Flere av landets aviser har i dag en annonse fra Folkets Strålevern på trykk, mens store aviser som Aftenposten og Bergens Tidende valgte å avvise den.
- Vi har takket nei til disse annonsene fra Folkets Strålevern tidligere fordi vi har vurdert det dithen at de fremsetter udokumenterte påstander og påstander som kan bidra til å skape frykt, sier stabssjef Morten Andersen i Aftenposten til Kampanje.
Han legger imidlertid til at «lista ligger høyt» for å avvise annonser i Aftenposten.
- Vi følger ytringsfriheten her og sier ja til å trykke også det vi ikke kan stå inne for, men det må gå en grense et sted, sier han.
I annonsen, som står på trykk i Stavanger Aftenblad, Rogalands Avis, Klassekampen og Dagsavisen, heter det at telekom-bransjen og myndighetene skaper et inntrykk av at trådløs-teknologi som wi-fi, bluetooth, og 2G, 3G og 4G er trygt. «Det stemmer ikke. Vitenskapen forteller oss noe annet», heter det i annonsen.
- Alltid litt følsomt
Reaksjonene på annonsen lar ikke vente på seg og det reageres sterkt i sosiale medier i dag der enkelte nå truer med å si opp sine avisabonnement. Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sier han forstår at det reageres.
- Det er alltid litt følsomt når det er denne type organisasjoner kommer til orde. Men til forskjell fra en vanlig annonse der noen hevder de er landets billigste eller landets beste og som vi overlater til forbrukermyndighetene å vurdere om er rett eller gal, er dette langt på vei en politisk ytring som faller inn under ytringsfriheten. Men jeg vet at mange er uenige og at innholdet her provoserer ekstremt mange, sier Helle til Kampanje.
Selv om han personlig mener noe annet enn det annonsen gir utrykk for, sier Helle at han «blir nesten mer provosert» av de som mener denne typen annonser ikke skal stå på trykk.
- Vi leser på nett at folk vil si opp abonnementet på avisen, hva tenker du om det?
- Det er alltid en dårlig ting nå folk misliker det som står på trykk og svarer med å si opp abonnementet. Det å abonnere på en avis handler om å bli utsatt for forskjellige ytringer både de du er enige i og de du er uenig i, sier Helle.
Sjefredaktøren i Stavanger Aftenbladet, Lars Helle.
- Folk kan mene redaktøren er gal
Han sier annonsen har vært diskutert og justert internt før den endelige versjonen kom på trykk i dag.
- Folk kan mene redaktøren er gal, men det er det prinsipielle som er viktig her. Kommersielle budskap er også vernet av ytringsfriheten selv om de har større begrensninger enn det redaksjonelle innholdet, men det vår plikt å slippe til de som ikke får så ofte plass i spaltene i annonser. Vi har ingenting å tjene på å ikke slippe til en forening som Folkets Strålevern her, sier Helle.
- Så det er ikke økonomisk pressede medier som er på jakt etter noen ekstra annonsekroner her?
- Nei, det har ingen ting med det å gjøre. Her er det de prinsipielle sidene som er viktige. Vi hadde også diskusjoner internt om utforming av annonsen og justerte den før vi satte den på trykk, sier Helle.
- Flere Schibsted-aviser nektet
Ifølge Folkets Stråleverns kampanjeside, som du kan se her (ekstern lenke), har imidlertid flere av Schibsteds øvrige aviser, som Bergens Tidende og Aftenposten, «nektet å ta annonsen inn».
- For det første er det bra at forskjellige aviser både i og utenfor vårt konsern vurderer dette ulikt. Det er mangfold i mediene og at redaktørene vurderer dette forskjellig er bare bra. Så hender det at disse telefonene kommer til meg fordi Stavanger Aftenblad har lagt seg på en liberal linje når det gjelder kommersielle ytringer, sier Helle.
Helle sier at avisen ikke deler synspunktene i annonsen, men mener det er prinsipielt viktig at aktører som ikke kommer så ofte på trykk til vanlig «gis muligheten til å slippe til på annonseplass så lenge det er innenfor lover og regler.»
- Men her har flere aviser vurdert dette forskjellig, og jeg har ikke noe behov for å kritisere de som har valgt ikke å trykke annonsen, sier han.
En av dem som reagerer på sosiale medier er tidligere IKT-topp, Torgeir Waterhouse. og lurer på hvilken dokumentasjon avisene som har trykket avisen har bedt om før de satte annonsen på trykk.
Redigerte annonsen
I Dagsavisen viser ansvarlig redaktør Eirik Hoff Lysholm til en kommentar han publisert på Facebook. Avisen har i dag publisert en noe redigert versjon av annonsen til sammenligning med den som er trykket i Stavanger Aftenblad. Lysholm forsvarer seg bak ytringsfriheten.
- Dette dreier seg om noe vi holder høyt, nemlig ytringsfriheten, også for meningsmotstandere. Annonsen er vurdert som innenfor det Folkets Strålevern har lov å mene, etter justeringer, sier Hoff Lysholm.
Han kaller «det nyanseforskjeller mellom publiseringen i Stavanger Aftenblad i dag og i Dagsavisen». I Stavanger Aftenblad står det «Vitenskapen forteller oss noe helt annet», mens det i Dagsavisen blant annet står «Vi mener vitenskapen forteller oss noe helt annet».
- Dagsavisen følger ellers samme standard for vurdering av ytringer i en annonse som i et leserinnlegg. Ytringsfriheten og pressefriheten gjelder fullt ut også på annonseplass, og det kreves meget tungtveiende grunner for å gripe inn i slike ytringer på en måte som kan oppleves eller oppfattes som sensur, sier han.
En av landets største tilbydere av mobilteknologi er Telia, men kommunikasjonsdirektør Henning Lunde reagerer ikke på annonsen.
- Det er presse- og ytringsfrihet i Norge, sier Lunde til Kampanje.
Folkets strålevern er en forening som ifølge dem selv «står opp for fakta og realitetsorientering om skadelige effekter fra trådløs teknologi» og skriver videre «5G er det foreløpig siste uvettige eksperimentet på vår helse og miljøet rundt oss.»
Også redaktørene i Sandefjords Blad og Tønsbergs Blad, skal heller ikke ha «ønsket en slik annonse» og har blant annet henvist til Faktisk.no som allerede har avgjort hva som er fakta om mikrobølgestråling og 5G.
Her ser du annonsen i sin helhet som har delt Avis-Norge i to.
Kommentér