Koronaviruset har utvilsomt satt sine spor i det norske folk, og dette gjenspeiles også i medievanene våre. I likhet med folk over hele verden, har nordmenn brått fått en ny hverdag, de fleste med betraktelig økt hjemmetid. For mange betyr dette også friere tilgang til medier enn vi er vant til på skole og jobb, og det er interessant å se hvordan dette påvirker en ellers stabil mediekanal som radio.

Nielsen har levert offisielle audiotall til det norske markedet fra januar 2019, på oppdrag fra NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Av nye parametre som måles, er lytting i fritidsbolig og bil. Nettopp disse to tilleggene er interessante variabler i analyser av lyttertall i forbindelse med den pågående koronasituasjonen.

Ferske lyttertall indikerer at lyttervanene våre har endret seg over de siste ukene, og for å bedre forstå sammenhengen bør dette sees i lys av noen ette rhvert mye omtalte datoer. Den 11. mars besluttet norske myndigheter å stenge barnehager og skoler, og dagen etter erklærte WHO covid19-utbruddet for en pandemi. Fredag 13. mars iverksatte myndighetene her til lands omfattende tiltak, inkludert en tydelig oppfordring til nordmenn om å holde seg hjemme. 

Nær tre uker etter lock-down noterer vi at både daglig og ukentlig nettodekning har gått noe ned for radio som kanal den siste tiden. Nedgangen starter i utgangen av uke 11, og synker ytterligere i påfølgende uke. Dette er dager hvor svært mange av oss rigget oss til hjemme og derfor tilbrakte betydelig mindre tid i bil. Plutselig hadde vi ufrivillig fått veldig kort vei til jobb, eventuelt ikke noe jobb i det hele tatt, og vanen med å høre på radio i bil fikk en knekk.

Heller ikke ble det lyttet til radio hos frisører, hos tannleger, på bussen eller på skolen. Reduksjon i antall unike lyttertilfeller betyr nedgang i nettodekning. Samtidig lyttet vi likevel mer til radio, i den forstand at vi hører i lengre perioder per dag. Det er nemlig lenge siden lyttertiden har vært høyere enn akkurat nå - godt hjulpet av, men ikke begrenset til, NRK P1 og Alltid Nyheter. Flere kommersielle kanaler øker også sin lyttertid. 

I uke 10 var gjennomsnittlig daglig lyttertid blant radiolytterne på 2 timer og 15 minutter, og i uke 12 økte dette med enda 19 minutter. Daglig gjennomsnitt for befolkningen generelt øker tilsvarende, fra 84 minutter i uke 10, til 86 minutter i uke 11, og deretter med ytterligere 1 minutt uke for uke. Dette kan vitne om at nordmenn bruker radio både som informasjons- og nyhetskilde om koronaviruset, og ikke minst som selskap i en utfordrende tid. Tallene er enda tydeligere for personer som bor alene, mens større husstander kanskje ikke opplever samme behov.   

En fersk Nielsen-måling (22.-23. mars, 1000 webintervjuer 18+) viser samme tendenser som norske tall. Her oppgir 83 prosent av amerikanere at de lytter like mye, eller mer, til radio under koronakrisen enn de gjorde tidligere. I samme undersøkelse sier også 60 prosent av de spurte at radio spiller en vesentlig rolle som pålitelig informasjonskilde om covid-19. 44 prosent av respondentene mener at å lytte på radio får dem til å føle seg mindre alene.

Nielsens audiomåling i Norge kombinerer lyttersesjoner med oppholdssted, altså om lyttingen skjedde hjemme, i bilen, i fritidsbolig eller utenfor huset forøvrig. Dette kan vi gjøre ved hjelp av avanserte algoritmer bygget med utgangspunkt i bevegelsessensoren i hver enkelt PPM, samt ved hjelp av nettvarder som våre panelister installerer hjemme og i fritidsbolig. 

Lyttertiden hjemme øker altså betydelig, mens lyttertiden i bil og utenfor hjemmet generelt synker. Dette kan vitne om at vi i stor grad har vært lydhøre for myndighetens regler og gjentatte oppfordringer om å bli hjemme. Som en liten kuriositet kan vi likevel ta med at Nielsen lørdag 15. mars registrerte rekordhøye lyttenivåer (dekning og rating) i fritidsbolig, dagen etter at helseminister Bent Høie innstendig hadde bedt oss om å la være å dra. I dagene etter sank riktignok (heldigvis) hyttelyttingen ned på normalt nivå, ettersom vi lydig trakk ned fra fjellet og atter inntok våre respektive hjemlige trakter.