Dette er manuset til Discovery-sjefen, Harald Strømme, som leste fra på innspillseminaret til Kulturdepartementet fredag formiddag. På seminaret skal medieaktørene komme med sine betraktninger rundt kommersiell allmennkringkasting etter at Åmås-utvalget for to uker siden la frem sin delrapport. 

Utgangspunktet for denne diskusjonen er et ønske om å fortsatt ha kommersiell allmennkringkasting i Norge. Det er en målsetning det er lett å ha sympati for. Men kombinasjonen av et utilbørlig tidspress og vekslende politiske motiver, har gjort den politiske prosessen uryddig.

Bakgrunnen for hastverket i denne saken er TV 2s høylytte trusler om å legge ned nyhetene, og ikke minst - flytte fra Bergen. Dette har ført til en uheldig blanding av mediepolitikk og distriktspolitikk, der Stortinget har endt opp med å be om en skreddersydd løsning for TV 2. Alt snakk om at andre skal kunne søke, er ren kosmetikk i denne diskusjonen. Såpass ærlige bør vi kunne være.

La meg sitere Arbeiderpartiets Arild Grande da avtalen på Stortinget var klar:

- Det er nødvendig å gi både NRK og TV2 forutsigbar og god økonomi. Det har Stortinget fått til gjennom denne avtalen.

På pressekonferansen i Stortinget sa Senterpartiets Marit Arnstad:

- Nå må det komme fart i arbeidet med å avklare finansieringen for NRK og TV 2.

Og SVs Bård Vegar Solhjell var ikke snauere:

- Nå er det avklart at allmennkringkastings-ideen og et sterkt NRK og et sterkt TV 2 består...

Det er med andre ord statsstøtte til TV 2, og dermed til Bergen og Media City, Stortinget egentlig har bedt om.

Lista skal ligge høyt for å få tilgang til skattebetalernes penger. Og for å kunne konkludere med at statsstøtte til TV 2 er et riktig mediepolitisk grep, må vi kunne svare et utvetydig JA på hvert av tre grunnleggende spørsmål:

1. Er problemet reelt og trusselen troverdig?

- Med andre ord; Er diagnosen riktig?

2. Vil eventuell statsstøtte løse problemet?

- Med andre ord; Er det riktig medisin?

3. Er vi sikre på at medisinen ikke har uheldige bivirkninger som gjør mer skade enn nytte?

Vi mener svaret er NEI på alle disse tre spørsmålene. Øremerket statsstøtte til TV 2 er én; feil diagnose og to; det er feil medisin. Og tre; akkurat denne medisinen står helt klart på dopinglisten.

La meg ta det punktvis:

Det er godt dokumentert i rapporten fra NHH-professorene Hans Jarle Kind og Øystein Foros, at TV 2 har store mer-inntekter på grunn av sin allmennkringkasterprofil. Jeg kan bekrefte at dette også er erfaringen fra det virkelige liv.  TV 2 kan ta ut en pris per seer, som ligger minst 20 prosenmt høyere enn oss. Det er synd for oss, men definitivt sant.

Premisset i Bjørnenak-rapporten er med andre ord feil. Likevel er det denne ene bestillingsrapporten som uforståelig nok har dannet grunnlaget for Stortingets behandling av saken.

Å skulle konkurrere med et statsstøttet TV 2 vil gjøre hverdagen enda vanskeligere for norske redaksjoner.

Det er for øvrig en utbredt misforståelse at TV 2 plutselig står i en ny situasjon akkurat nå. Det er mange år siden TV 2 har mottatt noen reell form for kompensasjon for sin allmennkringkasterrolle. Å få såkalt «markedspris» i kabelnettene - er ingen særfordel. Det ligger i selve ordet. Markedspris er det man ville ha oppnådd - uten en offentlig avtale.

Til tross for fraværet av slik støtte har TV 2 generert et overskudd på ca.2,5 milliarder kroner de ti siste årene. Det nye er altså ikke fravær av offentlig kompensasjon - det har TV 2 levd svært godt med - men dramatisk økte kostnader for sportsrettigheter og manglende tiltak på kostnadssiden - som hele resten av norske mediebransje har gjennomført.

TV 2 har bygget sin identitet og posisjon på rollen som allmennkringkaster. Og har gjennom 24 år bygget opp en av Norges aller sterkeste merkevarer. Det har vært en svært lønnsom og klok strategi. Det er ingen grunn til å frykte at TV 2 frivillig skulle velge å kaste alt dette på båten, for å bli et nytt TV3.

Diagnosen er med andre ord feil. Neste spørsmål er da nesten overflødig:

Vil medisinen virke? Nei, øremerket statsstøtte til TV 2 vil gjøre mer skade enn gavn. Støtten kan virke mot sin hensikt, konkluderer Foros og Kind i sin rapport, og skriver at det er «tvilsomt» om støtte til lineære tv-nyheter er god bruk av offentlige midler. I verste fall vil det virke både konkurransevridende og innovasjonshemmende. Det høres ikke ut som god mediepolitikk.

Er det fornuftig å gi skattepenger til det danske milliardkonsernet Egmont? I henhold til Bjørnenak-rapporten ønsker de seg mer i statsstøtte enn hele den samlede norske pressestøtten. Flere hundre millioner kroner i året, til den største aktøren i markedet, for å sementere et eksisterende mediebilde.

I en tid der den offentlige samtalen og informasjonsflyten hele tiden finner nye og innovative veier, gjør vi mediemangfoldet en bjørnetjeneste hvis vi lar en blanding av distriktspolitikk og nostalgi avgjøre norsk mediepolitikk.

En slik støtte vil være grovt konkurransevridende, og svekke mediemangfoldet ytterligere. For det første konkurrerer TV 2 med hele bredden av norske medier på nett og mobil - medier som strever med å finansiere sin journalistikk. Å skulle konkurrere med et statsstøttet TV 2 vil gjøre hverdagen enda vanskeligere for norske redaksjoner.

For det andre finnes det ikke noen måte å avgrense effekten av støtten på. Midler som frigjøres fra nyhetssatsningen vil kunne anvendes på andre områder i konsernet. Som å finansiere dyre sportsrettigheter eller øke utbyttene til Egmont. Som jeg har sagt før; Du kan ikke helle vann i et badekar, og øremerke vannet til ett hjørne av karet. Alt vannet stiger - det er ikke til å unngå.

Medisinen har med andre ord alvorlige bivirkninger, og hvis målet er å øke mediemangfoldet, er et TV 2 på anabole steroider det siste vi trenger. Trolig vil medisinen også være forbudt. ESA vil neppe akseptere øremerket støtte til én aktør i denne størrelsesorden.

Og i dette tilfellet er pakningen usedvanlig godt merket. 

Dette er manuset til Discovery-sjefen, Harald Strømme, som han vil  lese fra på innspillseminaret til Kulturdepartementet fredag formiddag. På seminaret skal medieaktørene komme med sine betraktninger rundt kommersiell allmennkringkasting etter at Åmås-utvalget for to uker siden la frem sin delrapport.