I helgen ble det kjent at totalt 51 personer er involvert i en av norgeshistoriens største overgrepssaker. Politiets operasjon Dark Room har avdekket en rekke grove overgrep mot barn helt ned i spedbarnsalder.

Da NRK Dagsnytt omtalte saken i sine sendinger på P2 mandag morgen, fikk rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania i Oslo kaffen i halsen. Han mener NRK gikk altfor langt i beskrivelsene av overgrepene.

Han skrev dette på Facebook:

Blindheim utdyper kommentaren overfor Kampanje:

- Jeg har vel hørt på radio i 60 år og tror det er første gangen jeg fikk en reaksjon på det som ble sagt i nyhetene. NRK leste opp fra overgripernes chatblogger, hvor de fortalte om sine planer om grove, voldelige forbrytelser mot små barn. NRK må huske på at det ikke finnes noen aldersgrense for nyheter, slik det for eksempel er på kino. Noen sitter og bestemmer aldersgrensen for det som sendes i norske kinosaler, slik er det ikke med nyhetene. Da må NRK og mediene tenke seg godt om i omtalen av saker som handler om vold mot barn, sier Blindheim.

Én av dem som har kommentert Blindheims utspill på Facebook er forsvarsadvokat Brynjar Meling. Han støtter Blindheim.

«Jeg satt akkurat å tenkte på det samme. En annen ting er trenger alle å vite disse detaljene? Radio har jo den fordel - og ulempe - at den forholder seg til deg som passiv mottaker. At informasjonen er tilgjengelig for den som søker den, er noe annet», skriver han på Facebook.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Reagerer: Trond Blindheim er kritisk til detaljerte skildringer av overgrep mot barn.

- Radionyhetene står på når folk spiser frokost eller kjører bil om morgenen. Ofte er det barn til stede. Da er man ikke forberedt på nyhetsoppleserne vil servere groteske beskrivelser fra overgripernes chatblogger. Jeg synes mediene har en tendens til å fråtse i detaljer. Man behøver ikke å grave i kloakk for å finne ut at den lukter vondt. Det kan virke som massemediene har fulgt etter en trend man ser i sosiale medier, sier han.

Blindheim erkjenner at aldersgrense er vanskelig å gjennomføre i praksis.

- Nyhetene burde vente med de mest detaljerte og voldsomme nyhetene til kveldssendingene. Kanskje bør de oppdatere sine etiske kjøreregler også, slik at man ivaretar hensynet til barn på en bedre måte. Vi kan ikke ha nyheter som traumatiserer barn.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Forsvarer dekningen: - Det er viktig å dekke saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn, sier nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK.

- Et alvorlig samfunnsproblem
Nyhetsdirektør Alexandra Beverfjord i NRK understreker at nyhetssendingene i mediene er for voksne.

- Overordnet er det slik at nyheter, enten de publiseres på tv, radio eller nett, først og fremst er beregnet på et voksent publikum. Å dekke alvorlige hendelser og forbrytelser er en av oppgavene som påligger pressen. Daglig må pressen rapportere om saker og tema fra inn- og utland som ikke egner seg helt ufiltrert for små barn, sier Beverfjord til Kampanje.

Ofte omtales grove overgrepssaker der barn er involvert i mediene.

-  Det er viktig å dekke saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn. Dette er et alvorlig samfunnsproblem: Slike overgrep skjer, og de skjer i alle samfunnslag, sier NRKs nyhetsdirektør.

- Bør prioriteres i nyhetsbildet
Hun mener det ville være galt å droppe overgrepssaker fra nyhetssendingene på dagtid.

- Å legge lokk på det er ikke pressens jobb, tvert imot er dette så alvorlig at det bør prioriteres i nyhetsbildet, ikke minst for å få frem en diskusjon om hvordan samfunnet i større grad kan forhindre at dette skjer i fremtiden. En forutsetning for en slik diskusjon er bevisstgjøring.

- Må omtalen av slike saker være så detaljerte og beskrivende?

- Når det gjelder detaljnivået, er det viktig at pressen gjør en nøye vurdering av hvordan dette håndteres. NRK har i denne og i andre tilsvarende saker overordnet søkt å være varsomme med detaljene. Det er mye av det som kommer frem i slike saker som aldri blir publisert - og slik må det være. Men enkelte ganger gjør vi unntak, begrunnelsen da er gjerne at noen detaljer kan være viktig for å beskrive alvorlighetsgraden i handlingene, sier Beverfjord.

Artikkelen forsettter etter bildet.

Har rutiner og regler: - Vi har årelang og god trening i å vurdere innholdet og når på dagen vi publiserer. For oss går det et skille før og etter 21-Nyhetene, sier nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther i TV 2.

TV 2: - Har ikke fått negative reaksjoner
Nyhets- og sportsredaktør Jan Ove Årsæther i TV 2 forteller at kanalen tar hensyn til at barn kan få med seg nyhetene på dagtid.

- I tillegg til vanlige presseetiske reglene i Vær varsom-plakaten, må vi i TV 2 også holde oss til vannskilleprinsippet. Vi må altså vurdere når på døgnet vi sender de mest alvorlige bildene og opplysningene. Dette betyr at vi har årelang og god trening i å vurdere innholdet og når på dagen vi publiserer. For oss går det et skille før og etter 21-Nyhetene. Også Nyhetskanalen opererer etter dette vannskilleprinsippet, forteller han.

Han mener det ikke nødvendig å stramme inn medienes eget etiske regelverk for å beskytte barn ytterligere.

- For vår del ser vi det ikke som nødvendig å stramme inn på regelverket og vi har heller ikke fått negative reaksjoner, sier Årsæther.