Kulturdepartementet sender i dag en rekke forslag til endringer i kringkastingsloven på høring. Noe av det regjeringen foreslår, er å fjerne muligheten privatpersoner har til å unngå kringkastingsavgiften.

Slik loven er i dag, har det vært mulig å få en installatør til å plombere tv-apparatet, slik at man ikke får inn tv-sendinger og på den måten slippe å betale lisens. Nå mener regjeringen at denne praksisen er urimelig, ettersom man fortsatt kan bruke apparatet til å se på strømme-tv-tjenestene til NRK og andre tv-kanaler.

Forslaget innebærer at privatpersoner som allerede har plombert mottakeren også heretter vil måtte betale avgiften.

Regjeringens forslag følger opp behandlingen av stortingsmeldingen «Eit moderne og framtidsretta NRK», som ble behandlet av Stortinget i fjor.

Kan få 10-12 mill. fra NRK-ansatte
Departementet ser heller ingen grunn til at rundt 3.500 NRK-ansatte skal ha fritak for kringkastingsavgiften, og foreslår å oppheve denne adgangen. Det vil gi NRK økte inntekter i størrelsesorden 10-12 millioner kroner per år, ifølge departementets oppslag.

Leder for NRKJ, Richard Aune, er ikke umiddelbart begeistret for lovendringen.

-At ansatte i NRK får fritak for lisens er jo en ordning vi har hatt lenge. Det er meg bekjent vanlig i norsk mediebransje at man får produktet man er med og lager hver dag gratis. Jobber du som journalist i Dagens Næringsliv eller VG, så slipper du å betale for avisene. Jeg synes det er en begrunnelse som fortsatt er god. Jeg har ikke sett regjeringens forslag til ny kringkastingslov, så jeg vil se nærmere på det før jeg kommenterer det ytterligere, sier Aune til Kampanje.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen mener på sin side at det er et godt prinsipp at alle må betale.

- Jeg tenker at vi som jobber i NRK kan betale NRK-avgift på lik linje med alle andre, sier han til Kampanje.

- Er det ikke også vanlig at man får tilgang på det produktet man er med på å lage?

- Joda, men dette er en statlig avgift som alle må betale, og når alle står likt, slipper vi den diskusjonen. Det tenker jeg er det riktige prinsippet.

De foreslåtte endringene i Kringkastingsloven har ingenting med den pågående politiske prosessen med en helt ny NRK-finansiering å gjøre. Regjeringen har uttalt at en ny finansieringsmodell tidligst vil være på plass 1. januar 2019.

Gjør endringer i Kringkastingsrådet
Regjeringen foreslår samtidig å gjøre endringer i oppnevningen av Kringkastingsrådet. I dag oppnevner Kongen seks medlemmer og Stortinget åtte av medlemmene. Departementet foreslår at kringkastingsloven endres slik at Stortinget oppnevner tolv av medlemmene i Kringkastingsrådet og Kongen fire, herunder leder og nestleder.

Noe av begrunnelsen til endringen, er at det vil være enklere å sikre god balanse og mangfold i Kringkastingsrådet dersom ett og samme organ oppnevner flere av medlemmene i rådet. Den nye loven forutsetter at det ved oppnevning av medlemmer skal tilstrebes at rådet både er representativt for befolkningen og at medlemmene har kompetanse og erfaringsbakgrunn fra de områdene Kringkastingsrådet skal behandle.

Som tidligere varslet, foreslår regjeringen også at kompetansen til å forhåndsgodkjenne nye NRK-tjenester flyttes fra Kongen i statsråd til Medietilsynet.

- Det er behov for å oppdatere og forenkle regelverket som gjelder for allmennkringkasting. Nå legger vi ut på høring et forslag som vil kunne bidra til at reglene vi har er i tråd med den teknologiske og markedsmessige utviklingen og publikums forventninger til allmennkringkasterne, og håper på mange og gode svar på høringen, sier kulturminister Linda Hofstad Helleland.