Digitalt avissalg skyter fart - sikter mot 300 millioner

- Det er en liten revolusjon på gang, sier Schibsted-topp om det digitale abonnementssalget.

Publisert / Oppdater

Knut Kristian  Hauger
Knut Kristian Hauger

Det blåser orkan styrke i mediemarkedet og det rammer norske mediehus på det sterkeste. Fredag la landets største medieeier Schibsted frem sine tall for helåret 2015 og de viste at omsetningen stupte med 500 millioner kroner i løpet av fjoråret.

Verst går det utover annonseomsetningen til papiraviser som VG, Aftenposten og Bergens Tidende, som falt med hele 23 prosent sammenlignet med 2014. Men det nye og bekymringsfulle er at digitalveksten nå ikke bare avtar, den går kraftig tilbake.

VGs digitale inntekter sank med 16 prosent til 167 millioner kroner i fjerde kvartal, mens annonseinntektene på papir stupte med 26 prosent til 39 millioner i kvartalet.

- Det var en tøff slutt på fjoråret for våre mediehus, og det viser jo også resultatene til Amedia og Polaris. Det er turbulent i annonsemarkedet og det er litt bekymringsfullt, men det bare viser at omstilling er helt nødvendig, sier konsernsjefen i Schibsted, Rolv Erik Ryssdal til Kampanje.

Også i Polaris Media tynger utviklingen digitalt og selv om det er vekst, var den ikke på mer enn knappe tre prosent. Det er langt unna målet på 15-20 prosent annonsevekst.

Les også: Avis-omsetningen faller med 500 millioner                                                                  

Les også: - Betydelig nedgang i annonseinntektene

Samtidig fortsetter papiropplagene å falle med stor fart og VG vil høyst sannsynlig falle til under 100.000 i opplag i løpet av 2016. Trenden er nedslående i flere mediehus: VG som Aftenposten, Bergens Tidende eller Dagens Næringsliv, for den saks skyld. Som et mulig siste forsøk på å demme opp for inntektsfallet og det som minner om en kollaps i annonsemarkedene, satses det nå stadig tyngre på salg av digitale abonnementsprodukter for å bedre lønnsomheten i de hardt pressede avishusene.

- Vil ikke erstatte papirinntekter
VG har i dag 76.601 abonnenter. Tallene til VG ligger 36 prosent over hva tilfellet var i 2014 på samme tid, ifølge selskapets resultatrapport. 

- Det er under enhver omstendighet slik at vårt fokus er å bygge en så stor abonnementsbase som mulig. Lager vi et bedre og bedre produkt, pleier resultatet å bli sunn vekst, fastslår sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG.

Mediehuset lanserte VG+ høsten 2010 og har dermed gått fra null i abonnementsinntekter til altså rundt 50 millioner på drøye fem år, etter det Kampanje har grunn til å tro.

- Men det er ikke slik i dag at disse inntektene kan erstatte inntektsstrømmen fra papir, understreker Pedersen.

Vi tror dette kan bli big business og vi ser høy betalingsvillighet for disse merkevarene.

- En liten revolusjon
Ny kommersiell direktør i Schibsted Norge, Tor Jacobsen, mener det er snakk om «en liten revolusjon» for hele mediebransjen.

- Jeg tror bransjen i større og større grad vil gå hardere inn på digital brukerbetaling, jo mer krevende annonsemarkedet er. Her er det et forretningsmessig kjempeskift som svært få har fått med seg, sier Jacobsen.

- Kan salg av digitale abonnement kompensere for fallet i det digitale annonsemarkedet?

- For abonnementshusene tror jeg fort vi ser en betydelig digital omsetningsvekst i 2016, drevet av kraftig vekst i digitalabonnementene, sier han.

De rene digitale abonnementstallene til Schibsted ligger i størrelsesorden 55.000 for regionavisene og 74.000 i VG. Tallene til VG ligger 36 prosent over hva tilfellet var i 2014 på samme tid.  Å hente inn nye digitalabonnenter er ifølge Jacobsen også viktig på lang sikt.

- Over halvparten av våre rene digitalabonnenter har ikke en relasjon til oss fra før. Dette betyr at vi tiltrekker helt nye målgrupper og også betydelig yngre abonnenter, sier han.

Nærmer seg 300 mill.
Etter det Kampanje har grunn til å tro har Schibsteds norske aviser, inkludert VG, dermed en omsetning innenfor digital brukerbetaling i størrelsesorden 100-150 millioner kroner i dag.

- Jeg ønsker ikke å kommentere på omsetningstall, men det vi kan si er at vi så en dobling i abonnementsbasen i 2015, og den kraftige veksten fortsetter inn i dette året også, sier Jacobsen.

Nå setter han og Schibsteds andre regionsaviser et mål for 2016 på 100.000 digitale abonnenter i Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen.

- Vi tror dette kan bli big business og vi ser høy betalingsvillighet for disse merkevarene, sier han.

Med en snittpris på 199 kroner i måneden betyr det inntekter i størrelsesorden 250 millioner kroner for de hardt pressede abonnementsavisene som i disse dager kutter kraftig i både kostnader og antall årsverk. Samlede opplagsinntekter i disse avisene var ved slutten av 2015 på 1,2 milliarder kroner. Omsetningen begynner med andre ord å bli betydelig.

Går i partnerskap
Tor Jacobsen kom tilbake til Schibsted på slutten av 2014 etter å ha vært administrerende direktør i Valyou, et samarbeid mellom Telenor, DNB og Sparebank1 om mobilbetaling. Nå har han også fått i gang en partnerskapsavtale med en av sine gamle eiere, DNB.

For å løfte antallet abonnenter har Aftenposten og VG inngått et nytt og eksklusivt samarbeid med DNB om deltakelse i bankens fordelsprogram for MasterCard-kunder. Partnerskapet innebærer plass i DNBs Supertilbud-kampanje, med lansering denne uken.

Her kommer Schibsted-avisene for aller første gang til å tilby faste rabatter på sine digitalprodukter i en tredjepartsavtale. Mastercard-kundene vil fremover nyte godt av 15 prosent rabatt på Aftenposten Digital og VG+. Jacobsen, mener vi vil se mange nye former for partnerskap og samarbeid mellom mediehus og andre bransjer og aktører fremover.

- Med denne avtalen ønsker vi å eksperimentere videre med nye tredjepartsavtaler. DNB har et spennende konsept med sitt fordelsprogram og vi ser en god match når det gjelder merkevare, digital styrke og nasjonal rekkevidde. For første gang inngår vi en avtale om faste rabatter på våre digitalprodukter, og vi er spente på å se effekten av samarbeidet over tid, uttaler Jacobsen.

Han mener det kommer til å skje «masse spennende på partner- og bedriftssiden».

- Vi tror det vil skje mye her. Dette markedet er i startfasen på en kjempespennende reise.  Her vil vi kunne se at ulike merker innen media og enkelte bedrifter har et vinn-vinn forhold knyttet til posisjon og brukerbehov, sier han

- Spente på resultatene
Også i VG er man fornøyde med å ha fått den nye bankpartneren på plass:

- DNB er en spennende samarbeidspartner for oss, og vi er veldig fornøyd med å ha landet denne avtalen i samarbeid med Schibsted Norge Lesermarked.  Vi er spente på å se hvilke resultater og læring denne type samarbeid kan gi oss på lang sikt, sier salgs- og markedsansvarlig i VG+, Lene Røren.

Samarbeidet mellom Schibsted-avisene og storbanken er et resultat av en økt satsning på utvikling av nye partnerskap. Leder for B2B og partnerskap i Schibsted Norge Lesermarked, Fredrik Loennecken, tror samarbeidet vil ha en positiv effekt på mediehusenes digitale brukerinntekter:

- Vår målsetning med samarbeidet er å nå ut til nye brukere, bygge digitale lesevaner og sammen med DNB skape langsiktige og lojale kunderelasjoner, sier Loennecken.

Mer eller mindre lønnsomme aviser

Her ser du driftsmarginen til noen av landets største aviser for fjerde kvartal i 2015. VG på topp og Stavanger Aftenblad på bunn.

Roser Amedia
I Polaris snakker de om at 138.000 abonnenter har tatt i bruk digitale produkter. Det kan både være kun digital tilgang eller inkludert papiravis i helgen eller hele uken. I avisene som har tatt i bruk Pluss-modellen vokser tallet raskest.

- Nå mangler vi å få synliggjort godt nok verdien av Pluss-produktene våre. Det må vi jobbe mer med. Der har Amedia vært flinke og vi skal prøve å lære av dem, sier konsernsjef Per Axel Koch.

Amedia har til sammenligning tidligere meldt om 327.000 aktive aID-kontoer ved utgangen av 2015. Ett av tiltakene Koch nå vurderer er å legge mer innhold bak Pluss-løsningene.

- Det bestemmer redaktøren, men over tid vil det være en økt andel som blir Pluss. Hvor mye og når, skal ikke jeg si noe om. I dag ligger andelen mellom 10 og 30 prosent, og den tror jeg vil øke.

- Hvordan opplever du betalingsviljen blant leserne på nett?

- Når det gjelder det vi driver med, som er nyhetsproduksjon, så er betalingsviljen i utgangspunktet lav, fordi vi har gitt det fra oss gratis Men nå har vi vridd om modellen vår slik at alle er digitalabonnenter. Du kan ikke ringe Harstad Tidende eller Sunnmørsposten og be om å bare få papiravis. Det produktet finnes ikke.

Tor Olav Mørseth vil ikke røpe hvor mange nysalg mediekonsernet hadde på digitale flater i fjor.

- Vi har god og stadig bedre uttelling på digitalsalget. Det salget vi gjør av abonnement fra artikler blir viktigere og tar en stadig større andel av salget vårt. Vi har jobbet ganske mye med å skru på forskjellige ting og har fått effekt av det. Jeg tror fortsatt vi kan gjøre det enda bedre, sier han.

Han tror ikke det er realistisk å få full digital dekning.

- Vi har papirabonnenter som er over 100 år gamle, så vi får nok ikke 100 prosent konvertering.

Amedia har vært flinke og vi skal prøve å lære av dem.

- Håp i hengende snøre
Medieforsker Erik Wilberg mener det er for tidlig å konkludere med at det er snakk om «et gjennombrudd», men mener man «er på rett vei».

- Det kritiske er hvorvidt man klare å få stabilisert og økt brukerbetalingen slik at man kan ta ut gode priser. Konkurransesituasjonen på digitale medier er ikke de gunstigste for tiden, men det er håp i hengende snøre. Med det mener jeg at norske lokalaviser etter hvert klarer å kapitalisere på merkevarestyrken sin. Det kommer til å gå sakte og det er noen kritiske forutsetninger på veien, for de digitale inntektene klarer ikke å kompensere for nedgangen på papir.

Han tror et gjennombrudd fortsatt er to-tre år unna.

- Det handler om å lage veldig gode digitale produkter som folk er villige til å betale for. Det er så mye gratis der ute som er interessant for folk, sier Wilberg.

Digitalt avissalg skyter fart - sikter mot 300 millioner