Schibsteds konsernsjef Kristin Skogen Lund møter utfordringer fra flere hold, ikke minst fra annonsemarkedet. De digitale annonseinntektene falt med 10 prosent i andre kvartal sammenlignet med samme kvartal i fjor. Ikke minst går Schibsted på en smell med Aftonbladet i Sverige, som taper stort på at bettingaktører holder igjen reklameinvesteringene som følge av en innstramming i loven.

Aftonbladet hadde en omsetningsnedgang på 15 prosent til 367 millioner kroner, og et driftsresultat på 27 millioner kroner, som er 48 prosent mindre enn i samme kvartal i fjor.

- Kom dette overraskende på dere?

- Nei, det er regulatoriske endringer i spillindustrien som forårsaker det. Det var sånn sett ikke en overraskelse. Aftonbladet har forholdsvis stor eksponering overfor dette segmentet, så sånn sett er det en påminnelse om at vi bør restrukturere annonseporteføljen.

- Men burde man ha begynt med det litt tidligere?

- Jeg vil ikke felle noen dom over det. Markedene ser litt annerledes ut i Norge og Sverige. I Sverige har dette vært en stor del av reklamemarkedet og da er det ikke unaturlig at Aftonbladet som det største nettstedet har hatt en stor andel av det. Det som skjer nå er at vi vil forsere arbeidet med å restrukturere dette.

Les mer: Schibsted krysser milliarden for første gang, men mindre betting og forbrukslån bremser festen

Jobber med annonseproduktene
Samtidig fortsetter Schibsted å jobbe med annonseproduktene sine.

- Vi har en veldig profesjonell annonseorganisasjon som hele tiden jobber med å ha et godt produkt. De jobber med å dokumentere reach, få en valuta for nettannonsering som på tv, og profesjonalisere arbeidet ut mot kundene, sier Skogen Lund.

Trenden i annonsemarkedet er ikke den samme i hele konsernet. VG opplever annonsevekst etter et tøft førstekvartal.

- Jaggu ikke dårlig
Dagens største gladsak for nyhetsmediene er likevel at de digitale abonnementsinntektene fortsetter å øke. I andre kvartal var veksten på 22 prosent.

Også på papir har Schibsted vekst.

- Ja, faktisk, vi hadde en liten vekst på papirabonnement, og det er jaggu ikke dårlig, humrer Schibsted-sjefen.

- Jeg må bare understreke at det regionavisene gjør er fantastisk bra, det er veldig imponerende, sier hun.

Schibsteds abonnementsaviser - som består av Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Svenska Dagbladet - økte de digitale abonnementsinntektene med 13 prosent. Samtidig hadde de en ARPU-vekst (gjennomsnittlig omsetning per bruker) på 19 prosent.

Dette er et tall som har blitt enda viktigere for Schibsted.

- Fra å ha hatt et veldig volumfokus, er det riktig å si at vi vrir mer mot et verdifokus. Vi vil bli mer relevant for abonnentene våre på stadig flere områder, tilby dem flere tjenester og få en enda større relasjon med dem.

Henter mer fra færre
I kvartalspresentasjonen viste Schibsted til at nesten 20 prosent av abonnentene på Aftonbladet Plus, som er den svenske avisens svar på VG+, forsvant etter at de tok av en fotball-VM-kampanje i fjor. Likevel øker de digitale abonnementsinntektene med 15 prosent, som følge av en ARPU-vekst på 24 prosent og et større fokus på lojale abonnenter.

- Aftonbladet hadde en stor greie med fotball-VM i fjor med én-kronersabonnement, så det ser veldig rart ut når man sammenligner tallene, sier Skogen Lund.

Hun vil ikke si at man skal gå bort fra slike kampanjer fremover.

- Jeg jobbet ikke her da de gjorde det i fjor. Fotball-VM var et stort arrangement, så det var sikkert en god anledning til at de gjorde det, sier hun.