Mandag kom nyheten om at Hans Geelmuyden går av som konsernsjef i Geelmuyden Kiese (GK) etter over 30 år. Da er det lov å spole tilbake. For vi snakker om intet mindre enn en bauta i norsk kommunikasjonsbransje. På sitt beste er 63-årige Geelmuyden briljant i rollen som kommunikator (og sikkert også som rådgiver). Tonen er som regel tøff og budskapet spissformulert – og av og til på grensen til det provoserende.

GK-sjefen har i alle de årene jeg har fulgt den norske PR-bransjen vært en mester i å vite hvor grensen går og hvordan balansere på knivseggen. Gründeren eller industribyggeren (som han liker å kalle seg selv) fant fort ut at byrået han eier med over 90 prosent tjener på at sjefen er en av bransjens modigste. I en ellers grå og overforsiktig PR-industri, stikker Geelmuyden fryktløst hodet frem og fremstår som en klar og tydelig bransjeleder.

Denne våren har ikke Geelmuyden briljert på samme måte. Det kom tydelig frem da han uttalte seg i anledning Kampanjes artikkelserie om mangfold i en ellers «blendahvit byråbransje». I midten av juni provoserte GK-sjefen voldsomt da han uttalte «kebabnorsk er ikke godt nok i GK». En av landets fremste eksperter på krisekommunikasjon, befant seg plutselig selv i en krise. Plutselig manglet Geelmuydens evnen til å dra i gang en engasjerende diskusjon, der han selv kontrollerte samtalen. Denne gangen hadde ikke lenger Geelmuyden kontrollen.

Ille var det også å se byråets egen håndtering av krisen, som stod til stryk. Diskusjonen ble fulgt opp med nye verbale angrep fra GK-sjefen, anonyme ansatte gikk i strupen på sjefen (oppropet ble senere signert) og lekkasjer fra interne GK-chatter var pinlig. Ikke akkurat god PR for et byrå som lever av å selge timer innenfor kommunikasjonsrådgivning og krisehåndtering.

Drøye to uker skulle det ta før Hans Geelmuyden på ny viste seg frem fra sin beste side da han først beklaget flere av uttalelsene som rasistiske, og deretter på mesterlig vis gjennomførte et svært krevende intervju på NRKs debattprogram «Dagsnytt 18». På gode dager er Hans Geelmuyden fortsatt best, men nå har vi også for første gang (i hvert fall for undertegnede) opplevd Hans Geelmuyden på en dårlig dag.

Utover sommeren fulgte byrået opp med nye pro-aktive grep for å distansere seg fra bråket ved å innføre ti nye mangfolds-bud og første arbeidsdag etter fellesferien fikk oppryddingen sitt foreløpige klimaks. Hans Geelmuyden går av som konsernssjef i GK til fordel for danske Karne Lykkebo som blir ny, nordisk konsernsjef. Samtidig gjør GK et nytt bytte av norgessjef når Marit Høvik Hartmann blir byråleder for GK i Norge. 

Det tilbakevises at debatten om mangfold og integrering er bakgrunnen for endringene. Den kjøper vi ikke. Hans Geelmuyden hadde kommet i den uheldige situasjon at han i rollen som sjef, var blitt en belastning for sitt eget byrå. Med Hans Geelmuyden i en (forhåpentligvis) mer tilbaketrukket rolle, vil det være de nye lederne som skal fronte PR-byrået i mediene fremover noe som (forhåpentligvis) vil skape større avstand til rasisme-bråket.

Det kan saktens trenges. Store kunder som Ikea og LO takket raskt for seg og Kampanje er kjent med at flere av selskapets øvrige kunder har vært ute og sjekket markedet med tanke på et mulig byråbytte. Noen av Geelmuyden Kieses største kunder er i dag Arbeidstilsynet, Bufdir, DSB, MasterCard og Vy.

PR-sjefen selv sier bakgrunnen for endringene skyldes en plan om å slippe til yngre krefter og selge seg ned i byrået han grunnla for over 30 år siden. Tja. Rykter i bransjen sier Hans Geelmuyden har snakket om et salg av byrået i mange år allerede, men kanskje blir det lettere nå, i hvert fall med tanke på prisen. Verdien på byrået falt nok en del i sommer.

Geelmuyden kommer uansett til å være sterkt knyttet til GK. Han fortsetter som styreleder og som seniorrådgiver i kommunikasjonsbyrået og beholder eierandelen på 95 prosent. Dersom håpet er å selge til eksterne så må nok Geelmuyden binde seg i 3-5 år gjennom den vanlige earn-out-avtalen. Geelmuyden går av på papiret, men ikke i GK. Det blir unektelig en utfordring for de nye sjefene. Det blir ikke lett å lede Geelmuyden Kiese med styrelederen og den dominerende eieren løpende rundt i gangene i PR-byrået. Geelmuyden har selv innrømmet at han er en «kontrollfrik» og at han som leder har vært dominerende. Selv sier han til Kampanje at han er bedt «om å jobbe mer enn noensinne» i byrået.

Det gjenstår derfor å se hvor reelle lederbyttene i GK blir? Det er heller ikke første gang GK får en egen sjef for den norske virksomheten. Det har vært modellen så langt tilbake som det er mulig å huske. Kun unntaksvis har GK-sjefen selv ledet både konsernet og den norske avdelingen slik han har gjort de siste årene. Og Gud vet hvor mange ganger GK-sjefen har snakket om at han skal bygge et nytt GK (fullservice, nordisk satsing, samfunnsbyrå etc. etc). De siste årene har endringene som regel endt opp i nye lederendringer. Dette er gamle triks fra Geelmuyden.

Siden 2015 har PR-byrået hatt en rekke ulike norgessjefer i Andreas Wabø, Morten Hofsgaard Jørstad, Nina Riibe og nå sist Geelmuyden selv. Høvik Hartmann blir den femte i rekken på fem år som får lov å prøve seg når et nytt GK skal bygges på det norske PR-markedet i tøff konkurranse med sultne PR-byråer som Try Råd, Zynk og Kruse Larsen.

GK i Norge har for vane å spise sine egne sjefer. Til og med styrelederen og PR-byråets største eier har nå blitt slukt av byrået. Til Geelmuydens Kieses nye sjefer er det vel derfor lite annet å si enn Hans Geelmuydens egen parole:

Hold fast og hold ut!