Bjørn Haugland og Petter Gulli utfordrer byrålederne til en diskusjon om hvordan byråene kan bidra til å at Norge når klimamålene. Første steg må være å sette en stopper for grønnvasking.

La oss være ærlige. Til tross for at flere og flere snakker om å integrere bærekraft i forretningsstrategien, til tross økende fokus på bærekraftige og sirkulære forretningsmodeller og til tross for at stadig flere norske bedrifter setter seg såkalte vitenskapsbaserte mål, så er det svært langt igjen å gå. Også for de i alt 54 norske selskapene som per i dag har meldt inn «Science-Based Targets». Sannheten er at norsk næringsliv bare så vidt har startet på den klimaomstillingen som må til.

Hva kan og bør så vi, som byrå, bidra med? Vi mener det koker ned til ett spørsmål: Hvordan kan vårt byrå bidra til å gjøre en forskjell? Vårt svar er tredelt: Reelle bærekraftstiltak, konkrete mål og planer for å nå målene og stoppe grønnvasking.

I Kruse Larsen jobber vi med alle aktører som ønsker å gjennomføre reelle bærekraftstiltak. Det betyr tiltak som virker. Tiltak som faktisk får utslippene ned. Tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført.

Det krever kompetanse hos oss som byrå. Til å skille mellom hva som er vesentlig og hva som i beste fall er uvesentlig, og i verste fall ren og skjær grønnvasking. Det krever også vilje til å gi ærlige råd.

Det er viktig å se fremover. Men etter mange år med mange luftige mål for 2030, 2040 og 2050, er det nå stadig økende krav og forventninger til at man må ha en klar og konkret plan for hvordan man skal nå målene, før man kommuniserer.

FNs generalsekretær Antonio Guterres var krystallklar under klimaforhandlingene i Sharm el-Sheik: «Fremtidige forpliktelser er null verdt uten konkrete planer. Det gjelder bedrifter så vel som nasjoner.»

Vi kan som byrå bidra til kundene ikke bare setter mål, men også lager planer for hvordan målene skal nås. Hvordan skal de kutte utslipp i 2023, 2024 og 2025? Hvordan skal de kunne kutte utslipp når det bare er de mest krevende utslippskuttene som gjenstår?

Samtidig er det verdt å huske at både næringslivet og resten av samfunnet, må strekke seg om vi skal lykkes med å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Summerer vi sammen verdens samlede forpliktelser, styrer vi nå mot 2,5 grader. Det betyr at ambisjonsnivået må opp. Næringslivet og samfunnet må sette hårete mål og jobbe aktivt for å nå dem.

Det er ikke et forsvar for grønnvasking. Det er fullt mulig å sette hårete mål uten å bruke målene til å grønnvaske egen virksomhet.

Vi bidrar av prinsipp ikke til grønnvasking - å fremstille et selskap eller en virksomhet som «grønnere» eller mer bærekraftig enn virksomheten i virkeligheten er, og vi jobber aktivt for å stoppe slik grønnvasking.

Vår erfaring er imidlertid at grønnvasking ofte ikke bunner i et bevisst og strategisk ønske om å fremstille seg selv i et grønnere lys, men snarere i mangel på kunnskap om hva som er faktisk grønt og hva som er grønnvasking.

Hvordan kan så byråbransjen samlet bidra til å gjøre en forskjell? Bransjen vår er mangfoldig. Alle byråer skal ikke nødvendigvis jobbe med klimaomstilling og konkrete utslippskutt. Men alle byråer som jobber med kommunikasjon og reklame, bør ha kompetanse til å stoppe grønnvaskingen. Det kan være et godt første skritt for en bransje som sammen med resten av norsk næringsliv bare så vidt har startet klimaomstillingen.