Først Brexit, nå Trump. Forståsegpåere klør seg i hodet og lurer på hva som er galt med verden. Men det er ikke folk det er noe galt med, det er det politiske systemet som har gått ut på dato.

Det er skremmende ting på gang. I en verden som er mer globalisert, der overnasjonale løsninger trengs mer enn noen gang før, sendes to av verdens stormakter i mer nasjonalistisk retning. Eksperter og det etablerte politiske miljøene klør seg i hodet. Ikke en gang republikanere vil støtte Trump. De går en krevende tid i møte.

Den kommende tiden vil mange analysere hvordan dette kunne skje. Bruk av sosiale medier, logaritmer, big data, forhåndsstemmer, fakta, følelser og oppmøteprosent hos ulike befolkningsgrupper vil trolig trekkes frem. Sannsynligvis er det ingen av delene.

Den egentlige årsaken til at Trump (og Brexit) lykkes ble presentert i en befolkningsundersøkelse presentert i en bisetning i valgsendingene. Et overveldende flertall (70-80 prosent) av amerikanere opplever at politikerne ikke bryr seg om dem, at de er mer opptatt av egne posisjoner enn å tjene folket. Kun 40 prosent stoler på politikerne sine.

I markedsføringen er vi opptatt av målgruppens forventninger og driverne i markedet. For å lykkes må merkevaren levere på de viktigste driverne, der hvor de store markedsandelene ligger. Bommer du på dette taper du. Da skapes nemlig et rom for en aktør som forstår driverne bedre enn konkurrentene, og som parkerer de etablerte aktørene.

 

Politisk høyre- og venstreside er i dag som Sony Ericsson og Nokia i 2007. Vi trenger en politisk iPhone.

Det er naivt å tro at noe tilsvarende ikke kan skje i Norge. Når ble du sist klokere av å se en politisk debatt på tv? Politikk er i større grad blitt et spørsmål om spill og prosess enn å bygge tillit. Det skaper rom for også en norsk Trump.

Det er ikke godt å si hvem som har skylden for dette. Kan det være medias tabloidisering, politikernes profesjonalitet eller er det (oss) kommunikasjonsrådgivere som gjør retorikken viktigere enn budskapet? Sannsynligvis en kombinasjon, men den gordiske knuten skaper et handlingsrom som før ikke fantes. Brexit og Trump er et tegn på at det politiske systemet ikke leverer på befolkningens forventninger.

Politikerne må i større grad levere på det som vanlige folk forventer av dem. Eller justere folks forventninger til et nivå de kan levere på. I kampen om å fremme sine hjertesaker som eldre, skole, veier eller fellesskap, glemmer de selve hygienefaktoren – nemlig å være ombudsmenn for befolkningen.

Faren er at politikerne vil lide samme skjebne som hest og kjerre, Kodak, telex og papiravisene. Politikernes «forretningsmodell» er i ferd med å forvitre.

Politisk høyre- og venstreside er i dag som Sony Ericsson og Nokia i 2007. Vi trenger en politisk iPhone. Og alle er vel enig om at det bør vel ikke være Trump.