Når medietoppene diskuterer, er det lett å komme i forsvarsposisjon. Da kan man også lett komme til å avvise gode ideer som fortjener en bedre skjebne. Når alle sitter i glasshus er det lett å ta mannen istedenfor ballen.

Forrige uke ble det kjent at konsernredaktør Einar Hålien i Schibsted ønsker at NRK gjør sitt innhold tilgjengelig for publisering hos andre norske medier. Forslaget ble blankt avvist av kringkastningssjef Thor Gjermund Eriksen som urealistisk og umulig.

Schibsted sitter selvsagt i glasshus. De eier VG og eier VGTV som har en god utvikling. NRK er med unntak av noen rekorduker, større enn VGTV på streaming, men VG Nett er større enn nrk.no totalt sett. VG og NRK er konkurrenter.

Nå vil de altså ha konkurrenten sitt innhold gratis. Det er lett å le vekk. Men ideen er langt bedre enn mottakelsen av den tilsier. Det er mange gode grunner til å åpne opp distribusjonen.

1. Allmennkringkasterens rolle er i endring

NRK er i transformasjon fra kringkaster til innholdsleverandør. Mens radionettet og fjernsynsnettet tidligere var en begrenset ressurs, publiseres stadig mer innhold på nettet og konsumeres når leseren vil, der leseren er. Det skaper også behov for å retenke. Hva er allmenkringkasterens rolle når den ikke lenger kringkaster?

NRKs oppdrag er tydelig definert. Men det er relativt fritt hvordan oppdraget skal løses. Kanalen skal bedrive kritisk og samfunnsnyttig journalistikk.  De skal oppfylle demokratiske mål, men også ha en sosial og en kulturell funksjon. Med andre ord lage gode nyheter, lage underholdning som samler nasjonen og sørge for en balansert samfunnsdebatt.

Alt dette skal nå ut til flest mulig. Det er derfor underlig å være motstander av tilbudet om gratis distribusjon av innholdet, som staten allerede har finansiert, på andre solide redaksjonelle plattformer enn sin egen. Det er litt oldschool.

2. NRK er pålagt å distribuere bredest mulig

En del av bestillingen til NRK er at alle kanalene skal nå ut til hele befolkningen. Det spiller ingen rolle hvordan, de skal bare ut. Og det skal ikke kreves betaling ut over lisensen. Faktisk er det presisert i bestillingen fra eierne at de skal være tilstede på og utvikle nye tjenester på ”alle viktige medieplattformer” for å nå bredest mulig ut med hele sitt tilbud. Forslaget om å la andre bruke NRKs innhold er i tråd med dette og vil hjelpe til med å oppfylle dette målet.

3. BBC er allerede i gang

BBC har allerede gått langt i denne retningen. Allerede i 2015 i strategidokumentet ”British Bold Creative” signert BBCs generaldirektør Tony Hall, sier kringkasteren at de skal gjøre alt innhold produsert av regionkontorene tilgjengelig for publisering i andre medier. Innholdet skal gjøres tilgjengelig for nedlastning sånn at nettstedene kan levere det selv, eller embedde det på sine sider. ”Deling av innhold vil sikre lisensbetalerne å få maksimal verdi av deres investering i lokaljournalistikk, men vil også levere tilleggsinnhold til nyhetsredaksjoner for å styrke deres tilbud til sitt publikum uten ekstra kostnad”, skriver BBC i rapporten.

Dette er forsterket av kulturkomiteen i House of Commons i dokumentet ”BBC White Paper and related issues»  20. Juni 2016: ”Regjeringen forventer at BBC bruker sin priviligerte posisjon til å støtte leveransen av nyheter og informasjon og forventer spesifikt å se et positivt samarbeid med den lokale nyhetssektoren.”

4. NRK støtter andre som gjør det

Her hjemme jobber Faktisk.no på samme måte, og tillater full republisering av alle artikler på alle nettsteder, og legger godt teknisk til rette for dette. Faktasjekkartiklene sendes også ut gratis til NTB sine abonnenter. Denne innovative distrbusjonsmodellen har sørget for at nettstedet på rekordtid har fått nasjonal oppmerksomhet. NRK er medeier i Faktisk og har gått inn med to millioner kroner og støtter de med en million i året fra neste år.

5. Flere lisensbetalere vil få det de betaler for

Gravejournalistikknettstedet ProPublica har under femti ansatte. Men journalistikken deres er fritt tilgjengelig for alle å publisere, og de fleste store amerikanske nettaviser, aviser og fjernsynskanaler har benyttet seg av muligheten for å publisere innholdet gratis. Det økte rekkevidden på historiene til nettstedet med nesten 29 prosent, ifølge nettstedet selv. Slagordet er Steal our Stories. Åpen lisensiering, gjerne under en Creative Commons lisens som ProPublica, vil massivt øke distribusjonen til NRK til en lav kostnad.

6. NRK gjør det på flater de kontrollerer selv

NRK ble etablert i en tid da distribusjon av informasjon var en viktig del av nasjonal identitet, og en begrenset ressurs. Debatten i det offentlige rom kontrolleres ikke lengre av en statlig kringkaster, men er spredd over et konglomerat av sosiale medier, nettaviser, blogger og kanaler.

Sjefredaktør John Arne Markussen i Dagbladet skriver i en kommentar at NRK har 60 konti på Facebook og 134.000 abonnenter på hovedkanalen sin på YouTube. På begge kanaler publiserer originalt innhold fra NRK på nettsteder utenfor NRK. Det er ikke logisk at det offentlig finansierte innholdet kan publiseres på nettsteder styrt av techselskaper i California men ikke redaktørstyrte medier i Norge. 

7. Det ville modernisert gammelt tankegods

Overgangen til DAB har vist at institusjonen henger igjen i gamle idealer om kontroll over distribusjonsmidlene. De kunne valgt en annen vei, en åpnere vei, ved å satse på åpen nettbasert distribusjon med plass til flere tjenester og leverandører. Men ulempen med nett, for NRK, er at konkurransen om lytterne er hardere, mangfoldet er rikere og distribusjonsmakten mindre. Det er gammeldags å tenke at man må kontrollere distribusjonen for å sikre kvalitet og kontroll. Tiden er inne for å dele mer, tenke åpnere, jobbe aktivt for å redusere skjevfordeling av markedsmakt og jobbe aktivt for samarbeid med andre medier.

8. Det vil modernisere forholdet til fagforeningene

Heldigvis har vi sterke fagforeninger i Norge. Men også fagforeningene trenger å fornye seg. Det ligger nærmest i en fagforenings natur å være i mot endringer, det er et skuespill med forhåndsdefinerte roller. Bedriftseier vil ha mer, ansatt sier nei. Bedriftseier punger ut, ansatt sier ja. Det er ledelsen som styrer bedriften. Derfor er det ikke et holdbart argument for å utsette omkalfatringer og nytenking at det blir vanskelig å få klubbene med på forslaget. Egmont, Aller Media og Schibsted har allerede tråkket løypa, reforhandlet tusenvis av kontrakter med frilansere, fast ansatte, fagforeninger og eksterne leverandører for å få full rett til å bruke stoffet i egne kanaler og kanaler publikasjonen samarbeider med. Dette er en forutsetning for full distribusjon på nett i dag, og en unnlatelsesynd å ikke gjøre noe med.

9. Tilliten til NRK vil øke

Vi er glade i NRK og vil statskanalen skal leve og være godt likt av folket i overskuelig fremtid. Det er en viktig og nasjonsbyggende institusjon. Men mandatet kommer ikke av seg selv, varer ikke evig og krever kontinuerlig tilpasning. NRKs posisjon er allerede kritisert for å være for sterk på nett og i mange markeder konkurrerer de hode mot hode med lokale medier eller i den lokale nyhetskampen. Det er mer sjarmerende å være raus og sterk enn bare sterk. Tilliten til NRK vil øke.

10. Vi får økt bredde i journalistikken

Mangfoldet vil øke når mindre ressurser må brukes på fellessaker. Det indirekte resultatet blir mer differensiering. Et grunnleggende problem med nettaviser i dag er at svært mye ressurser bindes opp i fellessaker som i liten grad skiller seg fra hverandre. Fulldistribuering av NRKs innhold på andre nettaviser vil fylle opp mye av fellessakene. Ressurser blir frigitt til spesialisert journalistikk, graving, alternative vinkler, bredde.

11. Vi gjør det i andre bransjer

Kulturen for å dele og gi det videre blomstrer på nett. Svært mye innovasjon i mediehusene skjer ved hjelp av åpen kildekode, åpne datasett og åpne designprinsipper. NRK deler allerede noe åpen kildekode med andre. Meteorologisk Institutt og Statens Kartverk tok tidligere svært godt betalt for sitt innhold, nå er begge deler gratis tilgjengelig for publisering hos andre. Det er på tide å følge etter.

Denne kommentaren ble først publisert på Sol.no.