Vi lever i en verden hvor vi er omringet av medier, kanaler og plattformer. Kommersielle budskap kastes etter oss over alt, døgnet rundt. Det hevdes at vi i dag utsettes for like mange inntrykk i løpet av én dag som man ble utsatt for i løpet av et helt liv på 1700-tallet. Antall kommersielle budskap per dag har man vel gitt opp å finne tallet på.
Og som vi alle kjenner på kroppen hver eneste dag; reklametrøttheten øker.
Så hvordan skal vi markedsførere egentlig nå gjennom med våre budskap? Hvordan skal vi engasjere våre målgrupper slik at de gjør det vi ønsker at de skal gjøre – enten det handler om å påvirke holdninger, selge mer Solo eller få flere nordmenn til å prøve den nye byggrynsgrøten fra Fjordland?
Det store spørsmålet for oss markedsførere er: Hvordan i all verden skal vi få mest mulig igjen for hver investerte krone?
Vi vil hevde at en solid mediestrategi kombinert med kreativ og innovativ tenkning aldri har vært viktigere, og er et helt sentralt verktøy for å nå gjennom hos dagens kravstore forbrukere. Mediestrategiprisen 2013 gir oss et godt innblikk i hva som kreves for å nå gjennom støyen. Det ligger mye læring og inspirasjon i samtlige av de 52 casene som ble sendt inn til årets konkurranse. Flere av landets aller beste kommunikatører fra både merkevaresiden, reklame-, PR- og mediebyråer satt i de to juryene.
Hvordan definerer man egentlig strategi og kreativitet?
Aller først, la oss se litt nærmere på selve definisjonene. For hva ligger egentlig i de to begrepene mediestrategi og mediekreativitet? Et kjapt Google-søk gir millioner av treff på «media-strategy-definition» og mediekreativitet har de siste årene vært et mye brukt begrep.
Men hva betyr det egentlig?
Det er mange gode definisjoner der ute, men den definisjonen vi opplever at best fanger essensen i hva en mediestrategi er, finner vi i boken «Medieplanlegging» skrevet av Svein Larsen og Mona K. Solvoll (Fagbokforlaget 2012): «Viktige valg av hvordan budskapet skal distribueres på tvers av kontaktflater for å skape ønskede effekter, og valg av hvordan initiativ fra forbruker skal håndteres». Denne definisjonen har alle de rette ingrediensene: «valg», «budskap», «distribusjon», «på tvers av kontaktflater» og «effekt».
Kreativitet handler på sin side i all sin enkelhet om «å lage» eller «å skape». Erik Lerdahl, som er professor i kreativitet, sier at kreativitet er forbundet med evnen til å forestille seg og utvikle nye ideer. Det handler i bunn og grunn om problemløsing, om å gripe an en vanskelig utfordring på en måte som vi ikke har sett før. Mediekreativitet slik vi ser det, er derfor smarte ideer, som basert på god innsikt, leves ut på nyskapende og komplementære måter i media.
Hva kommer egentlig først: strategi eller kreativitet?
Dette er et vanskelig spørsmål, og vil nok kreve sin helt egen Kampanjeskole, men vi vil hevde at begge deler er like viktig. Strategi kan fort miste sin verdi uten kreativitet, og kreativitet som ikke er forankret i en god strategi er sjelden en smart vei å gå. Sett fra et kommersielt ståsted er kreativitet nytekning med hensikt, og bør derfor også farge enhver strategiprosess – strategien er jo strengt tatt det kreative springbrettet.
Kreativitet handler om å ønske å utforske nye veier til et mål, eller det å løse problemer som man ikke makter, med vanetenkning eller kjente tankemønstre. Fordi medielandskapet endrer seg, og fordi det kommer til nye verktøy og plattformer hele tiden, vil nysgjerrighet være en viktig suksessfaktor. Og det er nettopp nysgjerrigheten som kan skape kreativitet, og ikke minst også nytenkende og spennende strategier – vi så flere gode eksempler på dette i forbindelse med Mediestrategiprisen 2013.
