jeg tror at nykommere i bransjen for sin egen skyld ikke bør tenke for mye på lønnen i starten, sier Aas-Eng.

- Jeg har troen på at det å prøve seg på ulike roller i et selskap, og det å ha vært gjennom både motgang og omstilling i samme selskap, er bra. I hvert fall for en leder. Alle lærer av litt motgang, og det å ha med seg erfaring er enormt viktig, det har det hvertfall vært viktig for meg, sier Høgebøl.

Lønnsveksten i medie- og kommunikasjonsbransjen er fem prosent høyere enn i samfunnet for øvrig. Både Høgebøl og Eng tror det skyldes behovet for ny kompetanse, og at denne kan være kostbar.

 - Jeg tror først og fremst grunnen til at lønnen øker er behovet for ny kompetanse. Jeg tror også at andre bransjer kommer inn i vår bransje og utvikler lønnsbildet. Det er ikke så mange som kan jobbe med teknologi innenfor mediebransjen, spesielt ikke seniorer, men det kommer veldig fort. Det er ikke nødvendigvis de yngre eller de som kommer rett fra skolen som har den rette bakgrunnen, og seniorene er enda viktigere enn noensinne. Når vi sitter og prater om teknologi og annonsering med våre kunder så snakker vi ofte med ledelsen, det gjør at vi trenger flere i det sjiktet og flere i det sjiktet tror jeg man kan betale ganske bra for, sier Eng.

- Det er så enormt rift om talentene, og det er nye mennesker og ny kompetanse som må til i alle selskapene. Selv har vi rekruttert et stort antall mennesker til NOA de siste tre årene og med det sikkert også bidratt til lønnsutviklingen. Det er dog et tankekors at vi har en lønnsutvikling som er høyere enn andre bransjer det er naturlig å sammenligne seg med, fordi vi som bransje har en utfordring i sum i forhold til den totale lønnsomheten. Det er en balansegang, men de beste er alltid verdt lønnen sin, mener Høgebøl.

- Hvem mener dere er lønnsvinnerne?

- Ansatte innenfor tech og design er attraktive fordi de er etterspurt både hos konkurrenter i bransjen, management consulting-selskapene og blant kunder. Om du er en spesialist med generalistisk tilsnitt, altså at du kan brukes på mange områder, er du i en attraktiv posisjon. Lønnsvinnerne generelt sett er nok den yngre delen av bransjen, mener Høgebøl.

- Det kommer an på byråkonstellasjonen, men jeg tror nok at mediebyråene er tvunget til å øke lønnen aller mest fordi de er den typen byrå som har flest kompetanseområder historisk sett men også i dag. Det er ikke bare teknologi, men analyse og innsikt blir viktigere og viktigere. Når de som jobber med SEO og programmatiske annonser blir dyktigere, krever de mer lønn, men de fortjener også mer lønn, sier Aas-Eng.