Som Kampanje har skrevet tidligere, var det mandag årsmøte i Komm, der utfallet ble nedstemming av et forslag om pålagt åpenhet. Det var Geelmuyden-Kiese, Trigger, Nucleus og PR-operatørene som sto bak forslaget der innskjerping av de etiske reglene knyttet til åpenhet var formålet.

Les også: Geelmuyden nedstemt i Komm

Hans Geelmuyden var ikke særlig fornøyd over utfallet og sa bransjekollegaene burde skjerpe seg. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, lar seg heller ikke imponere. Hun forstår frustrasjonen til Geelmuyden og mener nedstemmingen av forslaget skaper en fare for mistillit.

- Dette forslaget om åpenhet er et absolutt minimumsforslag. Hadde det blitt vedtatt ville det likevel vært et ”skulle bare mangle åpenhetssignal”. Jeg forstår Geelmuydens frustrasjon. Det at man aktivt stemmer mot det skaper en fare for mistillit, sier hun til Kampanje.

Likevel ser hun noe positivt i situasjonen, og det er at tiden uansett jobber for dette forslaget.

- Jeg tror noen raskt vil komme til at dette fortjener en ny sjanse. Vi lever i en tid hvor åpenhet bygger troverdighet. Åpenhet tas for gitt. At man altså vedtar å ikke en gang oppfordre til åpenhet, det tror jeg ikke kan stå særlig lenge. Det vil bli vedtatt på et eller annet tidspunkt, og det bør ikke ta mer enn ett år, sier hun.

- Veldig overrasket
Medieviter Sigurd Allern er selv overrasket over at Komm ikke aksepterte forslaget. Samtidig mener han at ansvaret ikke ligger på bransjen alene. Også stat og kommune må ta ansvar.

- Forslaget som ble nedstemt burde vært selvsagt. Det går jo ikke veldig langt. Det er mer en håndfast regel om at offentliggjøring av kunder er normalt, men at man samtidig skal akseptere kundens ønske dersom de ikke vil ha åpenhet rundt kundeforholdet, sier han til Kampanje.

Han mener Komm med dette forslaget hadde en god mulighet til å dempe mystikken rundt hvilke kunder de har, og syns det er overraskende at de da ikke vedtok det. Samtidig påpeker han at det ikke er alle byråene dette er like relevant for, men at det i hovedsak dreier seg om de som jobber opp mot påvirkning av politiske beslutninger.

- Betydningen her gjelder først og fremst den delen av virksomheten til PR-byråene, og advokatene, som handler om påvirkning av politiske beslutninger. Det dreier seg om lobbyrådgivning og kontaktvirksomhet opp mot politiske myndigheter og forvaltningen. Det er dette det vil være av betydning å få transparens om, og det gjelder ikke bare PR, men også andre konsulenter. 

- Staten må ta ansvar
Allern har tidligere pratet om at det må være krav til full åpenhet, senest på et foredrag under Nordiske mediedager for kort tid siden. Han sa da det trengs lovgivning som påbyr offentlighet om alle kunder og kontakter knyttet til arbeid for å påvirke politiske beslutninger.

- Er lovgivning, slik du har pratet om, den eneste løsningen når bransjen ikke selv vil gjøre det?

- Storting og Regjering har mulighet til å nokså umiddelbart å praktisere full offentlighet for seg selv. At en rett og slett krever at det ikke kan gjøres noen unntak fra offentlighetsprinsippet. Men det er klart at også politiske organer uten ny lovgivning kan velge å kun akseptere oppdrag fra byråer som praktiserer kundeåpenhet. Det kan man gjøre uten en ny og generell lovgivning. Problemet har vært, slik Per Høiby i First House har helt rett i, at hvis offentlige organer selv er restriktive, så kan ikke PR-byråene gå på tvers og bryte kontraktene de har, sier han og avslutter med at stat og kommune må rydde opp i eget reir.