Tom Thoresen overtok som leder for Statens medieforvaltning i 2002 etter Ivar Andenæ og var den første direktøren for Medietilsynet, som formelt ble opprettet fra 1. januar 2005. 

Denne uken publiserer han siste årsrapport for tilsynet som skal jobbe for at «alle skal ha tilgang til et variert fjernsyns- og radiotilbud og en bred flora av ulike aviser over heile landet.»

Nå tror han medieutviklingen også vil endre tilsynet i tiden som kommer.

- Det at store deler av den offentlige samtalen går andre steder enn i de tradisjonelle redaktørstyrte medier, det kan være sosiale medier og problematikken rundt fake new, det er slike ting som kommer til å endre Medietilsynet, sier han.,

Til våren går Thoresen av som sjef for landets vakthund på mediefeltet. 

- Jeg har min siste dag i slutten av mai, men det om det er en ny arvtager på plass allerede da gjenstår å se, sier Thoresen.

Noe av det siste Thoresen skal gjøre før han går av vakt er å gjennomføre en undersøkelse som skal kartlegge folks holdninger til «falske nyheter».

- Vi skal i gang med spørreundersøkelse og vi skal jobbe raskt med dette. Det er en hvis politisk interesse rundt dette. Jeg håper å ha noe klart i løpet av et par uker, sier han.

Det var kulturministeren som ba om en undersøkelse som følger opp en tilsvarende svensk undersøkelse hvor det viser seg at «hver tredje svenske er usikker på sin egen evne til å oppdage falske nyheter».

- Nå skal vi se hvor landet ligger her hjemme, sier Thoresen.

- Men på områder som sosiale medier og fake news har dere ingen regler å etterprøve?

- Virkemiddelet her kan ikke være kontroll i tradisjonell forstand. Virkemiddelet må være å øke den kritiske og innsiktsfulle kompetansen blant folk, sier han.

Han tror Medietilsynet fremover vil måtte endre sin rolle å gå fra å håndtere regler til å bygge opp mediekompetanse og som deltager i kampanjer som «Bruk Hue»-kampanjen.

- Det går på å finne ut hvordan ting fungerer og informere om hvordan det virker. Arbeidet med å gjøre Medietilsynet til et mer proaktivt tilsyn og øke mediekompetansen, blir stadig viktigere. Det handler om mer utstrakt bruk av informasjon og samhandling med bransjer, aktører og brukere, sier han.

Helt slutt på ettersynet med regelverket vil det ikke bli for som Thoresen påpeker kan virkemiddelbruken bli utvidet dersom politikerne vedtar forslagene til Mediemangfoldsutvalget.

- Medietilsynet vil få en større rolle hvis politikerne vedtar det som foreslås i rapporten,, sier Thoresen.