Denne uken skrev Kampanje om sosiale medier-fenomenet «Hønehjørnet» - en hemmelig Facebook-gruppe for kvinner over 18 år. Gruppa har på kort tid fått over 45.000 medlemmer, og det legges daglig ut flere titalls poster i gruppen. De mest populære postene kan få flere undre likes og kommentarer.

Les mer her: Hun står bak Facebook-fenomenet «Hønehjørnet»

Sosiale medier-rådgiver Gisle A. Gjevestad Agledahl i NRK P3 mener det er en økende trend at debatten i sosiale medier havner bak lukkede dører.

- Ja, både Mannegruppa Ottar, Hønehjørnet og diverse feministforum vokser både i antall medlemmer og innlegg. Vi ser også at diskusjoner med offentlige meningsbærere noen ganger havner på deres lukkede profiler i stedet for i offentligheten, der de kanskje hadde hatt godt av å være, sier han til Kampanje.

- Er det et positivt utviklingstrekk?

- Absolutt ikke. Å sitte i hver sin leir og egge hverandre opp blir det ingen god debatt av. Det hjelper ikke samfunnet fremover – tvert imot. Det er skadelig for den offentlige debatten at vi gjemmer oss bak lukkede dører og diskuterer med likesinnede uten å bli utfordret på synspunkter og meninger.

- Hvorfor tror du grupper som Hønehjørnet og Mannegruppa Ottar har fått så mange medlemmer? Er kjønnsdeling en del av suksessen?

- Det har nok ikke vært rom for tankene deres i den offentlige debatten, men nå har de som ikke har opplevd å blitt hørt før funnet seg en plattform. Og det må man ta på alvor! Kanskje har norsk offentlighet også vært for lukket og ensidig

- Behagelig å slippe motstand
Nettopp det at gruppene er lukket, tror Gjevestad Agledahl er noe av nøkkelen til suksessen.

- Klart det er mer behagelig å slippe motstand og heller snakke til likesinnede som heier på alt du sier, uansett hvor dumt det måtte være. Ta Mannegruppa Ottar: Ekstreme ytringer som gjerne er rasistiske, sexistiske og homofobe slenges rundt over en lav sko. En video av de prostituerte du akkurat kjøpte i Thailand, pedofili-memes og drapstrusler mot transpersoner hadde ikke fått stå lenge i fred i et offentlig forum, men bak de lukkede dørene til Mannegruppa kan det likes og lolles av i fred.

- Er lukkede Facebook-grupper konkurrenter til norske mediehus og deres digitalsatsinger?

- Ja. Nå er det nå engang sånn at de aller fleste av oss er - helt frivillig – slukt og eid av de største plattformene, som Facebook, og da har satsingene til de norske mediehusene lite å stille opp med. Mange liker nok at gruppene ikke er redaktørstyrte også. Men det viser seg jo at det åpenbart ikke er så dumt å moderere seg noen ganger.

- Kan bli ekkokammer
Gjevestad Agledahl, som vant prisen som årets sosiale medier-rådgiver på Gullenken tidligere i år, får delvis støtte av en av prisens andre vinnere, Astrid Valen-Utvik.

- Jeg opplever det som en trend at sosiale medier i stadig økende grad brukes til debatt, både i lukkede grupper og åpent på ulike sider. Men ja, etter hvert som de sosiale plattformene vokser seg stadig større og større, og folk har mange ulike lag av venner, familie og bekjentskap som «venner» på eksempelvis Facebook, så er det nok ikke unaturlig at dialogen blir mer fragmentert over i ulike grupper, både hemmelige, lukkede og åpne, sier hun til Kampanje.

Les mer: Her er Norges råeste sosiale medier-profiler

- Er det et positivt utviklingstrekk? 

- Jeg synes absolutt at det er positivt at folk engasjerer og ytrer seg i større grad enn de kanskje har hatt anledning til tidligere. Det er jo ikke alt for mange år siden det å få et innlegg på trykk i avisen var den formen man hadde for å mene noe i en offentlig debatt, og det var jo veldig langt fra alle som benyttet seg av - eller slapp gjennom til, sier Valen-Utvik.

Hun mener likevel man må være oppmerksom på baksiden av lukkede grupper.

- Slike grupper kan fort bli ekko-kamre om man ikke er bevisst nok. Om man ekskluderer folk basert på at de har andre meninger eller ytringer enn en selv, så kan slike lukkede grupper fort få en slags «definisjonsmakt» ovenfor hvordan virkeligheten fremstilles, hvor bestemte meninger og tankesett er gjengangere. Er man derimot opptatt av at ulikheter er positivt, og heller dyrker god debattkultur mellom meningsmotstandere, så tror jeg en lukket gruppe på Facebook kan være en fin ramme for dialog og diskusjon, som kanskje også på sikt kan føre til at stadig flere tør ytre seg offentlig, også utenfor gruppen. 

- Havner i kjønnsfellen
Noen av Norges mest omtalte lukkede grupper er Hønehjørnet og Mannegruppa Ottar. Begge disse er kjønnsdelt.

- Hvorfor tror du grupper som Hønehjørnet og Mannegruppa Ottar har fått så mange medlemmer, er kjønnsdeling en del av suksessen?

- Akkurat det der har jeg faktisk tenkt litt på selv. Jeg synes vi fort havner i «kjønnsfellen», ved å snakke om at det ene kjønnet er 'ditt' og det andre er 'datt', og det tenker jeg vi må jobbe for å komme bort fra. Men når det er sagt; jeg ser ikke bort ifra at noe av disse gruppenes suksess, kan skyldes nettopp denne kjønnsdelingen. Egentlig tenker jeg vel det handler om at man i disse gruppene gjør nettopp det grupper er gode på; å begrense innholdet til å være relevant for akkurat de som er med i gruppen. Kjønn er sånn sett en enkel måte å sette en ramme på, men jeg tror det også kan ekskludere like mange som det inkluderer. 

- Tror du disse gruppene hadde hatt mindre suksess om de var åpne, og ikke lukkede?

- Det er et vanskelig spørsmål å svare entydig på, og det handler jo også mye om hva man definerer som suksess. Om man snakker om suksess basert på antall medlemmer, så tror jeg slike grupper kunne hatt vel så stor suksess, om ikke større, om de var åpne. Når det er sagt tenker nok mange at en lukket gruppe er mer «skjult» for omverdenen, og at man da kan ytre seg i litt 'friskere' ordelag der inne, enn om den hadde vært åpen. Mange er nok opptatt av hva som dukker opp om en fremtidig arbeidsgiver skulle google navnene deres, eller om familiemedlemmer skulle havne inn på en gitt gruppe.

Motvekt til kvinneblader og toppbloggere
Kvinnen bak Hønehjørnet, Katinka Nordahl, opprettet nylig en nettside med samme navn som Facebook-gruppen. Planen med denne er etter hvert å tjene penger på annonser, samt hente flere lesere også hit.   

- Vi ser for oss at etter hvert som nettsiden blir mer og mer populær er det lettere å tjene litt penger på annonser og konkurranser. En stor Facebook-gruppe er et veldig godt utgangspunkt for å nå ut til mange, men annonsering i en Facebook-gruppe er lite ideelt, sier Nordahl.

Nordahl mener Hønehjørnet er en slags motvekt til stoff som leveres av toppbloggere og kvinneblader.

Saken fortsetter etter bildet.

Katinka Nordahl opprettet den lukkede Facebook-gruppen Hønehjørnet i fjor. Nå har den 45 000 medlemmer. Foto: Privat

- Hun har helt klart truffet
Kvinneguiden-sjef Inger-Lise Kvås sier at det er ingenting i deres tall som tyder på at Facebook-gruppen stjeler lesere fra dem.

- Vi opplever dem ikke som en konkurrent. Vi ser det i hvert fall ikke på trafikktallene, sier hun til Kampanje.

Kvås er heller ikke selv medlem av Hønehjørnet, men sier at hun kan la seg imponere av størrelsen på gruppen.

- Nordahl har helt klart truffet ett eller annet hos veldig mange.

Kvinneguiden har i underkant av 300.000 unike brukere i uken på eget nettsted, og over 200.000 på debattforumet, men på Facebook har de ikke en tilsvarende posisjon. Der har nettstedet per i dag 15.000 følgere.

- Vi bruker Facebook-siden som profilbyggende for den redaksjonelle siden ti Kvinneguiden, sier hun.

- Har dere planer om å ta ut mer av debatten i sosiale medier?

- Nei, vi ønsker å ha brukerne våre inne på Kvinneguidens forum slik at det er vi som får trafikken. 



Ikke bekymret: Kvinneguiden-sjef Inger-Lise Kvås er ikke redd for at Facebook-grupper skal stjele brukere fra deres forum. Foto: Egmont.