Det sier seg jo nesten selv. En god historie trenger tid. Ikke alltid like mye tid som Coop bevilget seg nylig, men det er likevel befriende å registrere at noen tør å eksperimentere også den andre veien. Det er også spennende å lese fra miljøer som har forsket litt på dette feltet.

Work Research (London) gjennomførte et interessant eksperiment med fire fiktive merker fra følgende kategorier – forsikring, retail, bredbånd og vaskemiddel. Metode og konklusjoner kan dere lese mer om her

At lengre filmer har utallige fordeler fremfor de korte ble konklusjonen, og historiefortellingen blir nok en gang løftet frem som hjørnesteinen til TV-mediets unike effektivitet. Evnen til å koble det mer følelsesmessige aspektet med seerne er kjernen, og samtidig noe av det mest unike ved medie-kanalen.

Å velge riktig sekundlengde på reklamefilmen har stor betydning for både kostnadene og effektiviteten til annonsører. Vi ser en økt popularitet for kortere reklamefilmer i det norske reklamemarkedet. Det siste tiåret har snittet på reklamefilmenes lengde på norske TV-skjermer gått fra 27 sekunder til i 23 sekunder, og fallet er særlig tydelig de siste fire-fem årene. Hva betyr denne utviklingen?

Dersom kortere film-lengder betyr dårligere reklameeffekt vil man på lengre sikt kunne oppleve redusert tro på TV-reklame. Mediebyråene og reklamebyråene har gjerne ment litt forskjellig her. Mediebyråene viser entusiasme for kortere varianter som gir flere visninger, mens reklamebyråene gjerne vil ha tid til å fortelle en god historie. Kompromisset blir ofte å lage flere varianter hvor historien først blir etablert med en lengre variant, før man deretter prioritere kortere varianter. Personlig er jeg sjeldent tilhenger av kompromisser i markedsføringssammenheng. De bærer ofte preg av «noen» ikke har evnet å bli enige om hva som tjener produktet/merket best.

Den største utfordringen er at innholdet på de korte filmene stadig oftere er av salgsutløsende karakter. Store mengder av slike innslag, hvor roperten dominerer, kan bidra til reklametretthet og likegyldighet hos seerne. Annonsørene risikerer dermed å få stadig mindre igjen for investeringene sine. Nå er det fortsatt mulig å lage effektiv og seervennlig reklame på 15 og ti sekunder, og Honningcentralen sin bukett av filmer (laget av Atyp og kan ses her) viser til gangs at kreativitet som virkemiddel til vekst (10% vekst i fjor) er riktig fremgangsmåte. Dyktige kreatører kan trylle frem gode korte varianter, men det vil likevel være unntakene.

Marketing-professoren Mark Ritson besøkte Merkevaredagen til Kampanje i fjor og sa følgende: «Vil du at kundene dine skal huske reklamen din – fokuser på kreativitet og sørg for at kodene dere benytter er gjenkjennbare». Han fulgte deretter opp med å minne om funnene til Binet & Field knyttet til balansen mellom merkevarebyggende og salgsutløsende kommunikasjon. Hva har skjedd med alle markedsfolkene som klappet lenge og vel til disse sannhetene? Kravet til kortsiktige gevinster, som ofte er hovedårsaken til økningen av salgsutløsende reklame, kan gjøre oss alle blinde selvfølgelig.

Jeg heier imidlertid litt ekstra på de som gir reklamefolkene muligheten de fortjener, til å lage effektiv reklame innenfor fornuftige sekundrammer. Det vil annonsører og TV publikumet tjene på i det lange løp.