Norske mediehus kommer nå med sine årsresultater på løpende bånd. For mange er det store kostnadskutt som i større eller mindre grad demmer opp for massivt inntektsfall i papiravisene. I årene 2012-2016 forsvant 2,7 milliarder kroner i annonseinntekter fra norske aviser. Digitalinntektene har vokst, men langt fra nok til å kunne kompensere papirfallet.

Førsteamanuensis Erik Wilberg ved BI er bekymret.

- Det er en skremmende utvikling som jeg har varslet om i flere år. Folk vil lese digitalt innhold, men pengene følger ikke etter. Avisene kommer til å få problemer framover, man behøver ikke å jobbe på BI for å skjønne det. Jeg tror vi nå får en ny bølge av kutt og nedbemanning i mediehusene. Det vil være nødvendig for å kunne komme seg over til en heldigital verden, sier Wilberg til Kampanje.

- Store aviser vil få trøbbel
- Hvilke aviser tror du får problemer?

- VG står trygt, men de store, kostnadskrevende region- og lokalavisene vil få trøbbel. De sliter med komplekse distribusjonsnett. Når det blir vesentlig dyrere å distribuere, så blir det alvor for disse avisene. Det som gjør meg litt optmistisk, er at mediehusene drives til å satse tungt på produktuvikling. Om det vil være tilstrekkelig, gjenstår å se. Vi får i alle en ny bølge med rasjonalisering, sier Wilberg.

Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted er forberedt på harde tak i avismarkedet.

- Jeg tror det fortsatt blir krevende tider. Selv om VG gjør det bra i det digitale annonsemarkedet, så tar jo Facebook og Google 80 prosent av det norske markedet. Det kommer til å bli tøft framover. Når vi skal etablere oss med betalingsmodeller, samtidig med at NRK legger ut mye gratisinnhold og vi må konkurrere med Google og Facebook, så blir det tøft, sier Ryssdal til Kampanje.

- Og kutt er fortsatt medisinen?

- Vi må holde et øye med kostnadsutviklingen, men det viktigste er å utvikle nye forretningsmodeller.

- Kommer ikke til å vokse like mye framover
Før helgen uttalte VG-sjef Gard Steiro til Kampanje at også VG regner med lavere digitalvekst framover etter et sterkt fjorår.

- Fjerde kvartal var veldig dårlig på papirannonser, men det er fortsatt veldig sterk digital vekst. Så skal vi være klare over at vi møter et sterkere og sterkere kvartaler fremover. Dette er det femte eller sjette kvartalet med digital vekst og det kommer ikke til å vokse like mye fremover. Jeg tror vi skal ha et realistisk syn på dette, sier Steiro.

Les også: Digitalrekord i VG: - Vi lykkes godt i annonsemarkedet

Les også: Råsterke digital-tall fra VG - overskuddet krymper for Schibsted-medier

Venter svakere marginer
De Schibsted-eide abonnementsavisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen fikk en tung avslutning på fjoråret. Inntektene falt med 13 prosent til 648 millioner kroner og på printsiden var fallet på 16 prosent.

Også digitalinntektene gikk ned. Resultatet falt med 31 millioner kroner til 40 millioner kroner i kvartalet. Det til tross for at Schibsted kuttet kostnadene med hele ti prosent i kvartalet, eller rundt 70 millioner kroner.

Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal regner med svakere marginer fra mediehusene.

- Vi har sagt at vi skal være forsiktig med å stille for tøffe marginkrav til våre mediehus framover. Det som er viktig for oss, er at mediehusene driver med utvikling av langsiktige og bærekraftige forretningsmodeller. Det er VG og Aftonbladet som er best forberedt på en overgang til en digital verden av mediehusene nå.

Ifølge den siste medieøkonomirapporten fra Medietilsynet, ble avishusenes lønnsomhet svekket fra 2015 til 2016. Selv om driftskostnadene sank med 765 millioner, gikk driftsinntektene enda mer ned - med 958 millioner kroner fra 2015 til 2016.

Avishusenes samlede driftsinntekter var på vel 11,8 milliarder kroner i 2016. Dette er en nedgang på 7,5 prosent fra 2015.

Avisene har to store inntektskilder: reklameinntekter og opplagsinntekter. I alle år har reklameinntektene vært avisenes største inntektskilde, men i 2015 var disse for første gang lavere enn opplagsinntektene. Reklameinntektene i avishusene sank med litt over én milliard kroner, eller 17,6 prosent, fra 2015 til 2016